Her er en tøff helårsbåt

De store fritidsbåtverftene fornyer flåten sin i stadig høyere tempo, og Beneteau er ikke noe unntak med sin nye Barracuda-serie.

Uten egentlig å ta de helt store grepene under fenderlista har det franske verftet med sitt nye Barracudaoverbygg tryllet fram en helt ny båt, i alle fall sett med egne øyne.

Sett med nordiske briller drar nok mange likevel kjensel på klassisk finsk styrehyttebåt, hvor tradisjonelle Targa, Minor og Nord Star kan trekkes fram som fremste eksempler innen arten - med svenske Paragon hakk i hæl.

Slik sett ramler vi ikke av stolen i overraskelse over at en ny styrehyttebåt sjøsettes. Men dette overbygget er satt på et velfungerende Antares 8.80-skrog, rasjonelt videreført fra en av verftets storselgere fra Antares-serien for å holde kostnadene i sjakk.

Ny vri

For det som er den virkelig store og spennende forskjellen fra tradisjonalistene er at Barracuda 9 kommer rigget med utenbordsmotor.Med sine nesten 29 fot totalt og vel tre tonn, er dette helt nye og uvante takter i denne sjangeren, spesielt når prisen kommer på bordet. Her tas nemlig innenbordsmotor og drev ut av regnestykket.

Når ekvipasjen i tillegg kan rigges med jagerbru eller miniflybridge uten det helt store utlegget, må det likevel kunne kalles en stor nyhet for både utenbordsbrukere og båtfolk generelt. Dermed lander totalen godt under millionen, godt rigget, og med en solid motor.

Vi kan her ta en kort avstikker for å underbygge vår lille påstand: Det siste tiåret har nemlig vist en rivende utvikling med tanke på lavere forbruk hos relativt store utenbordsmotorer, hvor mye teknologi har drysset ned fra bilindustriens stadige tøffere forbruks- og utslippskrav.

Dette er noe vi har skrevet om tidligere. Dermed får vi nå også se utenbordsmotorer på mer typiske dieselkonstruksjoner.

Fin pris

Tilbake til vår rovfisk Barracuda. Formålet fra båtbyggerens side har vært å skape en skikkelig helårsbåt uten at lommeboka må støvsuges i samme slengen. Dette er ambisiøse mål, hvor mange har prøvd og feilet før. Men i mange tilfeller har denne produsenten lyktes bra, med ett lite unntak, som vi skal komme tilbake til.

Her er det lett å se for seg variert bruk året rundt som fremste egenskap. Om bord finner vi enkle, men gode overnattingsmuligheter til et par voksne og muligens noen barn i selve hytta. Et brukbart toalett finner vi under konsollen til styrbord, hvor det også har blitt plass til en liten vask.

Videre er det mange smarte stuvemuligheter dandert rundt om i cockpit/hytta og under dekk. Det er også positivt at båten er relativt godt standardutrustet, med alt fra god pulpit og ombordstigningen til solide rekkeløsninger for trygg ferd på dekk. Dermed avviker den egentlig ikke stort fra hva som er layoutstandarden i denne klassen.

Men for å forsterke allbruksimaget ute, er det lagt vekt på gode sosiale muligheter på akter- og fordekket, samtidig som grunnleggende fritidsfiskeutstyr er på plass. Dette liker vi godt. Hytta er ellers i senter og det er derfor solid passasje på begge sider.

Forut finner vi ankerspillet på testbåten, men det er nokså sikkert at tilsvarende nordiske varianter vil få denne montert akter, eller versjon «Nordic» som den heter. De to andre variantene heter for øvrig «Avantage» og «Elegance», i tillegg til at flybridge er for tilleggsutstyr å regne for alle modellene.

Kjøres med stil

Utseende- og motormessig innbyr Barracuda 9 til røff kjøring. Vi synes likevel det bør utvises normalt sjømannskap. Den vil som mange andre hurtiggående båter ikke tilgi spesielt mye om bølgene kommer inn utenom planen, som for eksempel skrått inn fra siden. Kjøremessig følger den derimot mønsteret vi kjenner fra tyngre båter med utenbordsmotor.

Den er som forventet ikke spesielt følsom for motortrim, og det kan lønne seg å være forsiktig med kraftige kurver ved maks pådrag. Hyttas trang til å legge seg mot vinden lar seg delvis utligne med å bruke trimflapsen. Videre stiller skroget med relativt moderat V-bunn og markerte chines, sistnevnte kan gjøre den noe hard i krapp småsjø.

Men dette har igjen svært mye med hvordan du bruker throttelen. For kjørt med behagelige 20 til 25 knop er dette nemlig en høyst forutsigbar og behagelig opplevelse, selv om det er litt rufsete utpå. Dette henger også sammen med at V-bunnen er trukket nokså langt forut for å få plass tl Air Step-en, som gjør den godt optimalisert for marsjfart.

Videre kan vi se at Beneteau virkelig har brukt lupen for å identifisere støykildene om bord, noe som gjør ferden ved marsjfart til en god opplevelse. Skyvet fra stille til plan er ellers av det riktig spreke slaget, om vi sammenligner med tilsvarende tretonnere med hytte. Det kan likevel virke som om de to motorene gjør planingsterskelen noe lang.

Her kan vi bare spekulere i om en singel 250 hester ville ha endret bildet, det bli i alle fall den som leveres standard her til lands.

Utsikt

Fra førerplassen babord er det upåklagelig sikt i alle retninger, med unntak av overbyggets kraftige C-stolper. Beneteau har ikke falt for fristelsen til å tone vinduene, noe som gjør eventuell nattnavigering tryggere. Instrumenteringen er lett tilgjengelig, mye takket være plotterens oppgave som både navigatør, underholdningssentral og instrumentsamling.

Stående kjøring er uproblematisk og med sidedører i hytta på begge sider er det også lett å håndtere båtene alene. Tar vi turen på øvre dekk finner vi en benk med sitteplass til fører og co-pilot.

Vinterstid er ikke dette en attraktiv plass å være om bord, men du får i alle fall en fantastisk god luftetur. Rent funksjonelt er det lite å klage på, instrumenteringen er den samme - men alle bevegelser i båten blir kraftig forsterket så pass høyt oppe.

Defroster kommer

Vi varslet en liten ulempe: Det er så langt ikke kommet på plass en løsning for å ta unna duggen som legger seg på vinduet. Dette henger sammen med at utenbordsmotorene ikke har den naturlige varmen å ta av, som vi kjenner fra innenbordsdieselen.

Dette jobbes det imidlertid på spreng med å få rettet opp i, slik at helårskonseptet blir komplett.

Air France

I tillegg har Beneteau utviklet et eget smøresystem som de har kalt Air Step. Dette bør ikke forveksles med ordinært step, som er mer vanlig på båter som opererer i områder rundt 50 knop. Dette systemet fungerer ved å dra inn luft via (vakuum)egne kanaler, for så å sende denne til akterdelen av undervannsskroget.

Dette skal i sin tur minske friksjo-nen mellom vannet og skroget, og dermed bidra til lavere forbruk. Denne fordelen kommer i stor grad fram ved marsjfart og lengre legg, men vi noterer oss likevel et beskjedent forbruk ved 25 knop på 77 liter i timen, eller vel tre liter på mila på to maskiner.

Her må vi skyte inn at vi også fikk en liten kikk bak kulissene på verftet, hvor vi fikk se Air Step-et tydelig. Her fikk vi ellers se at alt fra kabling og røropplegg var oppe i dagen for visuell inspeksjon. Vi kan som en liten digresjon slå fast at industriell fritidsbåtbygging i noen tilfeller kan virke tillitvekkende.

Alt fra rutiner for å kontrollere at alt er på plass til forståelig kabelmerking og doble slangeklemmer på skroggjennomføringer ble demonstrert.

I havna

Med dobbel motorinstallasjon blir det smør på flesk med baugthruster. Med en motor akter blir det en annen historie, her bør propell i baugen være med. Vinden tar lett tak, og med litt strøm i tillegg blir det lett lite eleganse i havna om det ikke er skyv forut.

Vi har i grunnen ikke før klappet til kai etter endt testrunde, før representantene fra verftet avslører at en Barracuda 7 allerede er i pipelinen. Som navnet indikerer vil det bli en mindre utgave av samme båt.

Denne saken ble første gang publisert 08/04 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.