Båtbyggerelva

I gullårene var det båtbyggeri på hvert eneste nes i Nidelva, og nesten på hver eneste gård i omegnen ble det høvlet og snekret, sier Eivind Nilsen (69), annen generasjons båtbygger og vår kjentmann blant vassdragets naturperler og kulturskatter.

Vår ekspedisjon har satt seg fore å studere fenomenet Nidelva på nært hold, og vi skal gjøre det standsmessig i en Nidelv 780 Sport.

Eivind hjelper oss om bord i båten, peker og forklarer. Nidelv Båtbyggeri har tilhold helt øverst i den delen av elva som er farbar. Bedriften er også én av de mest tradisjonsrike båtprodusentene langs elvebredden.

- Min far startet sitt eget båt- byggeri i 1929, og han hadde da allerede arbeidet som båtbygger i 18 år. Nå er det tredje generasjon som har overtatt, sier Eivind Nilsen, som fortsatt er å treffe på brygga.

- Vi må passe på at tradisjonen holdes i hevd. Derfor er jeg her hver dag for å overvåke produksjonen, ler pensjonisten.

Det er kort avstand mellom Nidelvs brygge og Windys produksjonsanlegg på den andre siden av elvebredden, der en håndfull vakkert skinnende båter ligger klar til å bli hentet av nye eiere. Mens Nidelv må karakteriseres som en mellomstor båtbygger, er Windy å regne som giganten i den norske båtfloraen. Et dusin modeller fra 25 til 58 fot og forhandlere i et tjuetall land borger for ambisiøse målsettinger og solid anseelse blant båt- entusiaster.

Perleraden Hisøy

Windy ble grunnlagt av Hugo Vold, og ideen til navnet hentet han fra farens fiskeskøyte som pløyde bølgene ute i Skagerrak.

Det var på fiskefeltet man fikk kunnskap om hva som skal til for å bygge sjødyktige båter.

Ved Vrengen deles elva i to løp, og vi velger å legge roret mot styrbord. På babord side skimter vi en imponerende bygning på Tangens øverste nes.

Det storslagne huset er en av mange lystgårder og praktvillaer som ble reist den gang Arendal ble regnet som en av Europas mest velstående byer.

Det var seilskutene og trelasthandelen som brakte rikdom til byen, og velholdne borgere brukte pengene på å bygge store hus og kjøpe seg staselige lystbåter.

- Min fars første kunder var skipsoffiserer som ønsket seg et lekkert fritidsfartøy. Vakre og solide båter ble høyt verdsatt av alle som var tilknyttet det maritime miljø, forklarer Eivind Nilsen.

På vår tur nedover Nidelva passerer vi først friområdene på Tangen før vi kommer til campingplassen på Hisøy, der det både er innbydende badestrand og mulighet til å kjøpe drivstoff.

Deretter passeres to broer før vi kommer inn til Skarpnes. Her veksler landskapet mellom tettbebyggelse og uberørt natur der sivet står så tett inntil elvebredden at det er vanskelig å fortøye.

Etter at vi har passert den godt skjermede båthavna på fastlandet, manøvrerer vi oss ut i øyriket der mulighetene for overnatting er mange og idyllen like upåklagelig. Deretter må vi over et lite stykke åpent hav før vi skimter båtbyggerhallen på Hasseltangen.

Lokalene og de tilhørende brygger ble opprinnelig brukt av båtprodusenten Fjordplast, men i dag er det de tre produsentene Scan, Marex og Joda som har tilhold i det store anlegget. Ytterst på Hasseltangen finner vi også et flott turområde og en svært innbydende sandstrand.

Sydneys beste båtbygger

- Blant de mange båtbyggerne som har hatt sitt tilhold ved Nidelvas bredd, er nok Lars Halvorsen mannen med den mest bemerkelsesverdige karrieren, forteller vår kjentmann i Arendal.

Lars overtok farens båtbyggeri på begynnelsen av 1900-tallet og dro deretter til USA for å videreutvikle ferdighetene. Under første verdenskrig hadde han 35 mann i arbeid ved slippen i Arendal. Noen år senere bygget han båter i Sør-Afrika før han i 1925 endelig slo seg til ro i Australia.

Sammen med sine fem sønner bygget han opp en virksomhet som etter få år får ry på seg for å være Sydneys beste båtbyggeri.

På begynnelsen av 1960-tallet ønsker australske seilere å fravriste Amerikanerne hegemoniet i America's Cup, og Halvorsen Boats Ltd. fikk det prestisjefulle oppdraget å designe og bygge seilbåten.

Båtbyggeriet som ble etablert i Arendal i 1887 produserer i dag også båter i Asia og er antakelig det eneste verftet i verden som gjennom fem generasjoner har bygd lystbåter på fem kontinenter.

- Lars Halvorsen kom fra Helle, helt øverst i Nidelva, og det er så langt du kan komme opp i Nidelva med båt.

Arendalssjekta

Elva har sitt utspring i Telemark, og den gang man drev med tømmer- fløting i elva, var fossen ved Helle det siste hinderet i Nidelva, forklarer Eivind Nilsen.

Om vinteren ble det kuttet plank og høvlet bord, og når farkostene skulle selges, ble de fraktet ned til oppkjøpere i Arendal.

Mindre robåter ble levert med løs tofte slik at de kunne stables i høyden. Frakteskutene med de mange småbåtene om bord gikk i hovedsak til Oslo, men også vestlendinger visste å sette pris på båtene.

Da motorer ble et vanlig innslag i småbåtflåten, seilte Arendalssjekta opp som en favoritt. Den anslagsvis 20 - 25 fots store båten er en såkalt spissgatter - spiss i begge ender - og ble levert med rommelige benker og skjermer med innmontert glass.

Tre løp

Fra hovedleia er det er tre ulike innløp til Nidelva: Den vestlige på innsiden av Hasseltangen, den midtre inngangen, og i tillegg er det mulig å velge "byruta" mellom Tyholmen og Hisøy.

Vi går inn igjen i Nidelva i det midtre løpet - omtrent midtveis mellom vestre inngang og Galtesund. Passasjen er ikke helt enkel å finne, så vi følger i kjølvannet av noen andre båter.

Straks vi har rundet ytterste odde, er vi skjermet fra den friske brisen som herjer i leia. Igjen tiltrekkes vi av områdets sjarm og opplever veksling mellom uberørte naturperler, én og annen hytte og mer tettbebygde områdene nærmere byen.

Selv om Arendal kanskje har den største båttettheten i landet, har vi aldri vansker med å finne ankringsplass. Lokalkjente anbefaler området mellom Utnes og Gjervolløy som et av de gode stedene for landligge.

Siste etappe inn til Arendal går langs Hisøya der både trebåtbygger Dannevig og plastbåtprodusenten Inter holder hus. Etter at broen er passert, skimter vi Arendals gamle rådhus og den innbydende gjestehavna som er anlagt i forkant av den staselige bygningen.

- Visste du at dette er én av Norges største trebygninger, spør en hyggelig eldre mann som vi treffer på brygga.

- Det gamle rådhuset sto ferdig i 1815 og er bygd av solid tømmer som er fløtet ned Nidelva. Én gang var vi regnet for å være kanskje Norges største seilskuteby. I dag er vi såre fornøyd med å være landets fremste båtbyggerby.

Denne saken ble første gang publisert 21/06 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.