Foreningen Sveriges og Norges kanaler

Foreningen Sveriges og Norges kanaler ble stiftet i 2005, 100 år etter unionsoppløsningen. Medlemmene består av Sveriges 11 og Norges to kanaler, og foreningen har som formål å fremme kanalenes interesser med tanke på vedlikehold, kulturarv, miljøsatsing, markedsføring, turisme og teknisk samarbeid. Les mer om foreningen på www.sverigesochnorgeskanaler.com

Kanalene i Skandinavia har en lang og stolt historie. De ble bygget for å støtte industritransport i en tid da infrastruktur som tog og vei ikke strekte til. I dag er kanalene i all hovedsak kulturinstitusjoner og populære reisemål - historiske byggverk som representerer flere århundrer med teknologisk utvikling.

Selv om kanaler og slusesystemer vekker stor interesse også i dag, sliter samtlige med én stor utfordring: Kompetansebevaring. Kanalselskapene er helt avhengige av personell med teknisk kompetanse og kunnskap om tradisjonell bygging og vedlikehold av sluser, bygg og infrastruktur. Denne kompetansen har gått fra person til person igjennom generasjoner, på lik linje med annen tradisjonsrik byggeteknikk. Nå er denne kunnskapslinjen i ferd med å brytes, mener professor i kulturgeografi og spesialist i vannforvaltning ved Linköpings universitet i Sverige, Reinhold Castensson.

- Det finnes over 400 år gamle sluser i Skandinavia, viktig kulturarv som krever at denne kunnskapsoverføringen skjer. Erfaring og kunnskap om byggemetoder og vedlikehold overlapper ikke på skolebenken - man må delta i arbeidet for å lære. Når dette ikke skjer i tilstrekkelig grad i dag, må myndighetene på banen for å hindre tap av kulturskatter, mener Castensson.

=

KANALBYGGER: Dersom vi skal kunne følge den planlagte fredningsplanen for deler av kanalen fra 2014, må vi kunne utdanne arvtagere som forstår de gamle byggemetodene, forteller Svein Arntsen.

Utilstrekkelig fagutdanning

Daglig leder i Telemarkskanalen FKF, Svein Arntsen, har ansvaret for vedlikeholdet av 20 slusekammer og over 60 bygninger langs Norges lengste kanal, som ble åpnet i 1861. Nå ønsker Arntsen - i likhet med de andre medlemmene i Foreningen Sveriges og Norges kanaler - å sette fokus på den negative utviklingen.

- Vi risikerer å sitte igjen uten håndverkere med kunnskap om relevant trearbeid, sveising og smievirksomhet. Entusiaster finnes det mange av, men ikke de som skal gjøre jobben, sier Benny Ruus.

- Utfordringene er ikke bare av økonomisk art, det handler også om fleksibilitet i dagens fagutdanning. Vi sliter med å opprette lærlingplasser fordi vi ikke kan tilby flerårige håndverkerkurs. Dersom vi skal kunne følge den planlagte fredningsplanen for deler av kanalen fra 2014, må vi kunne utdanne arvtagere som forstår de gamle byggemetodene, forteller Svein Arntsen.

=

ARV: ¿ Det finnes over 400 år gamle sluser i Skandinavia, viktig kulturarv som krever at denne kunnskapsoverføringen skjer snart, forklarer Reinhold Castensson.

40 år ved slusene

Birger Bergland er en av få med byggeteknisk ekspertise på vedlikehold av kanaler. Bergland har jobbet i Telemarkskanalen i 40 år, og kjenner viktigheten av å følge tradisjonsrik byggekunst. For tiden jobber han med utbyttingen av en flomport fra 1888.

- Jeg lærte alt om kanalen av gamlekara på 1970-tallet, da vannveien var i ferd med å fases ut som transportalternativ. De tradisjonsrike byggemetodene har ikke bare historisk verdi, det er faktisk mindre ressurskrevende å gjøre vedlikehold på gamlemåten fordi den har vært utprøvd i generasjoner. Det er et stort tap om vi ikke får videreført denne kunnskapen, avslutter Birger Bergland.

=

LÆRING: Erfaring og kunnskap om byggemetoder og vedlikehold overlapper ikke på skolebenken ¿ man må delta i arbeidet for å lære.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!