Hatholmen fyr

Hathomen Fyr: Lun idyll

Blomsterprakt og frukttrær, lun havn og praktfull utsikt. Den sjarmerende ferieidyllen Hatholmen ved Mandal innbyr til landligge og late dager. Men det var bare så vidt fyrstasjonen ble berget.

Pluss ikon
Foto: Ukjent
Sist oppdatert

- Vi fikk overbevist myndighetene om at fyrstasjonen ikke måtte selges på det åpne marked, men i stedet være tilgjengelig for båtfolket. Heldigvis ble vi lyttet til, og dermed fikk vi overta bygningene på Hatholmen, forklarer Mimmi Pedersen Dyrstad, primus motor i det lokale kystlaget.

Den lille fyrstasjonen ved innseilinga til Mandal karakteriseres som et innseilingsfyr, og når du reiser inn mot byen, er sammenhengen mellom fyrlyktene ganske så åpenbar: Ytterst i havgapet troner kystfyret Ryvingen med sitt majestetiske tårn. Deretter guider lysstrålen på Hatholmen deg videre den neste sjarmøretappen, før den siste lykta på fastlandet viser vei til sivilisasjon og en trygg havn. Slik har det fungert helt siden legendariske fyrdirektør Carl Frederik Diriks satte inn støtet og fikk bygd opp en sammenhengende rekke med fyrtårn langs norskekysten. Mandal var intet unntak i så måte, og i 1867 ble lyset i lyktene slått på for første gang. Siden den gang er mye blitt forandret. Lysene på puben ved utløpet av Mandalselva har nå flere watts lysstyrke enn lykta på Sjøsanden, og da fyrstasjonene ute i skjærgården ble fraflyttet, kunne båtfolket få overta herlighetene.

Hatholmen - mellomstasjonen - er målet for vår reise, og sammen med våre to guider søker vi inn i den lune vågen på vestsiden av fyret.

- Det er jo litt morsomt at vi år om annet får besøk av en gjeng engelske seilere som legger seg til her én uke eller mer. De synes at det er så trivelig her at de har Hatholmen som mål for sine skuteregattaer, forteller Kjell Lorentsen, også han engasjert i kystlagets arbeid.

Havnebasseng med seng

- Fyrstasjonene ble automatisert og avfolket i 1984, og vi fikk med oss et hundretalls entusiaster og dannet en egen venneforening som nå har fått råderett over fyrstasjonen, forklarer Dyrstad.

Som motytelse har den glade gjengen påtatt seg arbeidet med å vedlikeholde bryggeanlegg og fyrstasjon. Og det er ingen liten oppgave, for når vær og vind herjer, kan det gå hardt ut over både bygninger og brygge.

- Søren også, nå er det igjen blitt skader på brygga, sier Dyrstad. Straks vi har fortøyd, er hun i gang med å inspisere stormens herjinger. Et par av bordene i brygga er regelrett røsket av, men heldigvis er naustet og handikaptoalettet intakte. Egentlig er Hatholmen et "snilt" fyr; det ligger skjermet for de verste stormene, og det er bare når vinden kommer sørfra, at det er ubehagelig å oppholde seg i havna.

- Fjellveggen på naboøya skjermer mot vestavinden, og på de fleste sommerdager er det trygt å ligge her, sier Lorentsen.

Idealismen og dugnadsånden som preger stedet gjør det til en rimelig fornøyelse å besøke Hatholmen. Båten fortøyer du gratis, og for en hundrelapp får du leie seng på en fyrstasjon som attpåtil er betjent av eget vertskap i sommersesongen.

- Det er enkle forhold, med vann fra sisterne og strøm fra aggregat, men vi har et trivelig miljø og en flott danseplass på brygga, forklarer de to.

Grønn glede og godt leselys

For å komme opp til selve fyrstasjonen må vi følge en liten vei som smyger seg langs svabergene. Helt på toppen av fjellet er det en fantastisk utsikt til den omkringliggende skjærgården som er overstrødd med holmer og øyer. Inne på fastlandet ser vi Sjøsanden med sin langstrakte badestrand og Mandalselva som bukter seg gjennom den trivelige sørlandsbyen.

Vi går videre langs stien og kommer ned i en kløft med en møysommelig anlagt terrassehage. Her er det plantet både akeleie, syriner og fioler. Om våren spirer liljer og krokus, på forsommeren formelig eksploderer frukttrærne i fyrvokterens hage, og på slutten av sesongen kan eplene høstes inn. Langs kanten av fjellet går det en trapp opp til den øverste plattingen, der et sjenerøst gjerde verner mot lumske vinder. Anlegget består for øvrig av fyrvokterbolig, fjøs og et lite hønsehus, og med unntak av strømkablene og en glorete voksduk, er det lite som er endret det siste hundreåret.

- Hatholmen fyrstasjon ble bygd for å huse én familie, og vi er opptatt av at det ikke tukles for mye med de gamle bygningene. Du skal oppleve noe ekte og opprinnelig når du kommer hit, sier Kjell Lorentsen. Fyrlykta har en relativt moderat styrke - et såkalt fjerde ordens linseapparat - og plasseringen er svært spesiell.

- Lykta er bygd inn i hovedhuset. Det gjorde at fyrvokteren ikke trengte å gå ut for å pusse linseapparatet og sjekke lyset, det er tilstrekkelig å åpne en liten glugge i stua. En slik ordning var absolutt nødvendig når én mann skulle ha ansvar for døgnkontinuerlig drift av lykta, forklarer Lorentsen. I noen etterlatte papirer er det funnet en søknad fra 1914 der fyrvokter Jørgen Rostrup ber om tillatelse til å gå i land et par dager for å ordne noen privat gjøremål. Det er meningen at kona skal passe lykta mens han er borte.

- Fyrdirektøren trodde tydeligvis ikke at en kvinne kunne hamle opp med teknikken og derfor var det et krav at fyrvokterens sønn også var igjen på øya, beretter Mimmi Pedersen Dyrstad.

For ordens skyld - et besøk på fyrstasjonen gir deg ingen vonde og ubehagelige opplevelser, men bidrar utelukkende til å bevare sinnets munterhet. Sett fra sjøen kan profilen av Hatholmen minne om en hatt, og det er også forklaringen på hvordan øya fikk sitt navn.

Hatholmen fyrstasjon

Opprettet: 1867
Status: Automatisert og avfolket 1984
Funksjon: Innseilingsfyr
Beliggenhet: Mandal kommune, Vest-Agder
Breddegrad: 58°00,205
Lengdegrad: 007°26,96
www.fyr.no

Sjekklisten
Fortøyningsmulighet: Middels
Havnedybde: God
Tilgang til ferskvann: Dårlig
Overnatting/rom til leie: God
Butikk/servering: Dårlig
Mobildekning: God
Tilgjengelighet fra hovedleia: God

Denne saken ble første gang publisert 21/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også