Klikk på båttur

Fulle havner og dårlig feste

Å få plass i en svensk gjestehavn er ikke bare-bare.

Pluss ikon
I Newport i Smögen var det masse plass - for båter på inntil 30 fot...
I Newport i Smögen var det masse plass - for båter på inntil 30 fot...
Sist oppdatert

Det er mye pent å si om Bénéteau Monte Carlo 37 Open som langtursbåt, men på et sted har franskmennene bommet: Det er bare ett 12V-uttak om bord, men masse 220V-kontakter. Så når vi skal lade armadaen av mobiltelefoner, PC'er og kameraer, og mannskapet skal føne panneluggen, er landstrøm en nødvendighet.

Derfor var oppdraget på turen nordover fra Lysekil klar: Finn plass i en gjestehavn. Hvorfor ikke heller be meg om å robbe Norges Bank? Vi kretser i Kungshamn, vi kjører nesten for spøk innom Smögen, og finner til vår overraskelse masse ledige plasser - for båter mellom 25 og 30 fot. I avdelingen for båter over 30 fot, er det selvfølgelig smekkfullt. Neste stopp Fjällbacka, hvor det lyser fullt hus på lang avstand. Siste mulighet for dagen er Grebbestad, som viser seg å være enda mer fylt til randen enn de øvrige.

Altså går vi strømrasjonerings aften i møte. Ikke for båtens systemer, for servicebatteriet viser seg å holde mål til normal bruk, og varmtvannet holder seg helt til neste morgen. Men denne edle journalist skriver fort nå, med bare 40 % batterikapasitet igjen på PC'en, og den skal holde til bilderedigering og bildeoverføring til redaksjonen via en ICE-router som er tyvkoblet til servicebatteriet.

Ingen plasser i gjestehavnen i Fjällbacka.
Ingen plasser i gjestehavnen i Fjällbacka.

Nysgjerrige blikk

Om ikke annet, er kretsing mens man venter på gjestehavnplass en artig sosialantropologisk sport. Det er et enkelt, svarthvitt fotografi som trer fram: Nøysomme, fornuftige svensker og dansker på tur i sine velbrukte seilbåter. Utagerende, oppmerksomhetssøkende nordmenn på tur i 40- til 60-fots glassfiberpalass. Vi havner midt i mellom, med vår masseproduserte Bénéteau som har gjort seg kjent på seilbåter, og som nå baner seg vei blant motorbåtene. Ikke helt akseptert i noen leire - vi får nysgjerrige blikk fra seilbåtfolket, men aldri noen invitasjon til å legge oss inntil. Et sted går grensen¿

Første forsøk på ny uthavnsnatt ender i nesten-katastrofe. Vi finner en lun, men ganske trang bukt. Det er en stor ulempe med den middelhavske tradisjonen med ankervinsj i baugen: Når du skal ligge med feste i land, må du inn med hekken. For ikke å utsette drevene for grunnstøtingsfare, hiver jeg først et par trosser i land og tar posen med fortøyningsbolter og hammer i hånden og svømmer i land.

I Donald-stil

Smekkfult hus i gjestehavnen i Grebbestad.
Smekkfult hus i gjestehavnen i Grebbestad.

Akkurat da jeg har gjort fast den første bolten, glipper dreggen. To store, dyre og livsviktige Volvo Penta-drev er på vei mot farlig grunt farvann, og i ren Donald Duck-stil, røsker jeg opp bolt, samler sammen tauverk og setter ny olympisk rekord i ryggsvømming med synketrosser i en hånd og blytungt boltsett i den andre.

Det holder med noen meters klaring, og under fem minutters besvergelser av ankervinsjer i baugen, finner vi en ny bukt med et hav av svaieplass. Noe som skal vise seg å være dagens kupp. Helt alene, helt vindstille og med en utsikt til havet og Bohuslänsskjærgården som jeg aldri har opplevd maken til. Kanskje det var skjebnen som ville det slik? En ledig gjestehavnplass, og denne fantastiske kvelden ville vi aldri ha opplevd. Og PC-batteriet holder fortsatt¿

Til syvende og sist er det ikke så nøye med strømbehovet når utsiken er som denne.
Til syvende og sist er det ikke så nøye med strømbehovet når utsiken er som denne.

Denne saken ble første gang publisert 31/07 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også