Bensin eller diesel?

Fem motorer, ett svar

Vi har kjørt tre bensinmotorer og to dieselmotorer i en liten turbåt. Resultatene overrasker: Den mest moderne dieselmotoren knuser all motstand.

Sist oppdatert

Vi tok utgangspunkt i en mellomstor daycruisermodell som både kan brukes til dagsturer og på overnattingsturer med to til fire personer: Sea Ray 275 Sundancer. Den måler 8,53 m i lengde, er 259 m bred og veier 3400 kilo uten motor.

Til denne testen klarte vi å finne fram båten med fem ulike motorversjoner. Tre bensin og to diesel, alle med høy interessefaktor enten du skal kjøpe ny eller brukt båt i denne klassen. Resultatene er representative for mange andre modeller i samme størrelse- og vektkategori.

Båtene er målt med GPS, gjennomstrømningsmåler og støymåler, mens akselerasjonen er målt med stoppeklokke. Båtene var tilnærmet likt lastet, slik at vektforskjeller i all hovedsak utgjøres av motor/drev-kombinasjon. Alle båtene har drev med dobbeltpropell, propelldimensjonen er den samme som er anbefalt av Sea Ray.

Motorene

Mercruiser 350 Magnum MPI
Motoren vi tester er en 2005-modell, en bensindreven V8-motor, i likhet med de andre Mercruiserne i testen. Den har flerpunkts bensininnsprøytning og stiller med 5,7-liters sylindervolum. Hvis noen synes de kjenner igjen GMs klassiske "small block" V8, så har de helt rett i det. Med Bravo 3-drev (Mercruisers "duoprop") veier den 300 hk sterke pakken 463 kg.

Mercruiser MX 6,2 MPI
Denne V8 bensinmotoren har et sylindervolum på 6,2 liter, og veier sammen med Bravo 3-drev 463 kg. Med flerpunkts bensininnsprøytning yter den 320 hk. Vårt testeksemplar er en 2006-modell.

Mercruiser 496 Magnum MPI
Nå begynner vi å snakke kraftig amerikansk metall. 496 henviser til cubic inches, og dermed er vi i "big block"- territorium. 8,1 liter sylindervolum gir 375 hk i denne 2007-modellen. Her er flerpunktsinnsprøytningen koblet sammen med Mercruisers PCM-prosessor. Den optimerer drivstofftilførselen, tenningsbank og tenningstidspunkt individuelt for hver av sylindrene. V8-motoren og Bravo 3-drevet veier 556 kilo.

Volvo Penta KAD300
Dette er en av de mest anvendte dieselmotorene i første del av dette tiåret. KAD300 var siste og kraftigste versjon av Volvo Pentas KAD-serie, og ble produsert fra 2001 til 2005. Vår motor er fra siste produksjonsår. Motoren har seks sylindre i rekke, 3,6 liter sylindervolum, fire ventiler pr. sylinder og yter 285 hk. Den er utstyrt med direkte innsprøytning, turbo og mekanisk kompressor, samt ladeluftkjøler. Dette styres av Volvos EDC (Electronic Diesel Control), som er Volvo Pentas elektronisk styrte innsprøytningssystem. Vår KAD300 er utstyrt med DP-G-drev og pakken veier 576 kilo.

Volvo Penta D6-310
Vår testmotor er fra 2007, mens D6-serien debuterte i 2003. D6-310 tilhører den nye dieselgenerasjonen, med common rail innsprøytningssystem. Motoren har seks sylindre i rekke, 5,5 liter sylindervolum, doble overliggende kamaksler, fire ventiler pr. sylinder og turbo med ladeluftkjøling. Alt dette styres av Volvo Penta EVC (Electronic Vessel Control), som er et moderne system for motorstyring og instrumenter. Motoren yter 310 hk og veier 750 kilo, inklusive drev.

Fart

Det er likt i toppen mellom Mercruiser 496 Magnum MPI og Volvo Penta D6-310. De gjør henholdsvis 37,8 og 37,5 knop. Bensinmotoren klarer ikke å utnytte sin ytelsesfordel på 375 kontra 310 hk, ei heller det faktum at den er 200 kilo lettere enn Volvo Penta-pakken.

Neste motor på fartslisten er Mercruiser MX 6,2 MPI. Den topper 34,3 knop. Både Mercruiser 350 Magnum MPI og Volvo Penta KAD300 er betydelig langsommere enn de øvrige. Mercruiseren klarer 30,1 knop, mens KAD'en gir seg på 30,5 knop.

Drivstofforbruk

Sea Ray 275 Sundancer har et skrog som trives best rundt 25 knop. Her går alle motorene mest drivstofføkonomisk, med unntak av den minste bensinmotoren, Mercruiser Magnum 350 MPI; den er snillest ved 20 knop, noe som sannsynligvis skyldes relativt lav vekt og at den anstrenger seg mer enn de andre motorene for å holde 25 knop.

Ved 25 knops fart ligger V8-bensinmotorene ganske jevnt, på mellom 2,2 og 2,3 liter pr. nautisk mil. KAD300 drar 1,85 liter, mens D6-310 nøyer seg med 1,23 liter.

Tar vi et gjennomsnitt av alle måleresultatene, ser du fort at diesel vinner en knusende seier i forbrukskampen. Da ligger Volvo D6-310 på topp med et snitt på 1,64 liter pr. nautisk mil, mens KAD300 ligger på 2 liter pr. nautisk mil. Ifølge denne beregningen bruker bensinmotorene 50-70 % mer drivstoff enn D6-310, med forbruk fra 2,43 til 2,85 liter pr. nautisk mil.

Økonomi

Ser du ene og alene på drivstoffregnskapet, blir det selvfølgelig enkelt å velge diesel. Men et slikt regnestykke blir alltid svært preget av hvordan man bruker båten, så vi har satt opp noen ulike scenarier.

Utgangspunktet er en pris for marinediesel på 8,50 kroner pr. liter og 13 kroner pr. liter for bensin. Vi har tatt gjennomsnittsforbruket pr. nautisk mil ved alle målte fartsområder, og regnet på drivstoffkostnader ved 600, 800 og 1000 nm utseilt distanse på en sesong.

600 nm utgjør røft regnet tur/retur Oslo-Kristiansand (ca. 350 nm) pluss 10 normale dagsturer i løpet av en sesong. Kortversjonen er at største forskjell i kroner og øre er mellom D6-310 og Magnum 496 på 1000 nautiske mil: Her blir forskjellen i drivstoffkostnader rundt regnet 23 000 kroner.

Minst forskjell blir det mellom KAD300 og Magnum 350 på 600 nautiske mil: 8700 kroner. Tar du snittet av alle distansene og motorene, er forskjellen ca. 15 000 kroner i dieselens favør.

Drivstofføkonomien er én ting, totalkostnaden en helt annen. Prisforskjellene mellom diesel og bensin på nye båter kan variere ganske mye. I en del tilfeller vi har studert, var forskjellen stort sett på 150 000-200 000 kroner.

Vi så også på brukte båter, og fant faktisk tre Sea Ray Sundancer 275, alle årsmodell 2005: en med D6-310, en med KAD300 og en med Magnum 350. Utropsprisene var på henholdsvis 995 000, 940 000 og 720 000 kroner. Disse har vi gjort en beregning på, der vi også har tatt med verditap og rentekostnad over tre år, i tillegg til drivstoffkostnadene.

Med rentekostnad satt til 5 % og et antatt verditap for båten med bensinmotor på 30 % over tre år, og dieselversjonene 20 %, koster det omtrent det samme å eie disse tre båtene hvis du kjører 600 nautiske mil pr. sesong. Med 800 nautiske mil, blir totalkostnaden 4000-7000 høyere for bensin, og kjører du 1000 nautiske, blir forskjellen 8000-10 000 kroner. Forsikring, service og opplag har vi sett bort fra.

Akselerasjon og støynivå

Det er ingen avgjørende forskjeller på hvordan disse motorene bringer Sea Ray'en i plan, med ett unntak: KAD300 er gjennomgående noe tregere enn de øvrige. Fra stilleligge til marsjfarten på 25 knop bruker den 15,2 sekunder. Det er 2,1 sekunder langsommere enn Magnum 350, og 3,5 sekunder langsommere enn Magnum 496 som er raskest. D6-310 gjør en bra figur; den er nest raskest til 25 knop, på 12,3 sekunder.

Volvo Penta har - med KAD-motorene og særlig de nye D6-motorene - sørget for at diesel ikke lenger er en plage for ørene. På tomgang er det relatvt likt, med en liten fordel for bensin. I 10 og 15 knop er det fortsatt ganske likt, men derfra og oppover i hastighet er det diesel som støyer minst. Spesielt stillegående er D6-motoren, men også den noe eldre KAD300 er litt snillere enn bensinmotorene. Mest støyer Magnum 350-motoren, ikke minst fordi den jobber hardere i de ulike hastighetsområdene enn de fleste andre motorene.

Vi Menn Båt mener

Med en såpass stor og tung båt som Sea Ray Sundancer 275, vil nok de aller fleste velge båten med dieselmotor. I alle fall hvis man skal bruke den som turbåt og kjøre langt sesong etter sesong. Mange steder er det dessuten bedre tilgang på diesel enn på bensin. I tillegg føler mange båteiere at det er tryggere med dieselinstallasjoner.

Vi ble overrasket over hvor mye lavere forbruk de to dieselmotorene hadde, og dette bør ha betydning både for lommeboka og miljøet. Men dersom du ikke kjører så langt hver sesong, kan det nok være fornuftig å regne på om den høyere prisen på båt med dieselmotor vil svare seg.

I denne testen er det Volvo D6-310 som fremstår som den klart mest moderne motoren. Den viser at en moderne dieselkonstruksjon er like rask som mer effektsterke bensinmotorer, mer stillegående og ikke minst langt mer sparsom med ressursene. Kanskje ikke så veldig overraskende, når konkurrentene er amerikanske V8-motorer fra 50- og 60-tallet?

Denne saken ble første gang publisert 23/04 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også