Det finnes ikke dårlig vær...

Nå hører det riktignok til historien at man allerede hadde lansert Commuter 8, og rakk så vidt å få superbåten Commuter 11-modellen på vannet, før finanskrisen slo til for fullt og tok livet av det opprinnelige firmaet.

Det var et svart kapitel i norsk båtindustrishistorie og bråstopp i det som mange betegnet som en fremtidsrettet satsing fra Askeladden.

Like imponerende var det derfor at man overrasket stort med lanseringen av Commuter 10 RIB i det nye firmaet.

Styrehytta hadde klare fellesnevnere med overbygget på Commuter 8, men med den store forskjellen at skyvedørene i sidene var erstattet med en større skyvedør i bakveggen.

Innvendig var det også noen kjente trekk, men det meste var helt annerledes enn på 8-modellen.

Toppfart rundt 50 knop

Der er det også bråstopp i fellesnevnerne. For Commuter 10 har et langt og slankt V-bunnskrog på 24 grader og en kraftig tub eller RIB-fender rundt.

Dette så heftig ut og det ble ikke noe mindre spennende når det ble kjent at den første båten hadde to Volvo Penta D6 i motor- rommet og en toppfart på rundt 50 knop.

Før vi rakk en prøvekjøring ble neste båt lansert med twin Suzuki påhengsmotorer på 300 gamp hver og igjen 50 knops toppfart.

Sol i Bergen?!

Etter en lang biltur over fjellet skulle vi endelig få en heftig prøvekjøring av Commuter 10 RIB. Det ble to nedturer på en gang.

For det første lå ingen av båtene med twinmotorer ved brygga, men en innlånt kundebåt med en enkel D6-motor og selvsagt helt andre ytelser.

Den andre nedturen ble ironisk nok at værgudene syntes at bergenserne trengte litt sommer. Solen varmet og det var ikke en krusing på havoverflaten.

Vakkert, vakkert som bare Vestlandet kan være, men dette var ikke i nærheten av ønsket vær for en rå RIB-test!

4-punkts sikkerhetsbelter

Skuffelsen skulle snart snu, for vel ute av havna var det mer fart i Commuteren med en motor enn først antatt. D6-eren på 370 hester koblet til DP-drevet dro kjapt opp i plan og til en toppfart på 35 knop.

Det var slett ikke så ille, men med to D6 er dette for en behagelig marsjfart å regne.

En annen positiv side med singelmotoren, er selvsagt at både dieselforbruk og vedlikeholdskostnadene blir noe helt annet enn med to motorer.

En D6-pakke med drev veier rundt 800 kg og det er naturlig nok en fordel å slippe vekten av en ekstra motor.

Testbåten gikk i plan uten markant planingsterskel og føltes hele veien som harmonisk i vektbalansen. Ifølge produsenten skal riktig toppfart være 36 knop og det er respektabelt nok.

Ettersom D6-motorene tåler ganske høyt kontinuerlig turtall, er det bare å trekke ned noen hundre omdrei- ninger for en rask marsjfart.

I praksis snakker vi da om 30 - 32 knop og med en 24-graders V-bunn kan antagelig den farten holdes ganske lenge.

Akkurat det slapp vi på denne turen og av akkurat samme grunn var det ikke noe behov for å spenne på seg de 4-punkts sikkerhets beltene i racingstolene.

Justering av de fjærende stolstativene kunne vi også hoppe over. I det minste hadde vi håpet at noen større skip skulle dukke opp, men de glimret også med sitt fravær.

De eneste bølgene vi fikk, var de vi klarte å dra opp selv og det er selvsagt ikke noe å snakke om.

Litt dramatikk

Det vi derimot fikk testet, var båtens svingegenskaper. Med duopropellene sitter det som limt gjennom svingene og etter flere krappe svinger var det tid for fullt rorutslag fra toppfart.

Det ble litt skremmende, for båten la seg plutselig ekstremt mye over. Noen sekunder lurte jeg faktisk på hvor dette ville ende, men så stabiliserte den solide gummipølsa båten og dramatikken var over.

Heftige svinger klarer denne båten, men krengningen blir kraftig, og noe man må bli litt vant til. En presis og lett styring i samarbeid med duopropellene bidrar til at dette sitter selv i ekstreme svinger.

Vannjet

Commuter 10 RIB er en spesiell båt som i utgangspunktet er tiltenkt det profesjonelle markedet hvor hver enkelt båt spesialbygges etter ønskede spesifikasjoner.

I det ligger stor fleksibilitet på motorisering hvor man kan velge mellom hekkaggregat, vannjet eller råsterke påhengsmotorer. Testbåten vår er altså en mer sivilisert utgave, men likevel tilpasset eierens ønsker og behov.

På denne båten er de høyryggede racingstolene med sikkerhetsbelter beholdt og de sitter på avfjærede stativer som kan justeres etter kroppsvekten.

Riktig justert og med beltene på, kan man nok tåle tøffe etapper på temmelig humpete farvann. Og det selv over lengre tid.

God sikt

Motorinstrumentene er plassert oppe under taket og rett foran skip- peren er et ganske fullpakket instru- mentbord med integrert skjerm i siktlinjen, autopilot og diverse brytere.

Litt overraskende er det at plassen til skjermen er begrenset. Tankene går fort til det langt mer avanserte instrumentbordet man lanserte på den store Commuter 11-modellen.

Med framoverliggende frontvin- duer er sikten utmerket. Reflekser fra havoverflaten er helt borte og regn legger seg i liten grad på vinduene. I taket er en stor elektrisk takluke og sidevindene kan åpnes.

Køyeplass til fire

Foran passasjerstolen er et minipantry med vask og kokeapparat plassert under en skyvbar luke. Akter i hytta er det enkle sittebenker og et bord.

To smarte skyveputer kan vippes ned i inngangspartiet og vips har man et par ekstra sitteplasser.

Bordet kan legges ned og med mellomleggsputer blir det her en dobbeltseng på tvers. I forkabinen er det nok en dobbeltkøye og i styrbord side et kompakt toalettrom.

I praksis betyr det at båten byr på køyeplass for fire, toalett og mulighet for å lage seg litt mat om overnattingsturer står på programmet. Kjekt å ha, men dette er ikke en båt man kjøper for å dra på tur.

Commuter 10 RIB velger man om man skal ha en råtøff kjøremaskin. Og når det er poenget, skal man lete lenge etter noe som matcher. I alle fall med styrehytte og helårskomfort.

Barsk design

Med en motor er det god plass i fin tilgang til motoren. Motorkassa er et trinn høyere enn akterdekket og her kan man rigge seg til med solmadrasser eller finne brukbare sitteplasser når mer sosiale aktiviteter er aktuelt mellom tøffe transportetapper.

Rundt akterdekket er det stålrekker og det er en voksen bade- plattform akter. For å entre fordekket må man forbi hytta på de rene og ganske brede sidedekkene. Disse ligger litt over tubene og er en del av konstruksjonen for å holde disse på plass.

Fordekket er igjen litt nedsenket og her er kraftige lensere for å få eventuelt overvann ut i en fei. Solide beslag, håndrekker på hyttetaket og en kraftig pulpit er på plass.

Båten er en skikkelig tøffing både i design og utstyrsdetaljer.

Alt er plassert ut fra best mulig funksjon og betjening på dekk og inne i hytta. En utvendig styreposisjon er på plass i bakkant av hytta og kjekk å ha ved havnemanøvrering.

Denne saken ble første gang publisert 12/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.