Kostbar skjønnhet

Coronet 290 skriker etter oppmerksomhet. Det er også hensikten med denne båten, som er først ut i en ny serie med det legendariske, danske merkenavnet. Bare med unntak av enkelte italienere og noen få sveitsere, er dette en funksjonell retrolinje som få andre følger, der klassiske linjer kombinert med spesiallakkert skrog, eksklusivt interiør og påkostede detaljer skaper et tidløst image.

Samtidig er båten toppmoderne både med tanke på konstruksjon og skrogform - en kombinasjon som bare er nødt til å koste penger. I dagens marked, der nykommere i daycruisersegmentet som oftest legger seg på et moderat nivå hva gjelder båtstørrelser og priser, stikker Coronet ut som et "up-market" nisjeprodukt som med eller uten hensikt blir konkurrent til veletablerte kvalitetsbåter som Windy, Goldfish, Nordkapp, Nidelv, Ibiza og Chris-Craft.

Trumfkortet til den gjenoppståtte dansken er båtens merkenavn, som den nye eieren Tuco Yacht Værft i Fåborg håper fortsatt lever i minnene til kjøpesterke, potensielle kunder.

Les også:

Årets heteste båtnyheter

Test av påhengsmotorer

Funksjonell

Coronet 290 tilbyr ikke bare en eksklusiv stemning, men skal også være en praktisk båt i bruk. Derfor er det lagt ned en del tankekraft for å få til et interiør som fungerer fint, både på solfylte dagsturer og weekendturer. Til tross for en lengde på snaue ni meter, er likevel ikke Coronet noen typisk overnattingsbåt, dertil er plassen under dekk underprioritert. Utformingen er uansett flott, finishen under dekk utmerket, komforten i V-køya fremme er fullt brukbar, og toalettbesøket går krampefritt for de fleste under 1,90 m.

I Coronet er det ryddet plass for en diagonal "gangvei" i cockpit, noe som gjør det enkelt å ta seg helt akter til den integrerte badeplattformen. Interiøret i båten er i så måte formet etter dette. Det gir en L-formet, alcantaratrukket sofa mot babord og et fint og tilstrekkelig stort, nærmest trekantet pantry. Den keramiske koketoppen på benken fyres på diesel rett fra tanken, en smart og sikker løsning. Og med en liten vask, et kjøleskap fra Waeco og tre rommelige skuffer i tillegg, har du det du trenger.

Over motorluka har Coronet en stor solseng for to, og når du feller ned den aktre ryggstøtten i sofaen, får du en lang og fin hodepute. Med en høy nok kalesjeløsning, er dette faktisk den beste overnattingsplassen. Produsenten har heller ikke glemt å lage et rom for tauverk og utstyr nederst i solsengen.

Førerplassen er smart, med et nærmest vertikalt dashbord som gir fin oversikt over instrumentene både i sittende og stående stilling. Testbåten var utstyrt med en 8" plotter fra Garmin, men du får også inn en 10" på dashbordet. Ergonomien er upåklagelig og komforten i setene fin, men om bord i en båt til to millioner kroner forventer vi både bedre stoler og generelt mer kostbare materialer og detaljer. Et eksempel er metallbøylen ved det lille kartbordet som skal holde kartbladene fast under fart. Løsningen fungerer sikkert, men den ser for billig ut.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

To motorer?

På 1970-tallet var flotte sjøegenskaper en av Coronets sterkeste sider, og for å kunne følge opp suksessen er det en forutsetning å levere varene i sjøen. Det gjør også 290 Sport. Litt overrasket er vi over at V-bunnen bare måler 19 grader akter, for båten virker både skarp, presis og myk i sjøen. Skroget går forbausende lett i vannet, virker balansert og lettstyrt, og tåler harde rattutslag uten å spore helt av. Det gjør Coronet til en allrounder de fleste kan håndtere.

Toppfarten på 40,5 knop er akseptabel, støynivået likeså, men en standard motorisering på 2 x D3-160 fra Volvo er ikke ideelt etter vår mening. Det har vært for mye trøbbel med denne motoren til at vi ville tørre å putte to av dem ved siden av hverandre, og dessuten blir det for trangt i motorrommet til 290. Dyrere blir det også, både i innkjøp, service og forbruk. Danskene har nok middelhavslandene i tankene når de tegner en båt for to motorer, men for oss her nord er for eksempel en D4-300 et klart bedre alternativ.

Denne saken ble første gang publisert 18/03 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.