Polyetylen

Populært kalt ”mykplast”-båter. Båtene rotasjonsstøpes ved at pulver helles inn i en ovn hvor massen varmes opp. Ovnen roterer for å fordele materialet jevnt i formen.

Publisert Oppdatert

For å bygge etter denne metoden kreves investeringer i produksjonsutstyr og kostbare former. Når dette er på plass går produksjonen forholdsvis fort og uten miljøskadelige utslipp. Båtene er resirkulerbare ved at plasten kan males opp og benyttes på nytt. I og med at man må ha ovn og kostbare former, er det begrenset hvor store båter man kan "bake". En rekke andre produkter produseres med samme teknikk.

Mykplastbåtene er svært slitesterke og kan utsettes for tøffe belastninger. For å illustrere dette kan du ta en myk plastbolle og teste hva den tåler av slag og deformering. Riper og andre skader fra mekanisk slitasje fra skarpe gjenstander kan forholdsvis enkelt utbedres med egnede reparasjonssett, mens store skader er vanskeligere og neppe lønnsomt.

Det er flere produsenter i Norge og mest kjent er Pioner-båtene. De første ble produsert i 1959 og de små Pioner-jollene er et vanlig syn både på kysten og innsjøene. I dag har man modeller opp til katamaranen Maxi. Modellene på 13 og 15 fot er blant de mest solgte småbåtene. Pionermodellene bygges på lisens flere steder i verden.

Er du på jakt etter en røff og slitesterk båt, er en mykplastbåt et godt valg. I forhold til størrelsen er de ikke direkte lette. En mykplastbåt tåler en dunk i brygga eller svaberget uten synlig skade og kan ut fra dette være en utmerket startbåt. Materialet brukes også i kajakker og kanoer.

PLUSS: Tåler mye juling, resirkuler bare, ingen miljøutslipp i produksjonen, småskader kan utbedres

MINUS: Få produsenter på markedet, vel mye plastikk-følelse i innredningen, forholdsvis tunge

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag