Halvplanere og deplasementsbåter

Slik tar du det med ro på sjøen

Kunsten å beholde fart og kurs i bedagelige former, uten mast og seil, krever sin båt.

Pluss ikon
RØFF: Halvplanere er kjent for å klare seg bedre under røffere værforhold. I verste fall kan du la båten gå i sin naturlige skrogfart
RØFF: Halvplanere er kjent for å klare seg bedre under røffere værforhold. I verste fall kan du la båten gå i sin naturlige skrogfart Foto: Terje Haugen
Sist oppdatert
Foto: Geir Svardal

Sjekk testene under.

På sjøen som på landeveien finnes det folk som foretrekker å beholde fart og kurs i mer bedagelige former, uten mast og seil. Men vi skal ikke trekke denne sammenligningen for langt, da ender vi gjerne opp med å tenke på bobiler og andre bevegelseshemmede ekvipasjer. Det er nemlig ikke det som er poenget med en solid halvplaner, eller rett og slett en ren deplasementsbåt.

Det treges fysiologi

Om vi finner frem et oppslagsverk kan vi finne ut at fakta om fortrengerskroget, den langsomme båten, også kalt deplasementsbåten, ikke påvirkes særlig av litt ekstra vekt om bord. Båten tilpasser seg vannets form og følger bølgene når de blir store nok til å løfte baugen eller hekken.

Videre kan vi finne ut at jo mer vekt det er i endeskipene, desto stivere og mer stabil blir båten i lengderetningen. Den vil derfor «pendle» mindre i stampesjøen, men slå baugen gjennom bølgene fremfor å løfte seg. Blir fortrengeren for lett i endeskipene vil den følge sjøene med for livlige bevegelser.

Last så mye du vil

Fortrengeren skal yte noe motstand og ha en viss forsinkelse på bølgenes innvirkning. Derfor går ofte en slik båt bedre i sjøene når den blir lastet en del. (Lasten bør være plassert så lavt som mulig, en topptung båt vil slingre ubehagelig i sjøen. Dette gjelder særlig hyttesnekker med høyt tyngdepunkt).

Tar alle værtyper

Halvplaneren kan på sin side med sin typiske tverre akterende frigjøre seg noe fra hekkbølgens sug, som ellers holder fast på akterskipet. Med stor nok motorkraft kan båten klatre opp på sin egen baugbølge og gå fortere enn sin naturlige skrogfart.

Du kommer fortere fram, men hver nautisk mil blir vesentlig dyrere. Båten lager dessuten mye sjø. Trøsten er at jo lettere båten er, desto fortere går den. I tilegg er halvplanere kjent for å klare seg bedre i noe røffere værforhold . I verste fall kan du la båten gå i sin naturlige skrogfart, som er mest økonomisk, men da kan noen eksemplarer være vanskelige å holde på kurs.

Gode valg

Dermed kann du krysse ut "Takle sjø" og "Feriebruk" på lista. Uansett, her har vi funnet frem noen aktuelle kandidater, fra Linssen til Saga, om du har fått nok av livet i venstrefila. Her får du et passende turforslag på tampen.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2010, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også