Spørsmålet om hva som er best av twin- og singelinstallasjon, melder seg stadig vekk. Det er ikke bare et av de mest stilte spørsmålene vi får, men det er også blant de vanskeligste å svare på. Alt kommer an på båttype, bruk, hvilken motor man velger og størrelsen på motorene. For å komme litt nærmere et svar i denne saken, tok vi med oss to Delta 34 SW. Dette er båter som er laget for å leveres med enten én eller to motorer. Du kan velge en enkel Volvo Penta D6-370 eller doble D4-300-maskiner. At toppfart med 600 hester er høyere, sier seg selv. Men hva med akselerasjon, forbruk og støynivå? I tillegg kommer kostnader til service og forsikring.

Tøff testbåt

Delta 34 SW er en tøff og veldisponert salongbåt med meget gode sjøegenskaper. Den er vakuumstøpt og er forholdsvis lettdrevet sammenlignet med andre båter i denne klassen. Dette er blant annet på grunn av det steppede skroget. Den er 11 meter lang, og veier omtrent 4,5 tonn uten motorer. De to motoralternativene er begge common rail-maskiner med turbo og kompressor. D6-370 har seks sylindre, og yter som navnet hinter om 370 hester på veiva. Tørrvekten er på 770 kilo. D4-300 er derimot en firesylindret motor på 300 hester. Denne veier inn på 663 kilo per motor med drev, styring og propeller. Begge motorene er utstyrt med Volvo Pentas DuoProp-drev. Prisen på båten med de to alternativene er henholdsvis 2 450 000 og 2 850 000 kroner.

Delta 34; Volvo Penta D4 og D6=

Delta 34; 2x Volvo Penta D4 © Staffan Westerling

Slik testet vi

Vi målte fart, drivstofforbruk, lydnivå og akselerasjon ved hjelp av GPS, gjennomstrømningsmåler, støymåler samt stoppeklokke. Vær og vindforhold var tilnærmet identisk ved begge testene, og vi passet på å ha like mye av både vann og drivstoff i begge båtene. På den måten er det kun vektforskjellen på grunn av motorene som står igjen. Som nevnt i innledningen, er det ingen overraskelse at dobbeltinstallasjonen har høyere toppfart. Med de to D4-motorene oppnår vi en toppfart på 45,7 knop ved 3500 o/min, mens D6-motoren ga seg på 38,5 knop ved 3400 o/min. Det skiller altså drøye 7 knop i toppfart. Ingen overraskelser så langt, med andre ord.

Forbruk

Til tross for at det skiller hele 230 hestekrefter mellom de to motorene, er ikke forskjellen i forbruk så stor som man kanskje skulle tro. Med full gass drikker twininstallasjonen 2,47 l/nm, mens singelmotoren klarer seg med 2,03 l/nm. Det betyr at de to motorene bruker 22 prosent mer. Senker vi farten til 30 knop, blir forskjellen enda mindre: 1,93 l/nm mot 1,66 l/nm. Det er verdt å notere seg at de to D4-ene har hele 65 prosent mer kraft, men kun bruker 16 prosent mer drivstoff.

Vi regnet ut et gjennomsnittsforbruk basert på gitte hastigheter mellom 10 og 35 knop. Da kom vi fram til at D6-motoren landet på 1,73 l/nm, mens de to D4-motorene drakk 2,02 l/nm. Dette gjelder altså dersom man holder seg under 35 knop. Alle vet at man bruker alle kreftene en gang iblant. Blir forskjellen merkbart større av den grunn? Det samme regnestykket, men med hastigheter opp til toppfart på begge motorene, gir oss følgende resultat:

Singelinstallasjonen endte opp med et gjennomsnittsforbruk på 1,77 l/nm, og den doble løsningen brukte 2,09 l/nm i snitt. Går vi ut fra gjennomsnittsforbruket over, en kjørt distanse på 1000 nautiske mil per sesong og en dieselpris på 10 kr/l, er forskjellen minimal når det kommer til totaløkonomien. Drivstoffutgiftene vil da bli på 17 700 kroner for D6-motoren og 20 900 kroner for de to D4-motorene. Det betyr at det ikke skiller mer enn 3200 kroner i drivstoffutgifter per år.

Delta 34; Volvo Penta D4 og D6=

Delta 34; 1x Volvo Penta D6 © Staffan Westerling

Akselerasjon

De to D4-ene er, ikke overraskende, raskest i alle akselerasjonsmålingene. Fra 0 til 20 knop skiller det likevel ikke mer enn knappe 1,5 sekunder mellom de to alternativene. Mye av grunnen til dette er at dobbeltmontasjen har et ekstra drev som gir motstand. Hvis vi gjør den samme øvelsen opp til 30 knop, blir forskjellen med ett større. Da bruker D6-motoren 19 sekunder. De to D4-motorene klarer samme øvelsen på 13 sekunder.

Laster man i tillegg båten tungt, er dobbeltinstallasjonen helt klart å foretrekke hvis akselerasjon er viktig. Til tross for at det sitter to D4-motorer i motorrommet, støyer disse faktisk mindre enn den ene D6-motoren. Mellom 10 og 20 knop støyer singelinstallasjonen merkbart mer. Fra 25 knop og videre opp er forskjellen derimot liten. Der er det er kun noen få decibel som skiller de to alternativene.

Sjøegenskaper

På grunn av den ekstra vekten ligger båten med dobbeltinstallasjon cirka 15 centimeter lavere i vannet enn båten med D6-motor. Når man ligger stille, har ikke dette noen annen praktisk betydning enn at badeplattformen kommer nærmere vannet. I fart er derimot forskjellene forholdsvis store. Båten med D6 går lettere i sjøen, mens den med dobbeltinstallasjon virker tyngre og tryggere. Det merkes særlig når sjøen blir røff. Da har båten med to motorer en herlig balanse.

Når det kommer til manøvrering, er det ingen tvil om hvilken av løsningene som er best. De doble motorene øker fleksibiliteten, og gjør det mye lettere å legge til og manøvrere i trange havner. Hvis man legger inn revers på den ene motoren og gir gass framover med den andre, vil båten snu på femøringen. Med singelmotoren blir liknende manøvre ikke bare vanskelig. Til tider blir det rett og slett umulig - selv med baugpropell.

Delta 34; Volvo Penta D4 og D6=

Delta 34 med Volvo Penta D4 og D6 © Staffan Westerling

Totalinntrykk

Hvis vi tar en kikk på servicedelen, ser vi at det naturligvis er en god del dyrere med to motorer. Det krever mer arbeid, og dobbelt opp av alle servicedeler. I tillegg er det vanskeligere å komme til alle servicepunktene, og det blir også generelt trangt i motorrommet. Det er ikke fullt så ille at man blir nødt til å betale dobbel pris, men man må nok regne med et påslag på rundt 50 prosent for dobbeltinstallasjonen.

Vi ser altså at det er både positive og negative sider med begge løsningene. Det positive med to motorer er blant annet høyere toppfart, bedre akselerasjon, lavere støynivå, bedre manøvrerbarhet, bedre sjøegenskaper og ikke minst bedre sikkerhet. Det siste punktet er kanskje blant de viktigste grunnene til å velge to motorer. Dette gjelder spesielt dersom båten brukes langt fra land hele året. På minussiden ender vi opp med høyere drivstofforbruk (om enn bare marginalt), langt høyere innkjøpspris, dyrere forsikring og betydelig høyere servicekostnader.

I tillegg må man regne med dobbelt så mye arbeid dersom man er så uheldig å gå på grunn. Vi kan altså konkludere med at begge båtene fungerer bra, men at dobbeltinstallasjonen har flest fordeler dersom man ser bort fra prisen. Tenker man totaløkonomi, er det ingen tvil om at singelinstallasjonen er det mest fornuftige. Man ofrer en del fordeler, men man sparer til gjengjeld 400 000 kroner i innkjøp samt en god del tusenlapper til service, forsikring og drivstoff i året. De ekstra pengene kan jo kanskje brukes på noe annet, så også familien blir fornøyd med valget.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!