Maritimt skattkammer

Hun har alltid hatt marginene på sin side. Én gang var Hestmanden det eneste skipet som kom fram.

Torpedoer fra tyske ubåter senket de andre båtene, men det saktegående dampskipet lå så langt bak konvoien at det var utenfor skuddhold, forteller fartøysjefen Bernt Utne.

Hundre år etter sjøsetting er restaureringen av D/S Hestmanden sluttført og nylig ble båten døpt for tredje gang.

Første gang er ved stabelavløpning i 1911 og andre gang da det besluttes at veteranskipet skal vernes. Tredje gangen det blir døpt er da båten etter mange år i dokk omsider kommer tilbake i sitt rette element.

- Det ble en flott opplevelse med mange av de gjenlevende krigsseilere til stede. Kong Harald var til stede ved dåpen og siden champagneflaska tidligere har vært knust både mot baug og skipsside ble den denne gangen svingt opp under hekken, forklarer han.

Selv om båten har en helt spesiell plass i krigsseilernes hjerter er den tidligere skipssjefen i marinen like fascinert av Hestmandens unike maritime historie.

Fartøyet er et skattkammer for alle som har én dråpe med saltvann i blodet, og for befolkningen langs kysten er den en verdig representant for båtene som binder landet sammen.

- Selv om skipet er hundre år gammel er den utstyrt med omtrent alt det utstyret som finns i en moderne båt. Unntaket er sidepropeller og lasteport på siden av skroget. Dette er oppfinnelser som først kom et halvt århundre etter at D/S Hestmanden forlot slippen.

Utne er glad for at det meste av båtens utstyr er tatt vare på og tilbakeført til opprinnelig stand. Han er også stolt over at det er et helnorsk skip med utstyr som viser hvor langt framme vi er på maritim teknologi.

- Skuta er bygd på Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri, og den gang nøyde man seg ikke bare med å bygge skipet - maskinen ble også konstruert og satt sammen ved verftet.

Navigering i blinde

Det er foregangsmannen Richard With som på mange måter legger grunnlaget for kystrutefarten.

På slutten av 1800-tallet noterer han nøyaktig kurs og avstand mellom ulike navigeringspunkter og på den måten gjør han det mulig å føre båt uten andre hjelpemidler enn klokke, logg og kompass.

- Tidligere måtte båten gå mot havn når mørket senket seg, og i Nord-Norge ble jo omtrent hele kystrutefarten lagt ned om vinteren. With revolusjonerte vårt syn på navigering da han våget å styre båten i mørket etter en på forhånd fastlagt seilingsplan.

Fra tid til annen må han jo ha opplevd at han nærmest tar seg fram med bind for øynene, forklarer Bernt Utne.

Etter at With overtar roret i Vesterålens Dampskipsselskap blir kystruta mer attraktiv. Mannen som med rette er kalt for Hurtigrutens far vil kombinere godsfrakt og passasjertrafikk.

I 1911 blir D/S Hestmanden sjøsatt og befolkningen langs kysten gleder seg over dette. Etter datidens standard et hypermoderne skip som i tillegg til stor lastekapasitet også har plass til hundre passasjerer.

Når første verdenskrig bryter ut blir båten satt inn i den farefulle frakten av kull mellom England og Frankrike. Utallige er historiene om grunnberøringer, kollisjon i trange havner og istykkerslått inventar og utstyr.

Den største faren oppstår da et tysk luftskip - en såkalt Zeppeliner - siktet seg inn mot båten og slipper bomber fra lav høyde. Utrolig nok bommer luftskipet på målet, og mot alle odds flyter båten når krigshandlingene opphører.

- Båten var ille medtatt og det sto en granatsplint igjen i døra til bestikklugaren, men alt kunne repareres, forteller Utne.

Ny krig

Etter en nødvendig oppgradering settes Hestmanden inn i kystgodsruta mellom Oslo og Kirkenes, og når krigen kommer til Norge i 1940 er D/S Hestmanden på vei nordover.

Igjen bekreftes ryktet om at dette er et skip med marginene på sin side.

Med et nødskrik unngås britenes minelegging ved Landego, og når tyskerne bomber Narvik har båten lettet anker.

Etter et kort intermesso som transportskip for allierte tropper, drar båt og mannskap over til Storbritannia.

To av i alt fem båter i konvoien klarer overfarten og vel framme i Glasgow innrullers Hestmanden i Nortraship, gigantrederiet som administrer norske skip i krigstjeneste.

- Ved krigsutbruddet er Norge en stormakt på havet og det viktigste bidraget vi kan gi de allierte er uten tvil vår handelsflåte, sier Bernt Utne.

Før Hestmanden sendes ut i krigshavet blir den påført den grå kamuflasjefargen som karakteriserte flåten til Nor- traship. I Bristolkanalen har mannskapet en «nær døden opplevelse» da et fiendtlig fly kommer inn i så lav høyde at den river med seg akterlanterne og deler av masta.

Til alt hell går bombene av uten å gjøre nevneverdig skade.

- Senere er båten involvert i en episode med tyske stupbombefly, men også denne gangen beviser Hestmanden at den nærmest er usårbar. Mange av mannskapet om bord får også krigsmedalje som takk for sin store innsats.

Ny æra

Når Norge skal gjenoppbygges etter krigen er det stort behov for lasteskip. Mange kystsamfunn er bombet sønder og sammen, og for den utarmede befolkning er det et kjærkomment syn å se Hestmanden svinge den dampdrevne kranen med forsyninger.

- I 1946 er det åpenbart at skuta trenger en omfattende oppgradering. Det er ved denne anledning kullfyringen byttes ut med oljedrift. Etter et langt opphold i tørrdokk blir båten igjen satt inn i kystruta mellom Oslo og Kirkenes, påpeker fartøyets guide.

Ett tiår senere overtas båten av Høvdingen skipsopphogging som bruker den når slagskipet Tirpitz skal hogges. Det er nå skuta påføres en skade som kunne blitt skjebnesvanger.

- De svært tykke platene av panserstål fra det gigantiske skipet skal heises om bord. Ved en anledning mister man lasten og den tunge platen slår hull i skroget, forteller Utne.

Til alt hell er skaden mulig å reparere og myten om det usårbare fartøyet blir igjen bekreftet.

Ironisk nok er det skipsopphuggingsfirmaet som på mange måter redder Hestmanden. Etter å ha avslått et tilbud fra Norsk Sjøfartsmuseum om kun å bevare deler av den sagnomsuste farkosten blir skuta ankret opp.

Norsk Veteranskibsklubb overtar båten og senere opprettes det en stiftelse som tar ansvar for å fullføre restaureringen ved Bredalsholmen Fartøyvernsenter i Kristiansand.

Hestmandens skipper håper at stiftelsen skal få tak i midler slik at dampmaskinen igjen kan fyres opp.

- Vi ønsker å fortelle om krigsseilernes store innsats og om hvor stor betydning sjøfarten har hatt for nasjonen. Drømmen er å reise kysten rundt med slike utstillinger montert i lasterommet.

Les også:

• Denne skuta overlevde Titanic med 100 år

Denne saken ble første gang publisert 17/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.