Kystfyr

Kystfyret Dag Lindebjerg

Dag Lindebjerg er i fyr og flamme over norskekystens energiske mangfold. Men den blide bergenseren er ikke like begeistret for alt han ser.

Pluss ikon
MØTE: Vi møter Dag Lindebjerg i nærheten av der han bor på Hjellestad. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
MØTE: Vi møter Dag Lindebjerg i nærheten av der han bor på Hjellestad. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
Sist oppdatert

Krappe bølger huserer i håret til NRK Hordalands Dag Lindebjerg. Men ikke nok med det. Mannen har sjøgang også i blodet. Kyst-Norges fremste ambassadør vokste opp på strilelandet utenfor Bergen, og satt i båt lenge før han kunne forskjellen på styrbord og stuebord.

Det siste gjelder som kjent ikke alle som frekventerer våre kyststrekninger. Stadig flere kjører stadig fortere, med stadig mindre kunnskap om båt. Noe en ellers sedvanlig humørfylt kneggende Lindebjerg liker dårlig.

- I verste fall ender dette opp med tragiske ulykker. Jeg mener vi burde ha fartsgrenser som i Sverige, som mange steder har 15 knop som maksfart.

Fra naustet vi bruker som utgangspunkt for å sjekke Lindebjergs krabbeteiner, har vi utsikt til noe med potensial til å bli en ny serie fra Underholdningsavdelingen i NRK - en brygge med dieselpumpe for båtfolket. Der har mang en stresset hobbykaptein, med mer båt enn båtvett, latt kona få høre det under gjentatte forsøk på å legge til uten å involvere forsikringsselskapet.

- Jeg får frysninger av å se hvordan enkelte manøvrerer når de legger til. Problemet er at mange kjøper store båter uten å ha erfaring. På cabincruisere burde det vært krav om D5L-sertifikat, som er et sertifikat som krever erfaring med praktisk båtføring. Båtførerprøven tar du jo på nett i løpet av et par dager, og den sier ingenting om hva du kan om båt i praksis, og om hvilke holdninger du har.

Kan ikke svømme

HOBBYFISKERr: Dag Lindebjerg på vei ut for å sjekke krabbeteinene sine. Det ble en bra fangst. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
HOBBYFISKERr: Dag Lindebjerg på vei ut for å sjekke krabbeteinene sine. Det ble en bra fangst. FOTO: Egil Nordlien HM Foto

Vi møter Dag Lindebjerg i nærheten av der han bor - på Hjellestad, som har blitt Bergens svar på Holmenkollåsen de siste 10-12 årene. Fra «Indrebønaustet» - eid av Lindebjergs faste fotograf Dag Indrebø - titter vi opp på villaene til kaffekongen Herman Friele, byens søkkrike velgjører Trond Mohn og helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

Selv om Lindebjergs egen bolig har fått en gedigen verdiøkning etter at byens krøsuser begynte å bosette seg på Hjellestad, er det overhodet ikke aktuelt å selge.

- Du kan ikke sette en pris på alt. For meg er dette et flott sted å bo, med nærhet til sjøen og mange muligheter til å fiske. Eller sette krabbeteiner.

Vi blir med Lindebjerg ut i en liten Viksund skjærgårdsjeep - en av hans åtte båter - for å trekke et par av teinene han lokker med i området. Ingen av oss bruker redningsvester på den lille turen. Men de er der, under lokk. Selv bruker Lindebjerg flytekjeledress. Men den tidligere så meritterte svømmetreneren, som sågar var trener for svømmelandslaget en periode, er mer opptatt av at vi er blitt en nasjon med stadig færre svømmedyktige.

- Fokuset på redningsvest er vel og bra. Men vi må ha større fokus på å lære folk å svømme skikkelig. Det er ikke mange som kunne ha hoppet uti midtfjords her, og svømt til lands.

To teiner trekkes. Med trenet blikk avgjør Lindebjerg raskt hvilke krabber som skal leve eller dø. De minste og matfattigste slenges uti igjen, for å krabbe videre mot en uviss fremtid. De største går en grimmere skjebne i møte. Antageligvis allerede påfølgende lørdag - dagen da kollegene Lindebjerg og Indrebø gjerne koker krabbe i naustet, ledsaget av en krukke matchende hvitvin.

Prisdryss

Mange som har levd en stund, husker godt Dag Lindebjerg fra hans femten år i NRKs sportsredaksjon. Han var lenge legendariske Bjørge Lilleliens faste makker, og ble både berømt og beryktet for sin skarrende energiske måte å søke Lilleliens oppmerksomhet på.

FANGST: Vi blir med Lindebjerg ut i en liten Viksund skjærgårdsjeep - en av hans åtte båter - for å trekke et par av teinene han lokker med i området. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
FANGST: Vi blir med Lindebjerg ut i en liten Viksund skjærgårdsjeep - en av hans åtte båter - for å trekke et par av teinene han lokker med i området. FOTO: Egil Nordlien HM Foto

«Bjørgææææ!»

På den tiden bodde Lindebjerg i Bærum. Men han fikk aldri et nært forhold til Oslofjorden. Det ble liksom ikke det samme som Vestlandskysten, med sin upolerte tradisjon for at sjøen brukes til mer enn å brune hårløse kropper og se hvem som har størst båt. Ikke fordi Lindebjerg nødvendigvis må høste av havet hver gang han setter sjøbein. Neida; han er ofte på rene koseturer med sin trettifots Onsøycruiser, Lindy. Men mentaliteten er en annen i kystområder der så mange har hatt og har sjøen som arbeidsplass og matfat.

Sportsjournalisten Dag Lindebjerg fikk melkesyre på begynnelsen av 90-tallet, og flyttet vestover. Til Bergen, NRK Hordaland og en ny karriere som kystridder og sjømannsvenn. Det ble starten på en ny karriere, som flere enn beboerne langs norskekysten har satt pris på. Lindebjerg har mottatt et utall priser - rundt tyve bare de siste 2-3 årene - for sin redaksjonelle innsats for å sette kysten på flere kart enn båtsportkartene. I 2011 fikk han for eksempel Kongens Fortjenestemedalje i sølv.

- Jeg var på mottakelse i Oslo, og dette var før serien om Norskekysten hadde startet på TV. Dronning Sonja hadde stor kunnskap om mine tidligere serier, og da hun lurte på hva jeg drev med nå, svarte jeg at jeg gjør som dem - seiler fra sted til sted, og på kaiene står det folk og tar imot, flirer Lindebjerg.

Men den prisen han nok setter størst pris på, er Fyrtårnprisen, som han mottok av kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i 2010.

- Det er som regel bare organisasjoner som mottar den, så jeg må innrømme at jeg er spesielt stolt over Fyrtårnprisen, sier en ydmyk Lindebjerg.

Gråt i telefonen

Og prisene er sikkert vel fortjente. I kjølvannet etter Lindebjerg ligger en stim av maritime innslag og fornøyde kystmiljøer, og kanskje en enda større stim med steder som mener han også burde ha kastet glans over akkurat dem.

I 1992 startet programserien «Maritimen» på radio. Mange av leserne husker sikkert serien «SommerDag», der Lindebjerg gjennom 36 programmer inviterte med seg kjendiser på båttur i «Lindy». I den båthistoriske dokumentarserien «Der fartøy flyte kan» viste Lindebjerg TV-seerne gamle og nye båter som har hatt eller har stor betydning for folk og land.

NY SERIE: - Jeg har en stor drøm jeg har begynt å pusle med. En serie om Vesterhavsøyene. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
NY SERIE: - Jeg har en stor drøm jeg har begynt å pusle med. En serie om Vesterhavsøyene. FOTO: Egil Nordlien HM Foto

«Den leiken ville han sjå» handlet om de norske fiskeriene, og etter denne TV-serien fikk Lindebjerg en telefon han aldri glemmer.

- En kvinne ringte meg, og gråt i telefonen. Faren hadde vært hvalfanger, og familien hadde nærmest følt seg som kriminelle på grunn av alt det negative som var skrevet og sagt om hvalfangst.

Etter innslaget vårt, som viste hvordan hvalfangsten virkelig var, følte hun at familien igjen kunne rette ryggen. «Lys i mørket»-serien handlet selvsagt om norske fyr. Og i dag har han for ikke så lenge siden avsluttet søndagsserien «Norskekysten». Der har Lindebjerg seilt på kryss og tvers langs vår oppbrukne kyst, og tatt pulsen på livet, med fokus både på kultur og næring.

Serien hadde en høy feelgoodfaktor, noe Lindebjerg og NRK bevisst la opp til. Vakker natur, møte med interessante mennesker, sjømat og musikk var stikkordene. Som så mange andre følte vi ofte et akutt behov for å besøke steder som dukket opp på skjermen, og Lindebjerg kan da også bekrefte at mange faktisk har gjort akkurat det.

- Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra steder vi filmet, om at de nærmest har opplevd en ny tid etterpå.

- Hvilken del av vår lange kyststrekning gjorde sterkest inntrykk?

- Nordlandskysten. Folk der har en voldsom energi, og utnytter på gode måter mulighetene naturen gir dem. Naturen er jo dessuten i seg selv fantastisk. Sørlandet er dessverre skremmende dødt.

Penger til Oslo

I fjor gikk professor Iver B. Neumann ut og hevdet at det ikke fantes noe land i verden der periferiene fikk så mange penger fra hovedstaden, som i Norge. Utsagnet fikk fyr i toppetasjen til flere enn Dag Lindebjerg.

- Det er kyst-Norge som står for all eksport i dette landet. Det er kyst-Norge som finansierer nasjonen. Den har oljeindustri, energiproduksjon, oppdrettsindustri og skipsverft. Så sies det at det må bli slutt på å sende penger ut til periferien? Det er tvert mot sånn at det er periferien som sender penger til Oslo!

SILD: Vi møter Dag Lindebjerg. Her på sildefiske med Gardar. FOTO: NRK
SILD: Vi møter Dag Lindebjerg. Her på sildefiske med Gardar. FOTO: NRK

Lindebjerg har konkrete eksempler.

- Hver dag hele året sender den vesle Melkøya i Finnmark (som har et anlegg for naturgass - red.anm.) hundre millioner kroner til Oslo. Hver dag! Nyhamna på Aukra sender sytti millioner hver dag. Og sånn kan jeg fortsette. Husker dere alt oppstyret da Mongstad overskred budsjettet med seks milliarder kroner, som media døpte en mong? Ikke så mange snakker om at Mongstad bidrar med en halv milliard kroner til Norge, hver dag.D et er kunnskap om norskekysten det skorter på. Og det gjelder ikke minst folk som bor i byer østpå.

- En av de tingene jeg har villet med disse seriene fra norskekysten, er å gi mer og riktigere informasjon enn man får av negativt vinklede nyhetssendinger. Hvor mange vet for eksempel at vi i dag fisker mer sild i Norge enn vi gjorde i de store sildeperiodene på 50-tallet?

Vi tar poenget. Krøsusene som holder hus i hovedstadsregionen og jevnlig frekventerer næringslivsavisene, tabloidpressen og kjendismagasinene, kjenner vi alle. Men når Dag Lindebjerg i programmet Norskekysten legger til kaia i Austevoll, aner svært få av TV-seerne hvem det er som venter der. Navnet er Helge Møgster, han er kyst-Norges mektigste person, og god for et stort antall milliarder kroner.

Nytt program?

I skrivende stund er serien Norskekysten på hell. Vi spør Dag Lindebjerg - hva nå? Kommer det flere ramsalte TV-serier?

- Jeg har en stor drøm jeg har begynt å pusle med. En serie om Vesterhavsøyene. Delvis er disse av historisk interesse, siden Hebridene, Orknøyene, Island, Færøyene og Shetland alle en gang har vært styrt av Norge, påpeker Lindebjerg.

- Men det er også slik at mange her på Vestlandet har begynt å reise dit i fritidsbåtene sine. Og dette er fortsatt øyer der mange føler seg norske. Så jeg ser dem på sett og vis som en del av norskekysten. Og Vesterhavsøyene lever det norske kystlivet fullt ut, siden de ikke har noe alternativ.

For de 600 000 som høsten 2011 fulgte Dag Lindebjergs ferd langs kysten, praktfullt fotografert gjennom linsene til Dag Indrebø og Frode Fimland, er det bare å håpe på velvilje fra økonomiavdelingen i NRK.

FOTO: Egil Nordlien HM Foto
FOTO: Egil Nordlien HM Foto

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også