Seilbåten Nanna
Vidunderlig vakker veteran
– Med ett unntak er alt av utstyr og utrustning om bord slik det var da båten var ny, forklarer Børre Bergshaven. En ellers trivelig guttetur får ta skylden for at masta ble forkortet med fem meter.
- Velholdte klassiske seilbåter legges sjeldent ut for salg. Nannas forrige eier måtte overbevises om at jeg var den rette til å overta stafettpinnen, og for tre år siden fikk vi til en avtale som gjorde at jeg kunne få kjøpe dette fantastiske fartøyet, sier en engasjert Børre Bergshaven (40).
Han er skipskaptein av yrke og seiler av lidenskap. Da han så den klassiske meterbåten for første gang, falt han pladask for skjønnheten. Det skulle imidlertid ta litt tid før handelen gikk i orden og det var først etter en lengre samtale med Nannas daværende besitter at han fikk mønstre på som ny eier.
- Se på skrogets harmonisk linjeføring. Akterenden er like høy som baugen, og hele den 47 fot lange seilbåten er i en fantastisk balanse, forteller skipperen fra Arendal. I mellomkrigstiden var meterbåtene noe av det råeste man kunne observere på blåmyra, og når storseilet og fokka ble det heist var fartøyene et imponerende syn.
Nannas mast var 21 meter høy og de gedigne seilene gjorde båten til den reneste fartsmaskin. Havari, råte og salg til utlandet har i årenes løp gjort et dypt innhogg i bestanden av klassiske båter og i dag er det kun et drøyt tjuetalls norske meterbåter som fortsatt seiles. Selv om antallet er lite, er eierne av de gjenværende veteranfarkostene til gjengjeld svært så nøye med vedlikeholdet.
- Vi er en liten gjeng med entusiaster som seiler sammen hver eneste sommer. Båter som får god pleie kan brukes i mange år, og det er helt opp til eier å bestemme hvor lenge farkosten skal flyte, sier Børre. Da han overtok Nanna, var båten pusset opp og nærmest ferdig restaurert. Det opprinnelige teakdekket var skiftet ut og noe uoriginalt utstyr tatt bort.
- Gode seilbåter skal ha et rent og ryddig dekk der ingen unødvendige utspring kommer i veien for mannskap eller seilføring. Min båt hadde fått ettermontert et dekkshus over nedgangen til salongen Nå er dette fjernet og båten har fått tilbake det opprinnelige flushdekket.
Les også: Sun Odyssey 409 - Rimelig og fin seilbåt fra Jeanneau
Legendarisk båtkonstruktør
Det er Jac M. Iversen som har konstruert Nanna. I mellomkrigstiden ble han regnet for å være én av Skandinavias fremste formgivere. Selv om nordmannen er lite kjent i hjemlandet, er han desto mer berømt i vårt naboland. Tidlig i karrieren flyttet han til Stockholm hvor han opparbeidet seg et ry som en fremragende yachtkonstruktør. Iversen har tegnet over tusen fartøy, men Nanna er én av de få norske seilbåtene som bærer hans signatur. Den kravellbygde båten ble sjøsatt i Risør i 1939.
- Skroget er gjort i furu med spant i eik. Dekk og alt av innredning er laget i edle tresorter som teak og mahogni, forklarer dagens eier. En liten dieselmotor på 30 hestekrefter sørger for fremdriften, og det var da motoren skulle monteres man oppdaget hvor elegant undervannsskroget var konstruert:
Roret er hengslet slik at det nærmest går i ett med kjølen, og selv om denne veltilpassede formen gir gode seileregenskaper, er det i slike tilfeller en utfordring å få på plass aksling. Enten må man kutte vekk et stort stykke av roret for å gi plass til propellen, eller så er alternativet å plassere propellakslingen langt ute på babord side av skroget. Det siste alternativet ble valgt, men heller ikke denne løsningen er helt problemfri:
- Forover går det noenlunde greit å manøvrere båten med den sidemonterte motoren. Det er adskillig vanskeligere å bakke Nanna og i slike tilfeller har jeg nesten ikke kontroll på roret.
Nanna er definitivt en rendyrket seilbåt. Børre Bergshaven har stor glede av soloseilas og det er rullefokka som gjør det mulig å håndtere båten uten å ha med eget mannskap. Fra styrebrønnen har han fullt herredømme over både ror og seilføring, og det må sies å være imponerende all den tid båten er en 9-meter - en av de største klassene innenfor klassisk seilsport.
Tradisjonelt ble lengden på seilbåter målt ved vannlinjen og konstruktøren sto for øvrig fritt til å formgi båten. Jac M. Iversen valgte å gi baug og hekk en utforming som økte båtens dekksareal uten at dette påvirket klassegrensen på ni meter. Nanna er et godt eksempel på hvordan målereglene nærmest ble tøyd til bristepunktet og særlig akterdekket er formidabelt stort i forhold til målepunktet langs vannlinjen.
Konstruktøren av den klassiske båten sparte ikke akkurat på seilduken, og når alle klutene er heist går det friskt framover. Nanna brukes fortsatt i tøff og hardtslående regattaseiling.
- Meterbåtene er morsomme å seile, og når vi viser oss på fjorden er det er alltid mange andre båtfolk som vinker begeistret. Etter min mening er de linjelekre farkostene fra mellomkrigstiden noe av det vakreste som er bygd.
Les også: Swan 66S - Kanskje Norges grommeste seilbåt
Ofrer masta
En artig detalj i innredningen er et portrett av skuta som er malt direkte på skapdøra. Båten er ellers innredet med køyeplass til i alt seks personer der to av sengeplassene er fordelt på stikkøyer. Byssa er plassert forut og i tillegg til toalett er båten utstyrt med dieselvarmer.
- Det enormt store dekket gjør at seilerne har godt med armslag og alt i alt regnes Nanna som en svært trivelig turbåt. Børre Bergshaven har fått tak i noe dokumentasjon over den tekniske forhistorien til båten og i tillegg har han snappet opp noen muntlige anekdoter om regattaer der båten har deltatt.
Én av de mer fargerike historiene handler om en seilas av det mer bedagelige slaget, og det var på denne turen masta ble forkortet med fem meter:
- Den årlige "gutteturen" med Nanna var årets høydepunkt både for eier og alle de gode vennene som han inviterte med som mannskap. Toktet forgikk langs sørlandskysten og selskapet hadde faste ankringsplasser, forteller han. Ett år ble imidlertid gjengen utestengt fra en av de mer populære naturhavnene. Én av øyene i skjærgården hadde i løpet av vinteren fått fastlandsforbindelse og bruas seilingshøyde tillot ikke at båter av Nannas størrelse passerte uhindret.
- I stedet for å legge om kursen valgte skipperen å ofre masta slik at han kunne fullføre turen slik han opprinnelige hadde tenkt. Masta ble derfor kuttet ned med fem meter og båten smøg seg enkelt under brua, forklarer Børre Bergshaven. Han synes det er trist at toktet fikk et slikt utfall, men finner han bare en førsteklasses sølvgran som måler minst 21 meter, skal han nok klare å bøte på skaden.
- Det er nemlig bare lengden på masta som skiller dagens Nanna fra den opprinnelige 9-meterbåten anno 1939.
Les også:
Eventyrere på langtur: I seilbåt til Antarktis
Denne saken ble første gang publisert 15/08 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.