Fra teori til praksis

Båtkunnskap i praksis

Det er særlig to ting du bør kunne beherske.

Pluss ikon
Foto: Terje Bjørnsen
Sist oppdatert

"Nytt båtførerbevis, sportscruiser på ti meter, hvordan går det, da? Tenkte du kunne få muligheten til å gjøre en Fuentes."

Gjøre en Fuentes. Jeg skjønner godt hva redaktør Bjørnsens formulering i mailen datert 11. mai insinuerer. Artisten gikk i 2007 fra idol- til idiotstatus, da han mistet kontrollen over sin 34-fots Jeanneau Prestige cabincruiser, og feide over noen mindre plastbiter ved Fiskebrygga i Kristiansand.

Panikk. Det var det Fuentes fikk. Han åpnet åpenbart gasspjeldet i en akutt stressituasjon, der meningen sikkert var å bakke. Og rett skal være rett - man trenger ikke å være idiot for å klare noe sånn. Det holder å være en uerfaren, stresset båtfører med en luksusbåt til 2,2 millioner kroner mellom hendene.

At vår polske Galeon 325 Open daycruiser "bare" koster rundt to millioner kroner, er ikke rare trøsten. Jeg er nervøs. Meningen var - etter bestått båtførerprøve i vinter - at jeg skulle debutere som båtfører i en noe mindre pretensiøs fritidsbåt. En norskbygd daycruiser på rundt tjue fot. Slike er selvsagt mer medgjørlige enn et drog på ti meter.

Sjekk om du trenger båtsertifikat her.

Men så hadde redaktøren, i et anfall av genialitet, som vi alle vet kan grense til galskap, funnet ut at Svardal like godt kunne kastes på dypt hav. Glem den småvokste norske budeia, inn med en bredhoftet polsk diva!

Skummel mur

Foto: Terje Bjørnsen

13. mai. Etter et par dager med akuttrepetering av båtførerprøvens pensum, glir jeg inn på brygga til Fische Marine på Sætre. I bil! Jeg er for så vidt forberedt på litt hurlumhei på Hurumlandet, i den forstand at hjemmeleksen er gjort.

Redaktøren har nemlig bedt meg stikke ut en kurs fra båtimportøren til Havna hotell på Tjøme, ved hjelp av båtsportkart, rullelinjal og passer. En relativt voksen distanse - for en robåt. Men med en uanstrengt marsjfart på 25 knop, svelges disse nautiske milene som drops.

I hvert fall hvis vi følger min kurs. Jeg har prøvd å gjøre det enkelt for meg selv, ved å stake ut en vei som følger hovedleden nedover Oslofjorden, og først bikker vestover, inn i skjærgården, når vi er på høyde med Tjøme.

Men den gang ei! Bjørnsen vet hvor skoen trykker hos båtdebutanter, og han har selvsagt rett. "Navigasjon" er stikkordet. Det å kunne ta seg fram i skjærgården, vite hvor du er og unngå farer, er det mest essensielle å lære for nykommere i fritidsbåtflåten.

Dette får jeg umiddelbart understreket etter at vi forlater Fische Marine. Øst for oss har vi nemlig Oscarsborg festning og Drøbak, og allerede her kunne mang en fersk båteier bokstavelig talt ha gått på grunn.

Båtførerprøven blir snart vanskeligere.

Det har seg nemlig slik at det i disse farvannene finnes en såkalt jeté - en undervannsmur av stein - som sto ferdig i 1879. Det militært baserte poenget med den var å stenge leden mellom Kaholmene og Håøya, og mellom Håøya og Hurumlandet. Slik at ubåter og krigsskip som ville ta seg innover i Oslofjorden skulle bli lettere å få has på. Muren står der fortsatt. Og fortsatt får den has på båter, hvis førere ikke følger med. I båtsportkart A er det kun den lyseblå fargen på farvannet, samt dybdetallene, som viser at det går en smal og vinkelformet grunne her.

Mindre båter går nok klar, men en båt på 32 fot bør være på den sikre siden, og kjøre gjennom en sluse, markert av en grønn og en rød stake.

Navigering

Foto: Terje Bjørnsen

Jeg har tidligere gitt rådet i forbindelse med bilkjøring i ukjent terreng. Bruk GPS-navigasjon sammen med et veikart! Det gir den store oversikten, pluss kontroll med detaljene.

Foto: Terje Bjørnsen

Det samme gjelder i båt. Jeg bruker båtsportkartet flittig, sammen med GPS. Det tredje hjelpemiddelet er selvsagt egne øyne. At erfaring også er kjekt å ha, viser redaktør Bjørnsens tips og råd.

Det gjelder å kunne sjømerkene. Spesielt sidemerkene. Vite at når du går mot hovedleden, skal du ha de røde stakene på høyre hånd og de grønne på venstre. Og motsatt når du kjører med leden.

Det haster med båtførerprøven.

Så gjelder det å følge med på hvor skjærene i sjøen er. Spesielt de skumle skvalpeskjærene, som ligger der halvveis skjult og venter på et båtskrog å sette tennene i.

Uansett lærer jeg meg fort å ha blikket et stykke fram. Være i forkant av situasjonen. Sette ned farten, fiske fram kartet, orientere meg, planlegge en ny distanse.

Jeg opplever ellers snart at kartplotteren er min viktigste veiviser. Båtførerprøvens svakhet er at den fokuserer mye på god, gammeldags navigering, men gir ingen trening i å bruke en GPS-navigasjon. Disse er langt mer anvendelige når det gjelder å følge med på dybder, skjær og sjømerker

Les også

Test av Galeon 325 Open

Polsk verdensnyhet

Fortøyning

Innseilingen innaskjærs mot Havna hotell er full av utfordringer for en fersking i stor båt. Men ved å bruke kart, GPS og øyne godt, samt aldri la meg stresse til å ta sjanser, kommer vi greit fram.

Foto: Terje Bjørnsen

Til neste store utfordring. Fortøyningen. Jeg priser meg lykkelig over at gjestehavna ikke er full av nypussede plastskrog og langsynte båtbrukere. Pulsen er høy nok som den er.

Først tørrtrener jeg i åpen sjø med motor, ror og baugthruster. Den siste skyver baugen sidelengs, og gjør det relativt enkelt å snu en 32-foting på en femøring. Men det er noe annet å legge til en kai når vinden river og sliter i båtskrotten.

Hemmeligheten er å planlegge hvordan du vil legge til, og så la systemene jobbe sammen med riktig timing. Det kan også være penger å spare på å nærme deg et kaianlegg med lavest mulig hastighet. Enten du skal legge til eller fra, er det også kjekt å kjenne posisjonen til roret.

Til syvende og sist handler det om erfaring. Men før eller siden må du jo begynne å legge til, for å skaffe deg denne erfaringen! Og det blir jo helst før. Så får du heller trøste deg med at skamrødme ikke synes så godt bak den friske brunfargen sjøen gir sine brukere.

Les også

Stilren daycruiser

Praksis er "konge"

Å kunne feste et tau mellom båten og noe landfast hjelper også. Enkelte erfarne briljerer gjerne med sitt brede repertoar av knop og stikk, men jeg vil nå hevde at man kommer langt med pålestikk, halvstikk, en god gammeldags kjerringknute og godt humør.

Riktignok heter det at man skal fortøye for storm, men personlig ville jeg nok - såfremt ærendet var å drikke et glass brus i en solbadet gjestehavn - nøye meg med å være sikker på at båten fortsatt lå der når jeg returnerte.

Min tur i en 32-fots Galeon var den første der jeg sto til rors selv det meste av dagen. Konklusjonen er klar. Båtførerprøven er et langt skritt i riktig retning. Men som ellers her i livet handler det om "learning by doing".

Foto: Terje Bjørnsen

Lær deg å navigere i praksis. Lær deg fortøyningens edle kunst. Da klarer du deg utmerket i en fritidsbåt. Resten av nødvendig maritim kunnskap vil komme rekende på ei fjøl.

Les alle våre båttester her

Denne saken ble første gang publisert 28/08 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også