De litt mer enn gjennomsnittlig interesserte motorbåtentusiastene vil kanskje huske Flying Flipper, en skarpskroget racingbåt på rundt 30 fot som kom til verden i 1984. Den potente finnen skilte seg ganske markant fra Flippers øvrige modellrekke, og var en anerkjent friskus som ble brukt både i båtløp og som patruljebåt hos den finske kystvakten. Med doble utenbordsmotorer på til sammen over 400 hk var dette en av tidens heteste nordiskbygde fartsbåter, og med sitt 28 grader skarpe skrog satte den vesentlig større krav til føreren enn de fleste fritidsbåtene på markedet.

Hvor vil jeg med dette? Vel, Flying Flipper er tilbake, i hvert fall i skrogformen. Denne gangen er det svenske Delta som har bygd sin versjon på Sigurd Isacsons originale tegninger, og resultatet er blitt en aggressiv styrehusbåt som gir forventninger om både spenning og halsbrekkende hygge på fjorden.

Vi kan ikke vente - men tar båten ut på en tur med det samme. Med en splitter ny D6 på 370 dieselhester under det lille akterdekket, mangler det ikke på dreiemoment i denne skuta. Men alle hingstene kommer da også godt med i denne høyst kraftkrevende konstruksjonen. Med et avmålt brøl er vi oppe i planefart, og knopene kommer raskt på telleverket.

I havgapet utenfor Hankø deler Delta 32 alle meterbølgene kontant, den er bastant og solid i skroget, og vi klarer ikke å forestille oss så mange andre i klassen som klarer å holde en cruisingfart på 25 knop under de rådende forhold. Dette gjelder selvsagt om man vet hva man gjør bak spakene: Med sitt skarpe og langsmale skrog er Delta 32 CE en utfordring å trimme, og den faller raskt ned mot sidene ved det minste feilgrep. Både trimflaps og powertrim må brukes aktivt, og selv da må man regne med litt rulling, spesielt i sidesjø. Men når vi lærer båten å kjenne, er det meste av tiden på sjøen hurratid for alle om bord.

Delta 32 CE er med andre ord en rendyrket kjørebåt for dem med prekære fremkommelighetsbehov. Båtføreren står i så måte i fokus. Men nettopp derfor er det så rart at ikke Delta leverer varene på førerplassen. Førerstolene matcher på ingen måte det offensive skroget, og mangler den elementære armstøtten. Sitteklaffen kan ikke benyttes grunnet takhøyde og utsikt. Og Volvos EVC girspak sitter dessuten for langt fra føreren hvis aktiv kjøring står på programmet.

Stilmessig er det lite å utsette på svensken. Dette er en elegant båt med lekker finish både i treverk og tekstiler, og båten er praktisk med tanke på bruksområdet: frakt av personer fra A til B. Den L-formede aktersofaen gir bra komfort, så også V-køya under dekk. Og selv om toalettet er i minste laget for fullvoksne menn, er turaspektet for to personer så absolutt til stede. Et lite styrbordplassert pantry og et brukbart bord bidrar til dette.

En noe begrenset takhøyde, samt en glatt bambootredørk i styrehuset, frarøver båten den siste rest av arbeidsimage, men så kan da denne båten heller ikke lure noen, selv ikke utendørs: Det smale skroget gir relativt liten dørkplass, og stuverommet kunne vært bedre. Alt i alt føler vi oss mer borgerlige enn proletariske om bord i Delta 32 CE.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!