- Jøss! Du ser ut som en herreløs puddel!

Slik kan man bli møtt av sin eldre bror, under en ukes sommerferie i Stavanger-regionen, bare fordi vinteren i Oslo har forløpt uten store kostnader til frisør. Men det preller av, etter at jeg i løpet av feriens første dager er blitt varmet opp av andre slektninger, som har "forvekslet" meg med hårfagre profiler som komiker Per Inge Torkelsen og nyhetsreporter Odd Karsten Tveit.

Oddsene for at jeg noensinne skulle skrive en eneste linje om broderen i vårt båtblad, har i alle år vært høyere enn Prekestolen sett ovenfra og ned. Lysår fra halvstikk og fendere har han i alle år dyrket dunkene fra sin soft chopper, og foretatt hyppige bilturer i breiale, utstyrstyngede BMW'er.

Men katamaran-turene mellom hjemstedet Jørpeland i Ryfylke og jobben i Stavanger må over tid ha virket som eroderende bølger på svaberg. 523'ens kjepphøye linjer ble sommeren 2004 byttet ut med en shabby Mazda 626. Pengene som var til overs gikk til en pent brukt Nimbus 3000, innkjøpt i juli samme år, for 569 000 kroner. Undrenes tid er åpenbart ikke forbi!

- Kona og jeg hadde gått svangre med tanken på båt en stund, og vi har vært en del ute på sjøen sammen med venner. Da jeg plutselig fikk en kjøper til BMW'en, var det bare å slå til. Vi fant fort ut hvilken båttype som passet oss, og det ble en Nimbus, selv om vi faktisk hadde mest lyst på en seilbåt, forteller broderen.

Årsaken til at det ikke ble en seilbåt er triviell. Kona Sølvi driver nemlig en kafé på kaia i Jørpeland, og under turene i skjærgården i Ryfylke må de være forberedt på å måtte vende hurtig hjem i tilfelle problemer oppstår. For så å kunne komme like kjapt utpå igjen. Da går det for tregt med en seilbåt.

Nimbus 3000 var et godt valg, siden ekteparet så etter "en hytte på sjøen". Det er også hyggelig å kunne invitere med seg et par gjester på overnattingsturer, og kunne tilby dem egen lugar.

Lang sesong

Ryfylke byr på en spennende skjærgård, godt tilrettelagt for båtfolket. Og sesongen er lang. Broderen kjøpte som sagt båten i juli i 2004, og ga seg ikke før i november. I februar i år var det på 'an igjen.

- Det er blitt en livsstil. Vi er stort sett ute hver eneste helg. Å bli båteier har vært langt over alle forventninger. Nå diskuterer vi faktisk å selge villaen, kjøpe en mindre leilighet - og en større båt.

Var det noen som nevnte trefotsyken? Rogaland og Ryfylke hevder i sine turistbrosjyrer at egnen er et paradis for fritidsbåter. Broderen støtter påstanden:

- Det er uten tvil godt tilrettelagt for fritidsbåter her. Skjærgården byr på fine gjestehavner, og merkingen er god.

Mye tyder i hvert fall på at det er bedre å være på båtferie her enn i Bergensregionen. Når den nybakte båteier tar med seg yngste bror Atle og den herreløse puddelen fra Oslo, er det påfallende mye bergensk skrål å høre der vi legger til.

Vi starter fra Hommersåk, noen stangkast øst for Stavanger, på andre siden av Gandsfjorden. Dieseldunkingen tar oss kjapt til Vassøy, hvor drivstoff fylles. Så bærer det forbi Lindøy, som i Stavangerregionen nok er mest kjent for å være øya som i flere tiår har huset barn med oppvekstvansker. "E du'kje snille nå, kåmme du te Lindøynå", har mang en illsint forelder truet med. En familievennlig gjestehavn har plass til femti båter, og det er gratis de to første døgnene.

Finnøy består av flere øyer, hvorav en går under kallenavnet "Klysøy" - den tilhører Stavanger Seilforening, og i gjestehavnen ser man etter sigende helst at motorbåtbermen bare fortsetter forbi. Øya ble forresten solgt av en bonde på syttitallet, for 15 000 kroner. Den er nok en del mer verdt i dag, ja.

Fyll og flora

Vi putrer også forbi Flor og Fjære - en eksotisk og tilsynelatende malplassert idyll på øya Sør-Hidle. Den frodige øya har sin historie helt tilbake til 1965, da Stavanger-gartneren Åsmund Bryn kjøpte den, og begynte en unik beplantning. I 1995 åpnet så konseptet Flor og Fjære, med omvisninger i hagene, restaurant og underholdning for gjester.

Det sosiale livet er utbredt på øyene utenfor Stavanger. Vi er så vidt innom et sted som vekker spesielle minner. Under en fest på Finnøy på slutten av syttitallet roter undertegnede seg alene i alkotåka ut på en av bryggene i gjestehavna sent på kvelden, for å besøke noen bekjente i en båt. Hoppet fra brygga til båten ender med mistet fotfeste, et slag i skallen - og en mørk og kald sjø. Ingen vet hvor lenge jeg har drevet i sjøen da noen får øye på meg, flytende bevisstløs innover. To politimenn hopper uti, livredding blir igangsatt - og det ender godt denne gangen. Men overdrevent inntak av alkohol ved og på sjøen har tatt og tar fortsatt mange liv.

Dag Jarle Svardal har også fått merke at idyllen aldri varer evig på sjøen, om enn på en mer edruelig måte. I juli 2005 ble han og kona liggende i fire dager ved Utstein Kloster, ventende på en del som var ødelagt.

- Vi fikk motorstans, og måtte taues inn til Mosterøy av en båt fra Redningsselskapet. En klamme som holder på plass en del av kjølingen til eksossystemet var rusta og i stykker. Jeg bytta den, men oppdaget så at hele rørdelen var gått ad undas. Delen var vanskelig å få tak i, og først fire dager senere kom en kompis inn til øya med den.

Dessverre er broderens favorittviker i området rundt Finnøy allerede beslaglagt av andre fritidsbåter. Vi legger i stedet til kai på Halsnøy, som kan skilte med 140 innbyggere, barnehage, bedehus - og Jokerbutikk. Som så ofte på slike steder er butikken også postkontor, bensinstasjon, snackbar og kai-kontor.

Mørt kjøtt og god rødvin blir den kulinariske rammen rundt en kveld som gir hvilepuls og god stemning. Ingen BMW på asfalt kan matche dette som sommeridyllisk opplevelse for minneboka.

Satser på skjærgården

Daglig leder Hanne Sundbø i Reisemål Ryfylke A/S (www.ryfylke.com) ser et stort potensial for ytterligere forbedringer av tilbudene til fritidsbåtfolket.

- Vi har et interessant prosjekt om båtturisme på gang. Vi prøver å finne ut hva markedet vil ha, seilbåter som motorbåter. Vi ser på hvordan vi best kan møte det faktum at det blir stadig flere fritidsbåter her, og at de blir større og større. Tilbudet på land forsøker vi å justere, med blant annet utvidede åpningstider i butikkene.

Mosjonsroing i fjordene er en spennende aktivitet som kommer i stadig sterkere grad, ikke minst på grunn av økende etterspørsel fra utlandet. Og Sundbø kan også fortelle om økt satsing på barneaktiviteter, familiearrangement og vinterturisme. Akkurat, vinterturisme!

Skjærgården sørvest i landet, eller øyriket som de helst kaller det der, har nemlig sitt eget spesielle klima. Å bruke båten i påsken er ikke noe som kvalifiserer for hevede øyenbryn, slik tilfellet er mange andre steder i landet. Topografien er også helt spesiell i selve Ryfylke, med fjorder og ville fjell. Med stort sett isfrie vinterfjorder i Ryfylke er det ganske vanlig, som Hanne Sundbø sier det, "å ta båten til fjells"!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!