Kveita har et så hvitt og fint kjøtt. Den er selve festfisken og min soleklare favoritt, sier Wolfgang Töpfer, før han legger filetene i panna. Et par minutters steking på hver side og ti minutter i ovnen er alt som skal til før fisken er klar for servering. Sammen med potetene, rotgrønnsakene og den hjemmelagde pestoen, smaker kveita fortreffelig.

- Dette med lokal mat er jo nærmest blitt en klisjé, men det er nå likevel ikke tvil om at gode råvarer gjør susen, supplerer Beate Holm Töpfer.

Ekteparet er innehavere av tradisjonsrike Hotel Norge i Lillesand, og fiskerettene er en fast ingrediens på restaurantens meny. Smørdampet breiflabb eller fiskesuppe med reker og blåskjell er andre alternativer fra havets mangfoldige spiskammer, men her skal også landkrabbene ha alle muligheter når det diskes opp med brassert lammeskank eller indrefilet av Herford-okse.

Etter at stashotellet i Lillesand fikk nye eiere, er restaurantens meny merkbart endret, og Wolfgang er ikke redd for å gjøre noen sprell når han setter opp matseddelen.

- Vi har prøvd oss med flere internasjonale varianter, blant annet har japanske middagsretter stått på menyen.

Den tyskfødte kjøkkensjef var nærmest en gastronomisk globetrotter før familien slo seg ned i den lille byen som for mange er selve inkarnasjonen av Sørlandet. Her begynner Blindleia - paradegaten for alle som elsker køkjøring med båt, her skarrer man på r-en når du spør om veien til Vinmonopolet for å kjøpe en trelisters dunk med hvitvin, og kanskje mest typisk - her er husene hvite med smårutete vinduer og blomstrende petuniaer i hagen.

Av alle gjenværende praktbygg fra den rike seilskutetiden, er Hotel Norge et av de ypperste eksempler på hva slags kulturimpulser Lillesands sjøfolk brakte med seg tilbake fra havet bakenfor Saltholmen fyr; en påvirkning som fortsatt lar seg avlese på flere av de gamle bygningene som omkranser havna.

Når du kommer med båt til den hvite sørlandsbyen, vil du straks legge merke til hotellet med de dekorative utskjæringene på gavlen - komplett unyttig, men vakkert å se på, og det er bare derfor de er der. Det samme gjelder vinduene med rødt og blått glass.

- Det siste tiåret har det vært nedlagt et formidabelt arbeid med å restaurere bygningene tilbake til fordums storhet, og nå ser hotellet ut omtrent som det gjorde i glansdagene, den gang Lillesand var en verdensby og havna var fylt opp med flotte seilskuter, beretter Beate Holm Töpfer.

Kjente fjes

Det er noe forunderlig med bygninger som kan passeres mange ganger før du plutselig oppdager at stedet fullstendig har endret karakter. På 80-tallet var Lillesands eneste hotell et sted som kunne forveksles med en sliten jernbanekafé; en antikvert bygning som mest fungerte som staffasje, der den utvendige ølserveringen foregikk under glorete parasoller.

Innvendig var ikke situasjonen stort bedre, og jeg mener å huske - en gang jeg var innom for å rappe et dusin servietter for å tørke opp bensinsøl under dørken - at flere av vinduene til og med var uten sprosser, noe som må betraktes som helligbrøde i pittoreske Lillesand.

Så begynte ting å skje, og utviklingen tok så smått en annen retning. Den hvite sørlandsbyen fikk sin bystrand, en trivelig musikkpaviljong og såpass med gjestebrygger at det fra tid til annen faktisk er mulig å finne ankringsplass. For et par år siden kom det attpåtil opp et praktfullt bibliotek med en spektakulær sjøutsikt.

Og om det er lenge siden du har besøkt Hotel Norge, er det grunn til å fornye bekjentskapet. Vinduene har nå fått ordentlige sprosser, iskremprodusentens flagg pryder ikke lenger fasaden, vinylbelegget er røsket ut, og der det tidligere var et kjedelig lagerrom, finner du nå biblioteket, som også er dekorert med et sterkt og spennende bilde.

- Ferdinand Finne var ofte å finne i spisestuen, og da vi skulle innrede biblioteket, valgte vi å tilpasse både fargevalg og interiør i stil med hans store maleri. Forfatteren Knut Hamsun er nok likevel den gjesten som har lengst fartstid. Enkelte ganger ble han boende her i lange perioder, forteller hotellvertinnen.

Det er usikkert hvor mye litteratur som ble skapt på Hotel Norge. Noen mener Mysterier er skrevet på rom 302, andre mener at Hamsun brukte herberget som et sted for å finne inspirasjon og som et gjemmested for innpåslitne journalister og en ektefelle som maste om gårdsdrift.

Et frynsegode som følger med nobelprisen i litteratur, er at etterslekten gransker alskens skriblerier med den aller største interesse, og i dag hersker det allmenn enighet om at Hamsun kan ha forfattet dette hjertesukket på Hotel Norge: "Aa Gud, denne Satans roman tar al Lyst og Tid og Krefter og Helse og Fred."

I 1925 lanseres verket Landstrykere, og for å skjerme forfatteren for offentligheten blir Hamsun skrevet inn i hotellets gjestebok som dr. Eriksen.

- En annen gjest som heller ikke ønsket å bli gjenkjent, var kong Alfonso, forteller Beate Holm Töpfer. Hans kongelige høyhet Alfonso XIII av Spania opplevde mellomkrigstiden som særs turbulent, og det hele toppet seg under urolighetene i 1931, der kongens foretrukne menn tapte maktkampen og de seirende republikanerne gjorde monarken arbeidsledig. I mangel av alternativ sysselsetting, velger Alfonso å dra på cruise, og hva er vel mer naturlig enn å ta en svingom innom Blindleia?

- Kongen ønsket å ligge lavt i terrenget, og da han kom til Hotel Norge, kalte han seg hertugen av Toledo. Han skal ha likt seg godt i Lillesand, og han var svært begeistret både for rommet han fikk tildelt, utsikten og det livlige folkelivet, forteller Töpfer, som faktisk har majestetens autograf: Før han dro, brukte kongen diamantringen sin til å risse inn "Alfonso Rex" i et av vindusglassene.

Tragiske skjebne

- Skal det være dessert, spør hotellets gode vert, og nevner godsaker som sorbet med frisk fruktsalat, hjemmelaget eplekake og sjokosjokk. Sistnevnte er en kraftfull kombinasjon av sjokolademousse, fruktsalsa og skogsbærcoulis.

Dessverre må vi denne gangen avstå fra å toppe måltidet, men et mysterium må vi få oppklart før vi forlater Lillesand, og det gjelder skjebnen til den irske rebellen som reiste huset der hotellet i dag har tilhold.

Robert Gonsalvo Major kom til Lillesand i 1837, og den eldste delen av hotellet ble bygd av denne fargerike opprøreren fra Irland som ble tvunget til å dra i landflyktighet.

- Robert Major fikk selv lite glede av bygningen. Det fortelles at han var svært ulykkelig, og i 1839 tok han sitt eget liv, forteller Beate Töpfer.

Selve hotelldriften startet opp i 1873, og fasaden fikk sin endelige utforming i 1890 da Lars Jensen fra Danmark sammenføyde to eksisterende bygninger med et nybygg.

Selv om det internasjonale kjøkken åpenbart har gode vekstvilkår i Lillesand, holder Wolfgang Töpfer en knapp på den lette, norske kokekunsten.

- Kombinasjonen av flyndrefisken kveite og pestoen med olivenolje og soltørkede tomater er min favoritt. Nevnte jeg at vi nesten bare bruker ferske, lokalproduserte råvarer?

Smørstekt kveite med pesto og soltørkede tomater

  • 800 g kveitefilet i porsjonsstykker à 200 g
  • 600 g friske grønnsaker (sukkererter, savoykål, asparges, gulrøtter)
  • 200 g pesto
  • 30 g soltørkede tomater
  • 1 kg Amandine-poteter
  • 30 g hakket persille
  • Pesto
  • ½ potte basilikum
  • 50 g parmesanost
  • 50 g pinjekjerner
  • 50 ml ekstra virgin olivenolje
  • 30 g soltørkede tomater (hakket)

Ha alle ingredienser i hurtigmikseren, som kjøres i ca. 30 sekunder. Rens og vask grønnsakene godt. Blansjeres i kokende vann i ca. 2 minutter, deretter i iskaldt vann. Kok potetene. Krydre fisken med salt, sitronpepper og litt sitronjuice. Stek filetene lys brune i smør og sett dem deretter i ovn på 160 grader i ca. 10 minutter. Varm opp grønnsakene i smør og bruk litt salt og pepper. Anrett grønnsakene i midten av tallerken, sett opp kveitestykke og bruk en god spiseskje med pesto på toppen. Garneres med fersk hakket persille. Potetene kan serveres som de er eller stekes lett i smør før servering.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!