Kjerringøy

Til bords i Hamsuns rike

Nord-Norges rikeste handelssted, omtalt i verdenslitteraturen og kjent fra en rekke filminnspillinger, måtte vi selvsagt besøke.

Sist oppdatert

Det var først da vi fikk anlagt moloen at det ble fortgang i arbeidet med gjestehavn og spisested. Etter at vi åpnet havnerestauranten, har det vært et stort tilsig av gjestende båtturister, forteller Arve Iversen, én av de fire eierne som står bak Kjerringøys nye spisested.

Både restaurant og gjestehavn ligger kun et skjellkast unna det kjente, gamle handelsstedet, som ikke minst er udødeliggjort av Knut Hamsun.

- Det var væreier Zahl på Kjerringøy som hjalp Hamsun i gang som forfatter, og han kvitterte for hjelpen med å gi stedet og kremmeren en evig plass i verdenslitteraturen, forteller Iversen.

I 1879 har Knut Hamsun fått utgitt to bøker, men han har ikke helt klart å etablere seg som forfatter, og må derfor ta til takke med småjobber for å holde sulten på avstand. Den senere nobelprisvinner i litteratur er imidlertid innstilt på å følge sitt kunstnerkall, og i ren desperasjon anmoder han handelsmann Erasmus Benedicter Kjerschow Zahl om en nådig understøttelse slik at han kan komme videre med sine skriverier. Den rike væreieren på Kjerringøy bifaller planene og den unge forfatteren reiser umiddelbart til handelsstedet for å takke sin gode hjelper for hans rundhåndede gave.

Knut Hamsun blir tatt vel imot, og på sine vandringer på øya gjør han iakttakelser som han gjør bruk av i flere av sine senere romaner. I dag hersker det liten tvil om at Hamsuns litterære navn på Kjerringøy handelssted er Sirilund, der handelsmannen Mack spiller rollen som en lett forkledd utgave av væreier Zahl.

- De mange filminnspillingene som har funnet sted på Kjerringøy har nok også bidratt til å gjøre stedet berømt, påpeker restauratøren, og nevner titler som "Pan" og "Benoni og Rosa". Blant nyere filmer som er spilt inn på Kjerringøy, kan nevnes "Jeg er Dina" og "Telegrafisten". Handelsstedet er i dag omgjort til et populært friluftsmuseum med interiør fra fordums tid.

- Skal det være et drops, spør butikkjomfruen bak disken. Både skurepulver og kaffetilsetning står sirlig oppstilt i hyllene i krambua, det tilbys malingspulver i fjonge farger, og selv reklameplakaten for skråtobakk har overlevd skiftende konjunkturer.

Idyll med ledig bås

Det var på vår ferd langs Nordlandskysten vi svingte innom den nyanlagte marinaen 20 nautiske mil nord for Bodø. Fra naturens side er det historisk viktige handelsstedet skjermet av en frodig øy, med mulighet for innseiling både fra nord- og sørsiden. Selv om de gamle jekteskipperne satte stor pris på en havn med to utganger, er det moderne motorbåtfolket mer skeptisk. Et åpent sund betyr ofte urolig landligge, og det er her moloen kommer inn i bildet.

- Vi hadde en del stein til overs etter noen sprengningsarbeider, og det var da det kom det opp en idé om å skjerme nordsiden av havna med en molo. Samtidig fikk vi også lagt ut flytebrygger, og alt i alt har vi fått mer ordnede havneforhold, forteller Arve Iversen.

Innenfor moloen åpenbarer det seg en idyll som vi opplever som særs attraktiv. På styrbord side finner vi en innbydende sandstrand, foran oss ligger det tradisjonsrike handelsstedet og på babord side ligger flytebrygga. Vi tar sikte på nærmeste ledige bås.

- Egentlig ligger du på en privat plass, men den er ikke i bruk, så det er helt i orden. De plassene som er reservert for besøkende finner du lenger inne i havna, sier mannen i nabobåten. Han kommer inn fra fisketur samtidig med at den livgivende midnattssola er i ferd med å synke ned mot horisonten.

- Det ble bare småfangst denne gangen. Niser og annen småhval stresser fisken så mye at den ikke biter på kroken, men det er jo likevel gøy å være på fjorden, fortsetter han. Nordlendingen fornekter seg ikke - trivelig, jovial og alltid klar med en hyggelig kommentar.

På bryggene er det lagt ut vannledning og strøm, og inne på land er det både bensin og diesel å oppdrive. Anslagsvis femti gjesteplasser er klargjort for ferierende båtgjester, og den sympatisk lave havneavgiften putter du ganske enkelt i en postkasse ved brygga. Hele mangfoldet innen båtfloraen er representert ved bryggene, fra kabincruisere til tradisjonsrike nordlandsbåter. Noen fiskebåter observerer vi også, men det gamle fiskemottaket er nedlagt.

- Vi har bare to-tre fiskere igjen. De leverer fangsten i Bodø, og derfor har vi omgjort fiskemottaket til selskapslokale, fortelles det.

Les også

God og billig båtmat

Zahlsk angstfordriver

Det er i dag drøyt tre hundre sjeler som bor på Kjerringøy, og øya øver åpenbart en egen tiltrekningskraft på skapende mennesker. Det er på Kjerringøy du finner galleriet med Karl Erik Harrs illustrasjoner til Hamsuns litteratur - kanskje det fremste eksempel på hva som her kan oppleves av nåtidig kultur - og det er på Kjerringøy det smis åttring og fembøring slik det har vært gjort i uminnelige tider.

Trebåtbygger Ulf Mikalsen er en nestor i faget, og han har sitt verksted like ved det gamle handelsstedet. Etter hans mening er nordlandsbåten like velegnet uansett om det brukes årer eller seil som fremdriftsmiddel.

Kjerringøys berømmelse som handelssted går langt tilbake i tid. Allerede på 1600-tallet er stedet kjent for jekteskippere som enten er på vei til Bergen med fisk eller nordover med varer som var ettertraktet hos de nordlandske kremmere. I de neste hundreårene øker trafikken, og dermed legges grunnlaget for en pulserende markedsplass.

- Det er Erasmus Zahl som huskes best av alle Kjerringøys væreiere. Under hans ledelse vokste og blomstret kramboden. Da Zahl døde på begynnelsen av forrige århundre, markerte det også slutten på en viktig epoke i den nordnorske jektefarten, sier Arve Iversen.

Handelsstedet var i drift fram til midten av 1950-tallet og i dag er det Salten museum som har overtatt de mange bygningene.

- Brennevinsutsalget var kjent i mils omkrets, og nå har vi tatt opp igjen produksjonen av Zahls akevitt. I protokollene som væreieren etterlot seg fant vi oppskriften og beskjed om hva slags krydder han tilførte akevitten. Kan jeg by på en liten tår, spør medinnehaveren av havnerestauranten.

Gjennomført minimalistisk

- Velkommen til Kjerringøy, hilses vi blidt idet vi setter oss til bords. Spisestedet er stilfullt innredet i en moderne, nærmest minimalistisk stil. I den lyse sommernatta er det imidlertid ingen som tenker på å benke seg innendørs. Midnattssolas varmende stråler må nytes i fulle drag, og ute på terrassen er det liv og røre. Tropevarme og fjell med snø på toppene er hva vi tilbys på Kjerringøy, i tillegg til en meny med mye snadder.

- Vi går for steinbitfileten, sier mannskapet, og to av oss bestemmer seg for båtpoteter mens tredjemann velger pommes frites som tilbehør. Den maritime delen av spisekartet tilbyr ellers et engere utvalg av retter der nordnorsk fiskegryte, kveite og breiflabb topper listen. Vi får høre at steinbitfileten først grilles for å få en hinne, deretter puttes den i ovnen fem-seks minutter.

Da vi får middagen på bordet, blir mine medseilere en smule betuttet, for hungeren er stor etter mange timers seilas:

- Her er det ikke bare interiøret som er minimalistisk, det kunne gjerne vært litt større porsjoner, kommenteres det. Men det vi får på tallerkenen er pent anrettet - den rosen skal kjøkkenet ha - og godt smaker det. Noe krøll med bestillingen gjør at vi ender med tre skåler med poteter og én porsjon pommes frites, og alt går ned. Etter å ha slukket tørsten med gyllent brygg, og etter en runde med dessert, senker roen seg over vårt bord. Vi lar øynene vandre mellom steile fjell og uendelig hav, før vi til slutt fester blikket på Zahls gamle brygge. Det er sent på kveld og mannskapet blir filosofisk.

- Knut Hamsun hadde nok likt både moloen og den nye gjestebrygga!

Se våre mat-oppskrifter her

Reiselysten? Se vår reise-side

Denne saken ble første gang publisert 03/04 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også