Fra forfall til storhet
SS Adella: Skipsrederens gla'båt
Seilskuta ”Adella”s hjerteformede akterparti fikk ekteparet Glastad til å smelte. De kjøpte skjønnheten samme dag og begynte restaureringen.
Noen båter har denne udefinerbare appell, en slags aura av herlig utstråling som gjør at du umiddelbart trekkes nærmere. Det begynner med øyekontakt, deretter legger du kanskje en kjærtegnende hånd på skroget, før du tar to skritt tilbake. Og etter ytterligere noen beundrende blikk, innser du at du har påtruffet en juvel. Omtrent slik føler ekteparet Glastad det, den spesielle kvelden da de oppdager "Adella", der den ligger fortøyd i Farsund havn. Det er fruen som først oppdager båten. Et menneske med et utrent øye ville bare ha gått forbi, men for dem som evner å se bak et miserabelt utseende og et heslig overbygg, er det fortsatt mulig å skimte fartøyets vakre linjeføring og gode håndverk. Sissel Glastad legger først merke til den formfullendte hekken. Ektemannen Tarald titter nærmere på skuta, og før kvelden er omme har "Adella" fått nye eiere.
- 12 000 kroner betalte Glastad for båten, forklarer Paul Lillejord, en særdeles sprudlende og trivelig skipper som blir budsendt hver gang S/S "Adella" skal på tokt. Han forteller at da Glastad overtok båten tidlig på 70-tallet, var den rigget som lastepram. I et par sesonger bor familien om bord i "Adella", samtidig som man begynner å rive ut mye av den gamle kledningen inne i skuta. Den over hundre år gamle galeasen blir deretter tauet til Vestlandet, der en mer omfattende restaurering blir påbegynt.
- Glastads partnere i familierederiet Mosvold blir også med på prosjektet, og det var først for noen få år siden at det ble satt sluttstrek for den omfattende oppussingen av båten, forteller skutas kaptein.
S/S "Adella" fremstår i dag som svært velutstyrt, med bysse, rommelig salong og seks gode lugarer i tillegg til mannskapets innkvartering akterut. Det er også installert aircondition og et godt varmeanlegg i båten, slik at den kan brukes både i tropiske og arktiske farvann.
- Man tenkte seg at båten skulle ha base på Cuba og gå i cruisefart rundt de karibiske øyer. Uvisst av hvilken grunn ble planene aldri realisert, sier Paul Lillejord. Noen turer til Danmark, langs Vestlandets kyster og opp Oslofjorden er det imidlertid blitt, og skipperen opplever at eierne av familierederiet er flinke til både å bruke båten og å holde den i god stand.
Seil eller motor
- Jeg regner med at vi skal bruke både storseil og fokk, og er vi riktig heldige ville også klyveren bli halt ut, forklarer styrmann Jan Leif Bay Nilsen, mens han klargjør båten før avreise. Sammen med skipper Paul Lillejord og matros Svein Jarle Bruseland skal han ta oss og et tjuetalls gjester med på tur i Farsunds mangfoldige skjærgård. Det er en vennegjeng som skal bruke skuta denne ettermiddagen, og målet er uthavna Selør - et par timers seilas sørøst av skutas hjemmehavn. Mens medseilerne kommer om bord, gjøres det en grundig sjekk av tauverk og seil på den 75 fot lange galeasen.
- Dette blir en lystig seilas med et skikkelig lystfartøy, sier den hyggelige styrmannen. Den vakkert restaurerte "Adella" har fast kaiplass i Farsunds indre havn, og i minuttene før avgang merkes det en spent forventning blant gjestene som er kommet om bord. Akterut finner jeg seilmaker Einar Knutsen og skipper Lillejord bøyd over sjøkartet. Knutsen har sjenerøst invitert meg med på sin vennefest, og nå er han bekymret for at enkelte av de mindre sjøsterke passasjerene skal få problemer underveis. Noen minutter før avgang får vi høre hva slags beslutning som er tatt.
- Det blir ingen seiling, vi kjører til Selør med motor, ropes det fra akterdekket. Det er den sterke vinden som gjør at vår planlagte seiltur må kansellerers. Skuta kunne så definitivt klart brasene, men et par av de ombordværende føler seg utrygge, og både skipper og vert utviser utvilsomt godt sjømannskap når de prioriterer passasjerenes trivsel fremfor frisk havseilas. I stedet for seilturen utaskjærs, blir vi lovet en trivelig ferd der vi skal gå mest mulig innaskjærs, og der vi underveis også skal oppsøke noen av idyllene i Farsunds mangfoldige skjærgård. Første stopp er den gamle uthavna Korshavn, der det meste er bevart slik det var da seilskutene dominerte leia. Innseilinga er svært smal, med hus og brygger på begge sider av det trange sundet, uten at dette ser ut til å affisere skipperen.
Les også
Finmanøvrering
- Båten er stort sett grei å manøvrere, men når vi skal gå til kai, må jeg sende en av mannskapet fram i utkikken, slik at jeg kan få beskjed om hva han ser fremme ved baugen, forteller Paul Lillejord.
"Adella" ble bygd i Ålesund og sjøsatt i 1863. I gamle skipsprotokoller har man funnet ut at fartøyet har mange års fartstid som fraktebåt på Vestlandet, der særlig farten med salt opp til Lofoten og tørrfisk tilbake til Bergen har satt varige spor.
- Det er fortsatt mulig å kjenne lukten av tørrfisk i treverket, forteller styrmann Nilsen. Nettopp denne trafikken kan ha reddet skroget fra omfattende råteskader, for ifølge datidens norm var det vanlig å strø salt i bunnen av båten før lasten ble fraktet om bord.
- Ettersom treverket var gjennomtrukket av salt, var mye av veden i skroget godt bevart og av god kvalitet. Da skuta skulle restaureres ble derfor mye av den opprinnelige bordkledningen beholdt, fortsetter han.
Kuling i kastene
Det er først da vi kommer ut i åpent farvann at vi virkelig får føling med vinden. Utenfor Katland fyr tar kulingen et godt tak i riggen, og selv uten seilføring merker vi at vinden herjer med tauverket. Passasjerene på fordekket lar seg imidlertid ikke skake opp, praten går lett og de fleste ser ut til å nyte både utsikten og den friske sjølufta. Helt foran i baugen er vi i le for skvettsjøen som tidvis slår over rekka, og herfra får vi også se hvor elegant båten oppfører seg i sjøen. Da fartøyet ble sjøsatt for første gang, var båten rigget som slupp med én mast. Noen tiår senere ble "Adella" forlenget, og det var under denne ombyggingen at båten fikk den hjerteformede hekken som Sissel Glastad var så begeistret for. Samtidig fikk skuta to master og ble rigget om fra slupp til galeas. Riggen forsvant da fartøyet ble ombygd til lastebåt, men da Tarald Glastad startet restaureringen, kom de to mastene opp igjen.
- Jeg har aldri fått vite hva restaureringen har kostet, men det må være snakk om atskillige millioner. Her har du alt du trenger og litt til. Dette er rett og slett en unik lystbåt, sier styrmann Bay Nilsen.
I Selør går passasjerene i land, og på returen blir det anledning til å titte nærmere på herlighetene under dekk. I byssa er det fryseskap nok til å romme forsyningene til et dusin cruisepassasjerer, og i salongen er det god plass til to fotballag. Både vaskemaskin og oppvaskmaskin er en selvfølge. Men i maskinrommet til den store båten har man tilsynelatende vært litt knipne med hensyn til størrelsen på redskapen.
- 260 hester er nok til å gi båten en marsjfart på gode syv knop. Dette er en betydelig forbedring i forhold til den forrige maskinen som sto i båten. Den motoren hadde kun 50 hestekrefter, sier styrmannen.
Denne saken ble første gang publisert 02/04 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.