- Der ser du hvor jeg kappet båten i to, forklarer fartøyets eier, og peker på overgangen mellom skrog og overbygg. En tynn stripe med silikon er i dag det eneste synlige bevis på den omfattende reparasjonen som den sørlandske snekka har gjennomgått etter at Gerzic Cazim (52) fikk reddet den fra å bli flammenes offer.

Båten var allerede plassert på bålplassen da Cazim spurte naboen om å få overta den en gang så staselige båten. Naboen mente prosjektet var håpløst, men hvis han nå endelig ønsket å skru på vraket, var det bare å hente det sprukne skroget.

- Jeg ble advart mot å starte på oppussingen, for båten var både lekk og hadde mange råtne bord, forteller han. Advarslene ble ignorert og ikke bare skroget ble reddet, den svært så velbrukte Marna-motoren er også restaurert tilbake til fordums storhet.

- Før jeg drar svinghjulet, skjenker jeg noen dråper bensin rett i forgasseren, og da starter motoren på første forsøk.

Cazim kommer opprinnelig fra Bosnia. Foruten å være mekaniker var han også kjent som en populær artist og dansemusiker. Da han måtte flykte fra et krigsherjet hjemland tidlig på 90-tallet, var trekkspillet det eneste som fikk plass i bagasjen. Dette instrumentet ble da også gull verdt da familien Cazim bosatte seg i landets sydligste kommune; kun få dager etter ankomst ble Gerzic hyret inn av showgruppen Lindesnes Trekkspillklubb. Plateutgivelse og utallige sceneopptredener ga bosnieren full uttelling da han startet restaureringen av den gamle sørlandssnekka.

- Deg kjenner jeg, sa en mann jeg traff på båtverkstedet. Det viste seg at jeg hadde spilt på en fest han hadde arrangert, og jeg fikk delene jeg trengte for en slikk og ingenting, sier Gerzic Cazim, som tror at det var hans lidenskapelige fiskeinteresse som gjorde at han fikk sans for den norske båtkulturen. I flere år lånte han ulike farkoster av gode arbeidskollegaer, men etter å ha tilbrakt utallige timer med fiskesnøre på fjorden, var han blitt såpass hektet at han begynte å tenke på å kjøpe sin egen båt. Da Cazim fikk overta vraket som allerede var gjort klart for sankthansbålet, var han svært motivert for å gyve løs på de omfattende reparasjonene som måtte til for å få båten på vannet igjen.

Total overhaling

- Jeg har plukket motoren i småbiter, og i skroget har jeg satt inn tett med skruer mellom bordgangene, beretter han. Han er usikker på hvor gammel båten kan være, men antar at skrog og motor er av omtrent samme årgang, og han kan med sikkerhet slå fast at Marna-motoren er produsert i 1946.

- Den yter 4,5 hestekrefter, har én sylinder og bruker kun en halv liter bensin i timen. Det lages ikke slike motorer lenger, sier han, tydelig imponert over konstruksjonen fra Mandal Motorfabrikk.

Skroget har fått ny kjølstokk og båten er også blitt utstyrt med dekk og vindskjerm. Tynne trelister er på imponerende vis limt fast til dekket, og deretter er de natet med fugemasse. Dollbordet er også helt nytt, og det var i forbindelse med utskiftning av øverste bordgang at Gerzic Cazmin brukte vinkelsliperen for å fjerne ødelagte materialer. Den trivelige bosnieren medgir at det har vært en svær jobb å få båten i brukbar stand, og han har vært tilbakeholden med å bruke for mye penger på restaureringen.

- Roret var ødelagt, og her har jeg laget en enkel variant i vannfast finer, i stedet for å skaffe meg en kostbar utgave i laminert tre. Dessuten er det ikke så mange som legger merke til det som er under vann, bemerker han. Båtens utstyr består for øvrig av et ekkolodd som gjør det enklere å spore opp havets delikatesser, og en portabel lanterne som han enkelt kan kople til et 12-voltsbatteri.

- Makrellfiske er jo ekstra moro, og da kan det rykke i alle fiskekrokene på en gang, sier han, og tilkjennegir at hans interesse for fiske og båtliv har gitt ham viktige og gode erfaringer.

- Det var tungt å flykte fra familie og venner i Bosnia, og derfor har det vært god terapi å pusse skrog og skru på motoren. Gamle sjekter har liksom en helt særegen sjarm. Jeg har blitt tilbudt mange tusenlapper for båten, men jeg vil ikke selge, forklarer Cazim.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!