Moderne båtbygging

Slik lages båten din

Vi har sett nærmere på hvordan de fleste nye fritidsbåter er satt sammen og hvorfor de vanligvis ikke vil vare evig

Pluss ikon
Foto: Haugen, Terje
Sist oppdatert

På mange måter er det blitt gjort store fremskritt om bord, selv om det egentlig ikke har skjedd så mye med materialene siden de første glassfiberbåtene ble sjøsatt her til lands for 55 år siden, fra Nordisk Formstoff på Lillestrøm.

Plastbåtene ble raskt populære, i første rekke fordi de både var lette, sterke og nærmest vedlikeholdsfrie.

Vi har besøkt noen moderne verft for å finne ut hvordan industriell plastbåtproduksjon foregår i dag og hva som egentlig er nytt.

Og ja, det har faktisk skjedd mye, selv om mange båteiere fortsatt tror at det bare er å putte greiene opp i formen - det herder jo uansett.

Glass og plast
Slår du opp i leksikon, vil du kjapt finne ut at den flytende komponenten polyester finnes i flere plasttyper. Men sammen med armering som for eksempel glassfiber, kevlar eller karbonfiber, får man et materiale som er sterkt nok til å lage båt.

Glassfiber er fortsatt den viktigste komponenten i fritidsbåter. Den lages i 1700 graders varme. Glassfibermattene veves i ulike kvaliteter og tykkelser, alt etter hvor de skal på båten.

Fra midten av 60-tallet blir det vanlig å produsere båter i glassfiber. Det er også blitt brukt epoxy sammen med glassfibervev minst like lenge.

Polyester er fortsatt den billigste plastvarianten, fulgt av vinylester og epoxy. Sistnevnte er dyrest og fire ganger sterkere enn polyester.

Duk og sandwich

Skroget støpes i en form som fylles med et laminat som til slutt blir stivt nok til å brukes på sjøen. Armeringsmattene er enten vevd, flettet eller presset sammen til en brukbar enhet, eller duk om man vil. Videre brukes polyester, vinylester eller epoxy, samt en katalysator eller herder som setter i gang herdeprosessen i laminatet.

Det kan legges inn ulike lag mellom dukene. Da kalles det gjerne sandwich, for eksempel av typen divinycell, som er mye brukt. Også balsa-tre er vanlig.

Fordelen med sandwichkonstruksjon er at skroget blir stivt og lett. Ulempen er at dersom vannet først trenger inn, så forplanter det seg også.

Pluggen
Men før vi kommer så langt, må vi ha en form, en slags kakeform om du vil. Forut for formen må det lages en såkalt plugg, dvs. en form til formen. Det er her mye av den moderne utviklingen foregår. Her designes det, regnes med kraftige datamaskiner og simuleres både virtuelt og i tank.

Ved hjelp av kjent skrogteknologi kan halvplanende båter, planende båter og deplasementsbåter fintunes til det ekstreme. Og skipsingenørene samarbeider med produktdesignere, slik at du får en trygg båt som også ser lekker ut.

Selve utfresingen av pluggen gjøres deretter av en stor robot. Når pluggen er godkjent lages formene.

Håndarbeid og vakuum

Såkalt håndopplegging, hvor mattene legges manuelt, er fortsatt vanlig. Men matten eller duken kan også sprayes på, dvs. at en blanding av oppkuttet glassfiber og herdende polyester sprutes på med lufttrykk inn i formen.

Videre er det blitt vanlig å støpe under vakuum, en lukket prosess som kalles vakuuminjisering, bagging eller rett og slett vakuumstøping. Da trenger polyesteren eller tilsvarende inn i alle kriker og kroker, og utslippene blir mikroskopiske; dette gjøres enten ved at to former presses sammen og luften suges ut eller ved at en stor plastpose legges rundt den aktuelle delen og luften trekkes ut.

Det aller nyeste er karbon-armert sandwichmateriale. Ved hjelp av vakuuminjisering av karbonfiber har enkelte verft klart å redusere strukturvekten med hele 40 prosent i forhold til tilsvarende konstruksjoner i glassfiber, samtidig som skroget blir stivere og sterkere.

Vanlige misforståelser
Som navnet tilsier, legges det tynne laget med topcoat på til sist inne i støpeformen, ikke utenpå skroget. Gelcoaten er det første som legges i formen, og det er altså den som skal skinne når våren kommer, og ikke topcoaten.

Det er lett å se det på gelcoaten dersom forarbeidet med støpeformen ikke har vært bra nok. Topcoaten trenger du derimot ikke tenke så mye på.

"Kaldbakt" er også et uttrykk som du sikkert har hørt om, og det aller meste blir da også støpt i romtemperatur i våre dager. Varmebehandling - for å igangsette herdingen - har ikke vært vanlig siden 2. verdenskrig.

Forkortet moro

Begrepsmangfoldet er stort og forvirrende når det gjelder glassfiber. Vi nevner i fleng: GAP = glassfiberarmert plast, GRP = glass-reinforced plastic, GAE = glassfiberarmert epoxy, GRE = glassfiber reinforced epoxy og GUP = glassfiberarmert umettet polyester. I dagligtalen er det GUP vi omtaler som glassfiber (på engelsk: fiberglass).

Presset produksjon
Produksjon av båter er tidkrevende og dyrt, og til dels ganske så varierende etterspørsel gjør det vanskelig å rasjonalisere produksjonen. Behovet for å redusere kostnadene er ofte stort, så mange produsenter vil velge de billigste råvarene og de mest tradisjonelle tekniske løsningene. Dette er det viktig å være klar over når du skal kjøpe båt, enten ny eller brukt.

Kortere levetid
I teorien skal plastbåten kunne vare i flere hundre år, men det gjør den ikke. Grunnen er som regel slurvete laminering, som i ytterste konsekvens kan føre til såkalt hydrolyse eller plastpest - en kjemisk reaksjon som må behandles. Det skal ikke mer til enn dårlig utrulling av laminatet, med påfølgende ujevn fordeling av polyesteren. Dette kan redusere båtens levetid drastisk, til bare 20-30 år.

Glassfiber-fakta

Glassfiber var opprinnelig et merkenavn, Fiberglas, akkurat som merket Hoover til slutt ble synonymt med støvsuger i engelsktalende deler av verden. Stoffet vi vanligvis omtaler som glassfiber, ble egentlig oppfunnet i 1938 av en amerikansk oppfinner ved navn Russell Games Slayter i det amerikanske selskapet Owens-Corning Corporation. Glassfiber var først ment å være isolering, og ble markedsført under navnet "Fiberglas". Owens Corning er for øvrig en av verdens største produsenter av glassfiber, med rundt 19 000 ansatte.

Denne saken ble første gang publisert 31/03 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også