Havet kan være skummelt her. Den dagen vi drar av gårde fra Kristiansund, høres lyden av redningshelikopter og Orion-fly. De leter etter en forsvunnen fiskebåt. Og en ung mann. De er som sunket - i havet. Som faktisk er blikkstille idet vi setter kursen nordvestover, mot en liten flekk av en øy. Steinglatt og naken stiger den liksom opp av vannflaten, etter hvert som skjærgårdsjeepen vår nærmer seg.

Det har ikke bodd et menneske her siden 1974. Fast. Men om sommeren er det liv og røre på den usedvanlig værhardt plasserte spede øya Grip. Hasardiøst plassert av Vårherre, en drøy mil nordvest av Kristiansund.

Vi har hørt at Grip skal ha fasttjora hus til forsvar mot ville høst- og vinterstormer. Og ytterst i rekken av omkringliggende skjær ligger det en hytte, der nødstedte fiskere som overraskes av uvær kan finne ly, mat og drikke. Selv de siste meterne inn til Grips havn kan nemlig være vanskelige å overkomme når det blåser som verst.

Men denne dagen ønskes vi vennlig velkommen av benker og bord, skreller våre medbrakte reker under overoppsyn av skrikende måker, og lar livet varme seg dovent i sensommersola, mens vi lytter til taktfaste hammerslag fra en gripværings oppussing eller vedlikehold.

Brannfare

Så dukker trønderske Hilde Håbjørg opp. Ansatt i NRK, og produksjonsleder i programmet "Schrødingers katt". Hun har et mangeårig forhold til Grip, og dette året står hun også for driften av Gripstua, den gamle skolen som i dag er øyas eneste serveringssted, med gymsal og sløydsal omgjort til rom for overnatting.

- Etter 1974 har det ikke vært fast rutebåtforbindelse hit, og det er heller ikke lagt strømkabel ut her, sånn at vi må ha vår egen kraftstasjon. Alt er lagt opp rundt sesongen, som i år varer fra 18. mai til 26. august. Da går den siste rutebåten, og strømmen skrus av.

På koselige stier vandrer vi mellom fargesterke trehus. Det tar ikke lang tid å få oversikten, siden Grip er på førti mål - eller cirka en tredjedel av en gjennomsnittlig norsk bondegård. Vi hører Håbjørg fortelle om Grips fortid, og om hvilke foranstaltninger som er tatt for å unngå det som skremmer mer enn den verste storm: brann.

- Riksantikvaren har montert to webkameraer med infrarøde stråler som registrerer en eventuell varmeutvikling. Videre er det montert et brannvarslingssystem i husene, som fungerer slik at om brannalarmen går i ett hus, og den ikke blir slått av temmelig fort, så går alarmen i samtlige hus. I tillegg er det brannhydranter over hele øya, slik at et hvert hus skal kunne nås med vannslanger.

Og vannet er for øvrig salt, siden det heller ikke er ferskvann på øya. Derfor finner du også sisterner overalt, der regnvann samles opp for å brukes til husholdningen.

Uvær og kirkebesøk

Kristiansund og Frei kommune har også et webkamera på plass på Grip. Så du kan sjekke forholdene der via nettadressen www.kristiansund.no. Like før Grip ble slått sammen med denne kommunen i 1964, fikk gripværingene tilbud om å kjøpe tomtene sine for den symbolske sum av femti kroner. På den måten unngikk man at storkommunen i praksis overtok hele stedet, og derfor er det stort sett privat eiendom her i dag.

Grip var faktisk Nordmøres første tettsted, og et viktig fiskevær allerede i Middelalderen. Og fra den tiden kommer også øyas nydelige stavkirke, bygd i 1470, på en tid da den katolske kirken (erkebiskopen av Nidaros) eide grunnen på Grip. I dag restaureres den og tilbakedateres, for å fremstå slik den antas å ha vært på 1500-1 600-tallet.

- Kirka ligger på åtte meters høyde, og har vært ansett som øyas tryggeste sted. Her søkte folk tilflukt når det gikk virkelig hardt for seg, forteller Håbjørg. Og akkurat kirken berget mange menneskeliv da vind og hav gikk fullstendig amok 28. november 1796. Takket være den mistet bare tre mennesker livet.

Vi anbefaler deg å besøke dette fascinerende lille stedet, enten ved hjelp av rutebåt fra Kristiansund i perioden mai-august, eller med din egen fritidsbåt. Grip har som sagt en utmerket gjestehavn, selv om det er begrenset med båtplass her. Og på land venter en liten, men svært eksotisk opplevelse.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!