I 2005 lanserte Volvo Penta sitt "Inboard Performance System" (IPS), den første fritidsbåtversjonen av et revolusjonerende fremdriftssystem der man bruker såkalte pod'er med to kontraroterende propeller festet under akterenden av skroget. Løsningen er først og fremst en erstatning for strak akseldrift, og har vist seg å gi betydelige fordeler både hva gjelder manøvreringsdyktighet, forbruk, støy og fartspotensial for båter over 35 fot.

Om ikke Volvo tok sin desidert argeste konkurrent, Cummins Mercruiser Diesel (CMD), helt på sengen, fikk i alle fall amerikanerne det travelt. Å være først ute med en så banebrytende fremdriftsteknologi gir nemlig betydelige markedsfordeler.

To år etter er svaret på plass, og uten å overraske noen kan vi konstatere at amerikanernes system - Zeus - ikke er helt ulikt svenskenes. I likhet med IPS byr det på revolusjonerende gode tall sammenliknet med strak aksel-installasjon: opptil 12 prosent høyere fart og inntil 30 prosent lavere drivstofforbruk.

Spørsmålet vi ønsker å få svar på, er hvordan amerikanernes system fungerer sammenliknet med Volvos, så med testkjøring av IPS friskt i minne tar vi turen til CMDs testsenter utenfor Charlston i South Carolina.

Revolusjonerende

Som nevnt er grunnprinsippet likt for de to konkurrentene. Begge har strømlinjeformede pod-er med stor bevegelsesradius; når disse arbeider sammen får man en utrolig manøvreringsevne. Her snakker vi om å føre båten sidelengs, skrått fremover og bakover, og rundt sin egen akse - noe som gjør manøvrering i trange gjestehavner til en lek, i hvert fall etter litt trening.

Bevegelsene styres ved hjelp av en joystick, som sammen med en datasentral gjør enkle håndbevegelser om til kontant og presis forflytning. Her trengs ingen baugpropell for å få båten dit du vil ha den. Når du er ute av havna, setter du bare båten i gir, og kontrollen er tilbake på ratt og elektroniske spaker.

At begge pod-systemene er enkle å montere har selvsagt sitt å si, men viktigere er det at Zeus og IPS sparer mye volum i forhold til strak aksel-montering. På større båter kan dette bety så mye som en ekstra lugar. Et annet felles gode er at avgassene ledes ut igjennom pod-ene under båten, noe som begrenser både støy og diesellukt.

Ikke helt det samme

Den tilsynelatende mest vesentlige forskjellen mellom de to, har med propellene å gjøre: Mens IPS har plassert duopropellene foran på pod-en, har CMD valgt å la propellene skyve akterover på konvensjonelt vis. Hva som er best, strides de lærde om. Med Volvos system får propellene trekke båten fram i urørt vann, mens Mercurys propeller jobber mer beskyttet bak på pod-en, og er dermed ikke like utsatt for skader. Zeus trenger innstøpte tunneler i skroget akter for å fungere optimalt, noe som kompliserer produksjonen i forhold til IPS, der man kan bruke det samme skroget både for vanlige drev og pod-er. Men til gjengjeld har Zeus automatiske trimflaps bak pod-ene som forenkler planingen, og som i tillegg beskytter skroget dersom pod-ene skulle bli revet av i en grunnstøting. CMD argumenterer dessuten med at pod-ene i deres system står mer vertikalt og dermed skyver mer effektivt.

Pr. i dag har CMD fem ulike effektalternativer til sin Zeus. Fire av dem er basert på CMDs QSB 5,9 liters dieselmotor, med henholdsvis 355, 380, 425 og 480 hk på pod-en. Det største alternativet er den nye QSC 8,3 liter på 550 hk. Det gir Zeus en maksimaleffekt på 1100 hester, som skulle være nok til å drive fram en riktig plugg av en båt.

Volvo Pentas største motor pr. i dag er IPS 850 på 670 hk, en motor som i praksis kan monteres kvadrupelt med IPS. Motoren, som med strak aksel heter D11-670, er riktignok en hel del tyngre enn konkurrentens, noe som for øvrig også gjelder de mindre effektklassene til Volvo Penta.

Tenker nytt

Selv om amerikanerne er senere ute enn Volvo Penta - og i motsetning til svenskene fortsatt ikke er klar for å montere flere enn to pod-er på én båt - har de med Zeus tatt pod-teknologien et steg videre. Kort fortalt består CMDs fremdriftssystem av tre kontrollkomponenter: den tidligere nevnte joysticken, den elektroniske girspaken DTS ("D igital Throttle and Shift") og kontrollenheten PPS, eller "Precision Pilot System". Sistnevnte gir tilgang til en rekke fiffige og brukervennlige effekter.

"Auto Heading" er et autopilotsystem som koblet opp mot en separat GPS enkelt holder båtens kurs konstant. Kursen kan endres ved hjelp av joysticken eller en knapp på dashbordet. "Waypoint Sequence" er en annen funksjon som kan lede båten innom alle waypoints som er lagt inn i kartplotteren - en smart, men potensielt risikabel løsning.

Som ekstrautstyr kan man også få aktivert "Skyhook", en funksjon som ved et enkelt tastetrykk holder båten automatisk stilleliggende i samme posisjon. Zeus holder båten innom en radius på 5-10 meter ved hjelp av GPS-posisjonering, en funksjon som ikke er ulik Volvos "GPS anchor".

Axius

Men det siste og mest interessante CMD har på menyen - noe de for øyeblikket også er alene om på markedet - er det såkalte Axius-systemet. Axius bygger på den samme teknologien som Zeus og gir i teorien de samme manøvreringsmulighetene, men i dette tilfellet med to vanlige Bravo 3-drev på hekken. Ved hjelp av det datastyrte kontrollsystemet jobber drevene separat i likhet med pod-ene i Zeus, og dermed kan båten finmanøvreres med joystick selv uten bruk av baugpropell. I praksis betyr dette at førere av båter i en mer "folkelig" størrelse også snart kan få gleden av å føre båten i havn ved hjelp av joystick - en metode som trolig er den mest revolusjonerende siden aquamatic-drevet kom på slutten av 1950-tallet. Axius er til nå bare lansert for bensinmotorer, men vil mot slutten av 2008 også være klart med CMD-motorer.

Selv om ingen for tiden ønsker å innrømme hva de jobber med, ligger det i kortene at joystick-teknologien også snart vil bli å finne i båter med utenbordsmotorer. Det ville heller ikke overraske oss om vi snart blir presentert for Axius med singel motorisering og baugpropell, noe som igjen åpner dører for eiere av enda mindre motorbåter.

Klar for test

Ved en bryggekant i Charlston Marina Resort ligger en splitter ny Sea Ray 440 Sundancer med Zeus-installasjon og venter. Vi tar over spakene umiddelbart. DTS-spaken og joysticken ligger fint innenfor rekkevidde og PPS-instrumentene er lettleselige og logisk plasserte. Med en enkel håndbevegelse på joysticken skyves båten sidelengs fra bryggekanten, og med hjelp av hjulet på toppen vrir vi båten rundt bryggene og ut i leden. Det som vanligvis krever konsentrasjon i en båt over 40 fot, er med Zeus en lekende enkel manøver, selv med kraftig strøm i havna.

Zeus har en progressiv joystick som gir mer kraft i bevegelsesretningen jo hardere joysticken dyttes. I joystickmodus er sperren satt på 1800 o/min. I motsetning til IPS har Zeus en clutchfunksjon som gjør giringen lydløs og myk.

Vi kobler inn ratt og kotrollboks, gir gass og lar de to 5,9 l QSB-motorene på til sammen 960 hk få jobbe fritt. De automatiske trimflapsene trimmer raskt baugen ned og hjelper oss opp i planefart, før de på nytt løftes opp under skrogsiden. Smartcraft LCD-skjermene foran oss viser fortløpende data, som motorenes turtall og pod-enes kraftlevering og vinkling. Det er med andre ord ikke så mye å tenke på for føreren.

S-svinger, unnamanøvrer og moderate kursendringer går lekende lett, og det er merkbart at pod-ene befinner seg lenger fremme på skroget enn hva vi er vant til med vanlige drev. Ifølge CMD gir deres hydrauliske styringssystem mer kontant styringsutslag enn Volvos servostyring, noe de sikkert kan ha rett i. Selv kjente jeg ikke den store forskjellen.

Det er vanskelig å sammenlikne IPS og Zeus når de respektive systemene ikke er testet i samme båttype, så noen skikkelige målinger får vi ikke gjort denne gangen. Jeg sitter uansett igjen med følelsen av at Zeus ikke er riktig like kontant i akselerasjonen som IPS. Når det gjelder joystick-styringen, er de IPS-installerte båtene jeg har kjørt lettere å styre skrått forover og akterover enn testbåten med Zeus. Til Zeus' fordel trekker IPS-pod-ene båtene kraftigere ned i svingene og gjør dem mer krengete enn testbåten med Zeus.

Joystick og drev

Axius er en spennende greie - et system der moderne datateknologi møter konvensjonelle løsninger. Vi får prøvekjørt verdensnyheten i en 30-fots Bayliner utstyrt med to Bravo 3-drev. I likhet med Sea Ray 440 går turen med Axius uten problemer: Både ut fra og inn til bryggeplassen har vi etter kort trening full kontroll, og joystickløsningen fungerer fint.

Riktignok hører vi flere mekaniske lyder i form av giring på drevene, og dersom vi skal være strenge, er Zeus-pod-ene en anelse bedre egnet for finmanøvrering enn vanlige Bravo 3-drev. Dette merkes spesielt ved gange sideveis.

Det er ikke til å legge skjul på at manøvrering med Axius hadde vært en hel del mer presis dersom en baugpropell hadde vært innlemmet i systemet. Og selv om amerikanerne er tause som bare amerikanere kan være, tror vi at dette inngår i planene deres, på en eller annen måte.

Bunnlinjen er uansett klar: Joystickmanøvrering er kommet for å bli, og vil garantert gjøre travle sommerhavner tryggere for ferske båteiere.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!