GENERELL HUSKELISTE

- Besiktigelse: Kjøp aldri en båt usett. Undersøk båten både på land og i sjøen og bruk takstmann dersom du er usikker.

- Budsjett: Båt koster også etter at den er kjøpt. Lag et regnestykke hvor du tar med utgifter til forsikring, båtplass og vedlikehold, så ser du hvor smertegrensen går.

- Båttype: Vurder nøye dine behov og ønsker.

- CE: Alle båter produsert etter sommeren 1998 eller som er importert fra land utenfor EØS-området, skal være CE-merket. Dette merket sikrer at båten er produsert etter godkjente standarder.

- Elektrisitet: Er det rust og/eller irr i det elektriske systemet? Er det ryddig satt opp?

- Fukt: Sjekk om det er fukt eller råte i tekstiler, eller vann i skroget.

- Innsats: Husk at det tar tid å vedlikeholde en båt.

- Kontrakt: Nærmest obligatorisk. En dekkende kontrakt finner du på www.forbrukerradet.no

- Kyndig hjelp: Ha gjerne med deg en kyndig person eller takstmann ved besiktigelse.

- Leie: Har du liten båterfaring? Kanskje er det lurt å satse på leid båt den første sesongen. På den måten finner du ut om dette er noe å bruke penger på.

- Lekkasje: Sjekk at det ikke lekker vann eller olje i motorrommet.

- Marked: Sjekk annonser for den aktuelle båtmodellen i alle kanaler (nettsteder, blader, aviser). Da er det lettere å finne ut hva som er rett pris å betale.

- Megler: En båtmekler kan være et lurt mellomledd, særlig ved kjøp/salg av større båter.

- Modell: Finn ut mer om båtmodellen ved å kontakte eiere eller produsenter/importører.

- Mugglukt: Mugglukt eller innestengt kabinlukt er et dårlig tegn.

- Skrog: Se etter skader og plastpest ("bobler" i plasten) på skroget. Sistnevnte krever omfattende reparasjon som bør gjøres av fagfolk.

- Testtur: Foreta alltid en grundig testtur.

- Tid: Ta den tiden du trenger!

- Trebåt: Kjøper du trebåt, bør du sjekke at treverket er bra og at metallklinkene ikke er slipt så mange ganger at hodene nesten er borte.

- Skader: Skader på plastskrog oppdages lettest fra innsiden avbåten.

- Tyveri: Sjekk grundig at båten ikke er stjålet.

BESIKTIGELSEN

Selger har opplysningsplikt, men kjøper har samtidig undersøkelsesplikt, noe det ofte syndes mot når båtkjøpet foregår via nettet. Følgende punkter bør du eller takstmannen ha på sjekklista:

- Drivstofftank
- Elektronikk, elektriske system og landstrøm
- Motor
- Pantry
- Skrog og dekk
- Tekstiler
- Toalett, septiktank og vanntank
- Utrustningen
- Varmanlegg og ventilasjon
- Vedlikehold

MOTORSJEKK
Den hyppigste og mest kostbare feilkilden er motoren. Levetiden til en båtmotor varierer mye, alt etter kvaliteten på vedlikeholdet eller mangelen på sådant. Motortimetelleren sjekker du raskt på samme måte som kilometertelleren i en bil, men tallet du ser er ikke nødvendigvis til å stole på. En godt vedlikeholdt innenbordsmotor kan som regel gå 7-9 sesonger uten større problemer. Det er ofte saltvannets herjinger med eksosanlegg og kjølesystem som gir trøbbel. Derfor er det viktig å sjekke dokumentasjon av service. Utenbordsmotorer har generelt vært ansett for å være noe mer motstandsdyktige, særlig på grunn av den enkle totakt-teknikken som er vanlig på litt eldre modeller. Mange fryktet at mer kompliserte drivstoffsystem på direkte innsprøytede totaktere og firetaktere skulle føre til flere feil og mangler på utenbordsmotorer, men så langt har ikke det vært tilfelle. Ta deg alltid tid til en prøvetur. Lytt etter ulyder fra motor, drev og innredning/utstyr. Kjør motoren i alle turtallsområder og se etter lekkasjer i motorrom/motor. Sjekk tilstand og nivåer på alle relevante væsker, særlig olje.

UTSEENDET TELLER
Man skal ikke skue hunden på hårene, heter det. Men det gjelder ikke ved bruktbåtkjøp. En båt som har hatt samvittighetsfulle eiere vil også se slik ut. Da snakker vi ikke bare om vask og polering - du må lete litt grundigere enn som så. Skader og sår i gelcoat og/eller dekor sier noe om behandling og vilje til vedlikehold. Det samme gjelder drev, undervannshus og propell. Er det treverk om bord, vil det også fortelle sin historie. Utseendet på seter, instrumenter, puter, tepper, skjøter i innredning osv. sier også en god del. Det samme gjelder elektrisk anlegg, lanterner, hydraulikk, pumper, vifter og slanger i motorrom og andre steder.

DRIVSTOFF-FORBRUK

For båter i denne størrelsen kommer drivstofføkonomi inn som en merkbar post, særlig hvis du bruker båten en del. Eksempelvis kan du regne med et gjennomsnittsforbruk på 10-15 liter/time med en Skibsplast 605 med 70 hk Suzuki firetakt. Med en Draco 2300 med V8 bensinmotor kan det fort gå 25-35 liter/time i snitt. Kjører du fort, blir forskjellen enda større. Dieselmotorer er det naturlige valg for den farende fant, men i denne båtklassen er det ikke så mange modeller med dieselmaskin, og de koster ofte 100 000 kroner mer enn bensinutgavene.

HVOR FINNER JEG BRUKTBÅTEN?
Mange bruktbåter kommer aldri ut på markedet; de selges innen familien eller vennekretsen. Å kjøpe bruktbåt av venner er kanskje ikke alltid å anbefale - slikt kan gå på vennskapet løs. På den annen side vet du da bedre hvordan båten har vært brukt, og om den fungerer som den skal.

Må du ut i markedet og lete, har du mange kanaler å velge blant. Bruktbåtbladene gir en god oversikt over de aller fleste båttyper til salgs over hele landet. Men vær oppmerksom på at bildene kan lyve, så forhør deg nøye før du eventuelt tar turen for å titte.

Bruktbåtannonser i avisen er en annen kilde, og spesielt i lokale kysttidsskrifter kan det dukke opp gode tilbud. Her får du også de mest oppdaterte tilbudene.

Men den mest brukte salgskanalen er nettet. Du har flere bruktbåtportaler å velge blant, med båter i alle kategorier og prisklasser, men regn med at mange av de annonserte båtene alt er solgt.

En trygg måte å finne bruktbåt på, er å kontakte en seriøs mekler. Dersom du vet nøyaktig hva du er ute etter, kan mekleren bruke sine kanaler i markedet til å finne nettopp din båt. Dessuten har du da en viss trygghet gjennom de praktiske og juridiske rutinene som mekleren tilbyr ved kontraktfestet bruktbåtkjøp.

KLASSISK ER TRYGT
Betaler du litt ekstra og satser på en klassisk, velrenommert båt, blir det enklere å få en god pris den dagen du skal selge den videre; en slik båt kan du nemlig ha i flere år og kanskje få tilbake samme sum du i sin tid betalte. Siden motoren ofte er båtens svake ledd, bør du også velge en båt med en anerkjent motor, for eksempel av typen Volvo Penta, MerCruiser eller VW.

BÅT ER IKKE BIL
Båter har mye lengre levetid enn biler. En ti år gammel båt kan være nesten like bra som en ny, såfremt den har blitt godt behandlet og vedlikeholdt. Vær derfor nøye med å sjekke båtens forhistorie.

BÅTTYPER

Skjærgårdsjeepen: En åpen båt med konsoll i midten eller ved ripa, gjerne med vindskjerm. Kanskje også kjent som den mest vanlige hyttebåten, men bruksområdet er bredt.

Walkarounden: Har dørkplass rundt hele konsollen, derav navnet. Disse kommer gjerne utstyrt med større akterdekk. Noen har ikke overnattingsplasser, andre har flere.

- Daycruiseren: Kan vanligvis skilte med en liten lugar forut og et akterdekk med sittegruppe.
- Bowrideren: Har sine aner fra dagsturbåten, men har tradisjonelt en U-formet benk forut.
- Cabincruiseren: Er større enn båtene over. Har flere lugarer og stor uteplass, samt gjerne en flybridge. Her skal det kunne gå an å bo over lengre perioder.
- RIB: Er kjent verden over for sine store oppblåsbare pongtonger og robuste konstruksjon. Selve skroget er som regel av glassfiber, men det finnes også aluminiumsvarianter.

DOBBEL MOMS
Norge og Sverige kan skilte med Europas høyeste moms: 25 prosent. Siden Norge ikke er medlem av EU, vil alle importerte båter fra EU bli ilagt moms her i landet, selv om de allerede var momsbelagt i opprinnelseslandet. Dette betyr at samme båt kan skattlegges to ganger.

KJØPER SKANDINAVISK

Båter fra Skandinavia nyter stor tillit i markedet. Det samme gjør store, britiske båter, som for eksempel Fairline, Princess og Sunseeker. Amerikanske båter har fortsatt et noe frynsete rykte, til tross for en ofte god kvalitet.

I TYNNESTE LAGET
Båttaktsmannen Ronald Rybbes hjemmeside, www.batbesiktningar.se, kan være verdt et besøk. Nylig skrev han om en relativt ny 12-meters seilbåt på over 8 tonn hvor plasten i innfestningen for kjølboltene bare var 17 millimeter tykk.

- En skandale, fastslår han, uten å nevne navn. Tykkelsen burde vært minst 37 millimeter.

Videre finner han stadig kjølforsterkninger som ikke engang fortjener denne betegnelsen, og U-formede "glassfiberbjelker" som bare består av fire-fem lag med glassfibermatte.

- Det finnes også 5-meters åpne båter med en tykkelse i bunnen som varierer mellom bare én og fem millimeter, og det er livsfarlig tynt, forteller han.

KILDER
Båtbransjeforbundet Norboat, www.norboat.no

Båtbransjerorganet International Boat Industry, www.ibinews.com

Forbrukerrådet, www.forbrukerradet.no

Norges Båtmeglerforening, www.baatmegler.com

LENKER TIL SELVHJELP
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!