En lengre båttur i ukjent farvann krever en del planlegging, det kan vi skrive under på. Etter et to ukers cruise langs Svalbards vestkyst, har vi gjort oss noen nyttige erfaringer og vil gjerne gi fra oss brukbare tips som andre kan ha glede av.

Det heter seg for eksempel at du aldri kan ha med deg for mye bunkers i en motorbåt (med mindre det brenner, da). Det hadde vi glemt - så langturen vår ble kortere enn planlagt. På den annen side er det ikke bare-bare å ha stående et halvt tonn diesel på dekk.

Men uansett hvor mye du planlegger, vil du fremdeles måtte improvisere - noe vi også fikk erfare på vår Svalbard-tur.

Husk to par sko!

På Svalbard er det Sysselmannen som bestemmer. Han vil vite ruta di og hva du skal gjøre i området. Men glem tidligere erfaringer med offentlig byråkrati - her får du nemlig god og rask behandling.

Ikke glem å tegne en såkalt Search and Rescue-forsikring for ferdsel rundt i øyriket utover angitte soner. Har du en slik en, slipper du å betale en halv årslønn dersom et Sea King-helikopter blir transportmiddelet hjem.

Når seilingsplan og forsikring er på plass, står selve båten for tur. Seilfolket slipper billig unna når det gjelder drivstoff. Du som kjører motorbåt bør ta høyde for verst tenkelige værforhold. Vårt forbruk var 50 prosent høyere enn beregnet; vi bommet en del i forhold til lastens vekt og båtens kapasitet.

Noe annet som er verdt å ta med seg - men lett å glemme - er et par gode båtsko til innebruk og ditto fjellsko til utebruk. Det er utrolig hvor fort det blir møkkete på dørken etter et par turer i land.

© Haugen, Terje

Måtte bruke øynene

Moderne digital navigasjonselektronikk egner seg relativt dårlig på Svalbard, i alle fall utenfor leden. Selv med gode plottere fra både Navman og Raymarine, kunne vi ha drøyt tre kabellengder - over en halv kilometer - misvisning på skjermen. Og ved flere anledninger mente elektronikken at vi var på en fjelltopp 400 meter over havflaten, selv om vi vitterlig lå på sjøen. Da sto vi igjen med god gammel eyeball-navigering, altså å bruke øynene.

Under slike forhold var radaren og ekkoloddet gode hjelpemiddel for å finne posisjonen vår på kartet, og vi kunne bruke GPS-posisjoner til å kontrollere og feilrette med i forhold til offisielle kart.

For å ytterligere komplisere det hele, har enkelte papirkart over Svalbard et svært gammeldags gradnett, og ikke WGS 84, som er det eneste du kan plotte inn GPS-posisjoner i uten å gjøre omregninger.

For øvrig er det viktig å huske på - når man navigerer såpass langt nord - at magnetismen varierer relativt mye; dette er viktig å være klar over dersom du vil finne rettvisende kurser ut fra kompasset (når elektronikken takker for seg eller du kjører på autopilot med fluxgate-kompass).

Satellitt-telefon

VHF-en egner seg stort sett ikke til kontakt med land her oppe; den duger kun til kommunikasjon mellom båter. Satellittelefon er tingen, men også her må du undersøke hvilket system som fungerer på de aktuelle breddegradene.

Mange erfarne småbåtbrukere på Svalbard som vi snakket med på turen, mente at den sikreste måten å skaffe seg værdata på, er å ringe noen som kan sjekke for deg, men det betinger naturligvis telefonforbindelse.

Nødraketter og annet fyrverkeri skal også være med, i fall ulykken er ute, men vær klar over at dette sannsynligvis ikke vil bli sett av andre enn dere selv.

© Haugen, Terje

Velg dunderkuler

Sikkerheten skal du ha i tankene hele veien fra første planleggingsdag til sluttføringen av utstyrslista og fastlegging av daglige rutiner. Som for eksempel faste måltider. Blir du kald på beina fordi du ikke har en god frokost i magen, kan du bli ukonsentrert og gjøre en fatal feil. Og ikke slurv med beregningen av drivstofforbruk, for det kan være langt mellom gode nødhavner. Daglig sjekk under luker og dørk før og etter avgang hører med i slike miljø.

I fall du må forlate fartøyet, kan en liten RIB med påhengs være kjekk å ha. Vi valgte å ha med oss en Quicksilver med en 10 hk Mercury, samt en redningsflåte fra Seago, i tillegg til Regatta overlevelsesdrakter og redningsvester.

Hva med isbjørn? Om bord skulle vi etter sigende være trygge. Men har først bamsefar bestemt seg, må kruttet fram i form av enten signalpistol eller hagle med dunderkuler av typen slugger. Tar du med mindre kaliber, vil det bare gjøre mindre vondt når isbjørnen stapper rifla opp i baken din. Uansett, må du ha våpenet klart på få sekunder, og det fordrer våpentrening. De 60 skuddene du fyrte av i Forsvarets regi for X antall år siden teller ikke.

Sensommeren er best

Vi anbefaler deg å legge turen til sensommeren, for det er da forholdene er best for småbåter. Isen skal da ha trukket seg tilbake, og de generelle værforholdene er på sitt snilleste. Da kan du med stor sannsynlighet komme deg helt rundt Svalbard, og få vel 650 nautiske mil på loggen.

Den første etappen bør båten din tilbakelegge om bord i en fraktebåt, siden overfarten til Norges utpost kan være for drøy kost for de fleste fritidsbåter.

Helt til sist: Når du har kommet deg inn en fjord og har sluppet ankeret, og du ser breen velte seg utover - da skal du finne deg noen biter med knasende drivis og ha i ankerdrammen din. Slik kan også Svalbard nytes.

Huskelisten

  • Medisiner: Førstehjelpspakke, smertestillende, brannsalver, solkrem, kulltabletter, brennevin
  • Verktøy: Filtertang, kniv, baufil, tape, utstyr for propellskifte, slangeklemmer, treplugger
  • Reservedeler: Vifterem, filtre, sjøvannsimpeller, olje, pærer, propell
  • Klær: Ekstremt varmt fottøy, lue og votter
  • Proviant: Frysetørket mat, ferskvann, nødproviant, snacks (!)
  • Sikkerhetsutstyr: Lommelykt, redningsvester, nødpeilesendere, overlevelsesdrakt, redningsflåte, RIB med motor, brannslukkingsutstyr, lensepumper, tau/krok for mann over bord-situasjoner, drivanker, nødraketter, signalpistol - samt en vanntett kasse til alt dette. Du kan også vurdere å montere ishud i baug og kjøl.
  • Navigasjon: Ekkolodd, forstørrelsesglass, en håndholdt plotter, kalkulator, kikkert, håndholdt kompass, fastmontert magnetkompass, nødlampe, aktuelle papirkart, parallellforskyver, radar, stasjonær plotter, stikkpasser, tid- og distansekalkulator
  • Våpen: Hagle med "slugger"-ammo og signalpistol
  • Kommunikasjon: Satellittelefon, VHF
  • Bunkers: Dieseldepot, drivstoff til påhengsmotor, surreutstyr for jerrykanner, trakt med flex (Du kan selvfølgelig ha med mer dersom båten tåler det, men husk å beregne vekten.)

Kilder

  • Norsk Polarinstitutt: Cruisinghåndbok for Svalbard, (www.cruisehandboka.npolar.no har flyttet til: cruise-handbook.npolar.no)
  • Sysselmannen, www.sysselmannen.no
  • Den norske los, bind 7, Svalbard, andre utgave, 1990
  • Statens kartverk, Sjøkartverket, kart fra hoved- og havneserien over Svalbard
  • Spitsbergen, Umbreit, Andreas, tredje utgave, 2005
  • Svalbards historie i årstall, Thuesen, Nils Petter, 2005
  • Nødhåndbok, Winge, Jon, 2007
  • På tur med motorbåt, Winge, Jon, 2007
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!