Den mørke årstiden er ingen god periode for ekte sjøulker; skutene står på land og de lettkledde på svaberget har trukket innendørs. I Lillesand har man valgt båtbygging som terapi mot vinterdepresjoner, og i det trekkfulle verkstedet nede i havna er det strukket kjøl til en robåt.

- Vi begynner om høsten og bruker én kveld i uka, men det hender at jeg også må ta en tur innom noen lørdager for å bli ferdig. Båten skal nemlig loddes ut til inntekt for kystlaget, og da er det viktig å få vist den fram tidlig på våren, forteller båtbygger Håkon Danielsen. Han er hyret inn som fagmann av det lokale kystlaget, som også oppfordrer sine medlemmer til å stille som håndlangere. Noe av ideen med byggekveldene - i tillegg til å skaffe inntekter fra loddsalget - er at de gir båtinteresserte anledninger til å treffes.

- Vi forteller skrøner, hiver innpå besk kaffe og spiser tørr fyrstekake, sier en av de frammøte.

Klubbkveldene i Blindleia kystlag samler vanligvis et tjuetall interesserte. Selv om brorparten av de fremmøtte er plastbåteiere, er det fortsatt stor interesse for tradisjonell båtbyggerkunst i området. Vil du lære deg klinking av bordganger, får du all den instruksjon du kan ønske deg av Danielsen.

- Jeg har verdens nest eldste yrke, hvis vi skal tro den gamle bibelhistorien om båtbygger Noa, sier sørlendingen med et smil.

Gammel oppskrift

Høvågsjekta kalles båten som skal bygges, og prosessen starter med at bunnstokken spennes fast i tak og gulv. Deretter tilpasses stevnen slik at det blir rett krumming, det såkalte springet. Tegninger eksisterer ikke, men i et hjørne av båtbua ligger restene av noen gamle spant.

- Der har du modellen. Det eneste vi vet om farkosten er at den er 100-150 år gammel og bygd her i distriktet.

Båtbyggeren mener det er en enkel sak å rekonstruere båten så lenge han har omrisset av spantene. Tommelfingerregelen er at bredden av båten skal utgjøre én tredjedel av lengden.

- Høvågsjekta er snaue 17 fot lang, og det betyr at bredden skal være om lag halvannen meter, forklarer han. Den erfarne håndverkeren er opptatt av at materialbruk og skrogets utforming er i tråd med lokale tradisjoner. Profilen på baugen var nemlig nøye tilpasset de farvann hvor båten skulle operere.

Tyngre båter

Strandebarmer - den kanskje mest kjente modellen fra Vestlandet - var utsatt for Hardangerfjordens krappe bølger og av den grunn var også springet skarpere. På Sørlandet er det dønningene man sloss mot, og derfor er båtene herfra tyngre og har en mer fremoverbøyd baug. En annen forskjell er at båtene fra Vestlandet har fem bordganger, mens denne skal ha sju. Danielsen mener det er viktig å være tro mot tradisjonen uten at en nødvendigvis trenger å kopiere alle detaljer. Der det er påkrevd, gjør han tilpasninger som passer bedre for dagens brukere.

- Jeg synes den gamle modellen hadde litt for mange tofter. Det får holde med plass til to roere.

Holdes sammen med stifter

Spantene i spissgatteren lages av eik, og som hud benyttes det 14-millimeters bord av furu. Et spor er frest ut i baugstokken, og i enden av hvert bord høvles det en såkalt landing som gjør at det blir en tett og fin overgang mellom bordganger og sluttstykket.

- Det er ikke noe poeng å lete etter fullstendig kvistfri furu. Der kvisten går tvers igjennom materialet, borer jeg opp et hull og setter inn en propp. Denne limes på med moderne tokomponents epoksylim, forklarer båtbyggeren. Selve sammenstiftingen av bordgangene skjer med klinking, en metode som har lang tradisjon i norsk trebåtbygging. Først bores det et hull, deretter slås det inn en spiker av messing fra yttersiden, og til slutt tres det inn en traktformet skive i motsatt ende, og denne skal låse spikeren.

Hammer og spiker

- Roa kalles sluttstykket som blir synlig fra innsiden av båten. Den svakt buede skiven legges i pådriveren og blir slått inn samtidig med spikeren. Deretter kniper jeg av spikeren slik at det bare står igjen noen millimeter, og til slutt bruker jeg hammeren for å slå enden av spikeren flat. Danielsen har arbeidet som båtbygger i en mannsalder og med imponerende hurtighet veksler han mellom de ulike verktøy som trengs for å klinke båten. To - tre hull bores opp om gangen, og når roa skal hamres flat, settes det på et motholt på baksiden for å holde naglen på plass.

- Både spikerhodet og roa skal trenge litt inn i treverket. Når jeg klinker, bruker jeg først kula på hammeren, deretter avslutter jeg med flatsiden slik at enden av naglen ikke stikker opp. Når båten skal pusses, er det viktig å ikke bruke sandpapir på naglene. Hvis galvaniseringen i metallet slipes vekk, vil messingen sverte av og resultatet blir svarte, stygge render på treverket, forklarer båtbyggeren.

Les også

Ekspertenes bruktbåttips

Uheldig med vinnerne

- For oss i kystlaget er det viktig å ta vare på kulturarven, og nettopp gjennom slike kurs får vi formidlet gamle båtbyggertradisjoner til nye generasjoner. Vi får også vist båten fram når vi selger lodd på torg og kjøpesentra, og vi får mange hyggelige kommentarer, forteller Svein Vik Såghus, leder i Blindleia kystlag.

Det er gjennomført kurs i båtbygging de siste fem-seks årene og det veksles mellom to ulike båtmodeller.

- Vi har også bygd to prammer på klubbkveldene, men jeg synes nok det er gjevest å bygge Høvågsjekta, ettersom dette er en lokal båttype med et smekkert skrog. Hvis ikke vi tar vare på slike modeller, er jeg redd de kan forsvinne, sier Såghus. Han mener også at båtbyggingen har vært viktig for å skape et godt sosialt miljø i det lokale kystlaget.

- Loddsalget gjør at vi kommer i havn med økonomien, men det beste med klubbkveldene er at vi kan ha det hyggelig samtidig som vi bidrar til å holde liv i en gammel båtbyggertradisjon, forklarer kystlagets leder.

De velmenende menneskene som kjøper lodd av kystlagets medlemmer har nok i liten grad vært forberedt på å få noen gevinst, og Såghus beklager at han ikke har klart å overtale noen av vinnerne til å beholde den oljeblanke Høvågsjekta.

- Så langt har alle vinnerne valgt å selge båten. Det er litt fortvilet at vi ennå ikke har truffet de rette loddkjøperne, men jeg tror nok allikevel at vi gyver løs på ny og bygger en ny båt når høsten kommer.

Les også

Nyskapende turbåt

Herlig hardtop-modell

Turmesteren

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!