- På begynnelsen av 1800-tallet prøvde engelske soldater å få med seg kirkeklokkene. I havna ble det slagsmål, og i kampens hete gikk klokkene over bord. De er aldri funnet, men hvis du lytter godt når det stormer, kan du fortsatt høre klokkeklangen, forteller Eli Laupstad Omdal, innehaver av Sogndalstrand Kulturhotell. Hun beretter med stor innlevelse om trefningene som fant sted i forgangne tider. Den spennende uthavna helt sør i Rogaland - omtrent midtveis mellom Flekkefjord og Egersund - kalles ofte for kystens svar på Røros, og både velholdte trehus og en ærerik fortid gjør Sogndalstrand til en populær ankringsplass.

Viktig havn

- På midten av 1600-tallet var vi regnet for å være en av landets viktigste havner, og i seilskutetiden var det ikke mindre enn 17 skuter som var hjemmehørende i Sogndalstrand, sier Omdal.

På begynnelsen av 1800-tallet holdt engelske skip vakt utenfor havna, og ved én anledning hadde en fiendtlig engelsk fregatt ankret opp og var klar til raid da en rasende menneskemengde jaget soldatene tilbake i båten.

- Alle mannfolka var ute på havet, og den skrikende horden var kvinner som hadde kledd seg i mannsklær, forklarer hotellverten. Hele historien om krigen mot engelskmennene blir brettet ut i forestillingen "Klokkene i Vammelsundet" som spilles foran utendørsamfiet de to første helgene i august. Det steinbygde amfiet er for øvrig noe av det første du ser når du kommer på innsiden av moloen i Sogndalstrand. En godt skjermet småbåthavn ligger like ved siden av, og i likhet med praksis i mange andre mindre gjestehavner, rister man bare uforstående på hodet når vi spør om det skal betales havneavgift.

Falleferdige bygninger

- Første gang jeg besøkte stedet, var jeg bokstavelig talt redd for at flere av bygningene ville falle fra hverandre hvis jeg lente meg mot veggen. Det var kun en håndfull pensjonister som var igjen i Sogndalstrand, beretter Eli Laupstad Omdal.

Det en gang så livlige ladestedet mistet sin betydning som havn etter at dampbåten gjorde sitt inntog på begynnelsen av nittenhundretallet, og det er først i de senere år at det er blitt et oppsving i folketallet. Det var familien Omdal som gikk i bresjen for å vekke det lille lokalsamfunnet til live igjen, da de flyttet hit for ti år siden.

- Med felles innsats har vi nå reddet Sogndalstrand. Vi har pusset opp sju hus der hotellgjester kan overnatte. Det er flyttet inn folk i mange av de andre bygningene, flere butikker har etablert seg, og i det hele tatt ser vi optimistisk på framtiden, sier den engasjerte damen, som bestyrer et hotell der rommene er spredt rundt i hele uthavna.

Appetittvekker bak lås og slå

- Bak en vellykket kvinne står det alltid en utslitt mann, sukker Jan Oddvar Omdal, da han som snarest er innom for å gi en beskjed til sin ektefelle. Tjue gjester skal serveres aperitiff, og vi blir invitert med ned i det gamle fengselet som i dag er ombygd til en spennende bar med gitter og veldimensjonerte vegger.

- I glansdagene var det styrmannskole, 20 butikker, to brennevinsutsalg og fire skjenkestuer her. Når havna i Sogndalstrand ble fylt opp med båter og tørste sjøfolk, var det liv og røre, og av og til var det nok nødvendig å bruke arresten, sier hun.

På veggen i det gamle fengselet kan det ennå skimtes et stykke poesi skrevet av en elskovssyk sjømann: "O kjæra flicka, sig ikke nei, du vet jo selv at jeg elsker deg. Jeg elsker deg som solen, men om en uke reiser jeg til Polen"

Tar det rolig

Det er lokalprodusert mat som kjennetegner matseddelen på Sogndalstrand Kulturhotell, og vår vertinne forklarer begeistret om hvorfor du skal gi deg selv god tid når du besøker det lille tettstedet.

- Hele kommunen er medlem i den italienske cittaslow-bevegelsen som priser retten til samvær, glede og nytelse. Her lever vi det gode liv og legger vekt på egenart og lokale tradisjoner. Dette er ikke stedet hvor vi serverer hurtigmat, forteller Omdal.

Vi begynner utforskningen av "sakte mat-menyen" med å smake på en forrett av saftige, smakfulle reker, lekkert anrettet med avokado, lime og ostestenger. I overensstemmelse med livsnyternes filosofi, forberedes måltidet dagen i forveien.

- Rekene får ligge i marinade natten over, forklarer kokk Monica Monsen. Hovedretten er breiflabb i hvitvinssaus, men også her har kokken tilført en gastronomisk fristelse.

Fargerikt måltid

- Hvit fisk og poteter trenger gjerne litt ekstra smak og farge, og derfor serverer vi retten med skjell, rødløk og asparges, supplerer hun. Blåskjellene er mer som pynt å regne, men sammen med rødløk og grønn asparges blir tallerkenen et fargerikt skue som appellerer til alle sanser.

Den ovnsbakte fisken smaker fortreffelig. Idet jeg setter tennene i den dampede aspargesen, hører jeg den lille knekkelyden som forteller at den ble hentet opp av gryta i eksakt rette øyeblikk. På norske spisesteder slumses det mye med overkoking av grønnsaker, men vårt vertskap består denne vår syretest for god kokkekunst med glans. Som dessert serveres vi restauratørens favoritter: bjørnebærsorbet og hjemmelaget is med mango.

Festmåltidet i Sogndalstrand er av en slik karakter at det burde vært varslet med et gledesslag i kirkeklokken.

- Vi tror på historien om varselslagene, for klokkene ringte to ganger da kaptein Støllevik rustet ut skuta for å hente korn under blokaden tidlig på 1800-tallet. Han ingnorerte advarslen, ble tatt av engelskmennene og sendt hjem i en kiste, forteller Omdal.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!