Charter uten seil

Charter-ferie i Hellas

Er charterbåtlivet like trivelig med motorbåt som med seilbåt? Vi fant svaret blant De saroniske øyer.

Pluss ikon
Sist oppdatert

Grekerne på brygga bare rister på hodet og smiler unnskyldende idet fortøyningene går. Mer uflaks er det nemlig ikke mulig å ha. Etter to måneder med skyfri himmel og temperaturer godt over 30 grader pluss - en varm og fin vår, også etter gresk målestokk - har det over natten lagt seg et nådeløst, mørkt og fuktig skydekke over hele den greske halvøya.

Ikke bare bøtter regnet ned - det lyner og tordner og er riktig utrivelig, i et land som de fleste, inklusive oss, kun forbinder med lange lyseblå dager, varmt klart hav og litervis med kokosluktende solkrem.

En titt på BBCs værsider på nettet bekrefter realitetene, og lover heller ikke godt for dagene fremover. Og når heller ikke charterbåtens barometer lar seg banke over 900-streken, er det vanskelig å være optimist.

En gresk charterbåtferie uten sol virker like lite fristende som en alpinferie uten snø. Er det virkelig slik det skal bli...?

Bra med styrehus
Men vi har ikke sittet mange timer på et overfylt fly for å snu nå. Båtlivet i Middelhavet får man ta som det kommer. Ut på havet går ferden, med en grå horisont og hvite bølgetopper i møte. Trøsten er imidlertid at vi sitter tørt og fint i et styrehus, og at vi slipper å krysse oss ut av Saronikosgulfen, i motsetning til stakkarene i seilbåten vi passerer.

En annen trøst, som den mindre sjøsterke delen av besetningen setter pris på, er at vi vet sånn noenlunde når vi vil ankomme dagens gjestehavn. Rullende motorbåter i liten kuling er ikke bare morsomt, men én ting er i alle fall sikkert: Når værgudene lager bråk, er to timers gange i motorbåt langt mer tiltalende enn seks timers gange i seilbåt.

Herlig!

Morgenen etter åpner jeg øynene til en umiskjennelig dans av solstråler i kabintaket. Det er åpenbart vanskelig å spå været i denne delen av Europa, også. Den hesteskoformede havna på Hydra stråler under en klar og blå himmel - et syn som visker vekk minnene om gårsdagens fuktige og skvalpete ettermiddag, og ikke minst om jobben med å løse en fastkilt ankerkjetting som mildt sagt skapte irritasjon ved tilleggingen.

Vi nyter frokosten side om side med en 130-fots megayacht, som gjør vår båt om til en liten jolle i sammenhengen. Eieren, som kommuniserer gjennom sitt mannskap, nekter oss å gå i land via den enorme badeplattformen hans. Godt sjømannskap er i dette tilfellet åpenbart ikke proporsjonalt med båtstørrelsen. Etter litt omorganisering av fortøyningen, får vi likevel omsider land under føttene.

Kunstnernes øy

Med sine 55 km2 er Hydra den tredje største øya i regionen. I motsetning til naboøyene, finnes ingen motoriserte fremkomstmidler på øya, noe som gir gode arbeidsvilkår for de mange eslene stasjonert nede ved havna. De bærer med seg folk på utflukt, eller tunge varer med adresse lenger oppe i åssiden.

Det er stille før stormen i Hydras hvite, trange smug. Om få dager begynner feriesesongen, og øyas befolkning vil øke fra rundt 2000 til det tidoble i løpet av kort tid. Weekendturistene og sesongbeboerne kommer for å nyte de sjarmerende brosteinsgatene, den vakre og tradisjonelle bebyggelsen som klatrer langs åssidene, og de tilhørende hagene proppfulle av sitrontrær, palmer og bougainvilleaer.

Etter en vandretur i Hydras små bakgater, forstår vi hvorfor det er lett å forelske seg i dette stedet, og hvorfor flere kunstnere og forfattere har funnet inspirasjon til sine verk nettopp her. I dalsiden ved havna bodde Leonard Cohen før han fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1950-tallet, og den norske forfatteren Axel Jensen skrev bøkene ''Ikaros'' og ''Line'' på øya i samme periode. Det var også her det mye omtalte forholdet mellom Cohen og Jensens kone Marianne Ihlen oppsto.

En norsk forfatter uten den store kjendisstatusen, Felix Thoresen, skrev ett av litteraturhistoriens første fantasyverk (Amal Nor-serien) på Hydra under sitt opphold her på 1970 og -80 tallet. Thoresen hadde nok heller aldri en overhengende trang til å flytte hjem igjen - han var nemlig en dekorert SS-mann under krigen.

Men også kommersielle interesser har sett potensialet i Hydra. David Branson, Virgin-konsernets PR-bevisste gründer, skal ha ønsket å gjøre Hydra om til et ''Virgin-land'' med store hotellkompleks, veier og golfbaner. Forslaget falt imidlertid ikke helt i smak hos lokalbefolkningen - noe dagens turister nok skal være glade for.

Historikk og badeliv

Neste mål for vår lille ekspedisjon er klart: Vi skal sjekke ut badelivet i Egeerhavet. Det herlige været lokker oss opp på flybridgen, og under en dekkende biminitopp cruiser vi oss fram mellom stråfargede øyer. Vi følger langstrakte Hydra mot vest, mens øya Dokos stadig vokser seg større i en sommerdisig horisont. Fartsvinden lugger mildt i kroppen, og livet er ikke så verst å leve. Vi ser ikke akkurat noen grunn til å bytte til seilbåt.

Det er et tidløst innbydende, men samtidig goldt og litt ærefryktvekkende landskap vi utforsker rundt Pelleponnes-halvøya. Man får følelsen av at lite har forandret seg siden spartanerne og athenerne slåss om herredømmet i området, eller siden bysantinske handelsskuter skled mellom øyene her. Faktisk er det svimlende å tenke på alle folkeslagene - de gamle grekerne, fønikerne, egypterne, venetianerne, ottomanene - som har seilt i nettopp disse farvannene, enten med handelsvarer eller soldater i lasten. En herlig blanding av handelsskip og sjørøverskuter har i århundrer gjort det saroniske farvannet boblende hett. En av grunnene til at greske myndigheter har satt en stopper for fri sportsdykking i området, er de ufattelige skattene som dekker havbunnen etter utallige skipsforlis. Du står imidlertid fritt til å snorkle, om du noen gang skulle bli bitt av gullfeber.

På nordenden av lille Dokos finner vi en beskyttet liten naturhavn, og lar oss friste. Bukta må vi dele med tre 80 fot lange luksusyachter - farkoster det faktisk er påfallende mange av her nede. Vannet er ikke grisevarmt, men det er klart og innbydende, og har en lys blåfarge som minner om norsk fjellvann. Vi kaster oss uti og nyter ettermiddagen i late drag.

Spetses kaller

Vi er ikke veldig imponerte over bryggeplassen på Spetses. Enten blir man liggende åpent og ubeskyttet ved fergekaia, eller så må man presse seg inn i den gamle havna ved siden av fiskebåtene. Da vi omsider har fått klemt oss inn ytterst på moloen ved sistnevnte, viser det seg at det var verdt strevet: Mot kvelden piskes havet opp av en småhissig nordavind, og skaper forhold som ville ha tuklet med nattesøvnen hadde vi ligget utenfor.

Morgenen etter leder utforskertrangen oss til nærmeste mopedutleier. En putrende Vespa skulle være et utmerket fremkomstmiddel på den grønne øya. Men uten det påkrevde sertifikat blir vi noe slukkøret vist på dør, og må ta til takke med en sykkelutleier lenger nede i gata. Den ivrige og gjestfrie innehaveren av sykkelsjappa vet imidlertid råd, og ringer rådhuset:

- Skal det skrives om øya, må den også utforskes, er den bestemte ordren.

Ti minutter senere dukker en godt brukt firehjulstrekker opp, og ut spretter kommuneansatt Pete, som de neste to timene blir vår personlige guide rundt på øya. Ingenting i veien med servicen på Spetses, med andre ord.

Frihetskrigen

Pete tar oss med både høyt og lavt. Han viser oss en øy som med sine 22 km2 kan skilte både med travelt småbyliv, kafeer og restauranter på østsiden, og idylliske, steinete strender på vestsiden. På toppen av øya er utsikten praktfull både mot fastlandet og det slørete havet i sør.

I likhet med Hydra er Spetses en travel ferieøy i sommermånedene, men for tiden skippes utlendingene lenger sørover, forteller Pete.

- Engelskmenn og tyskere kom hit allerede på 1970-tallet, men i dag er det mest grekere som ferierer på Spetses. Charterselskapene tar nordeuropeerne til Kreta, Rhodos og Santorini, men det betyr ikke at vi ikke har nok å gjøre under sesongen, smiler han.

På veien ned igjen mot byen får vi en fyldig historieforelesning. Spetses spilte nemlig en stor rolle under frigjøringskrigen mot tyrkerne i 1821, hvor en serie sjøslag gikk grekernes vei takket være den lokale handelsflåten. Så stolte er lokalbefolkningen av dette at de hvert år arrangerer et storstilt festspill der kopier av båter fra den ottomanske armada settes i fyr og flamme. Frontfiguren for frihetskjemperne, adelskvinnen og skipseieren Bouboulina, har helgenstatus på øya og blir fortsatt feiret for sin innsats. Hennes bolig er nå åpnet for turister.

Noen faste håndtrykk, et godt måltid og en spasertur senere, er vi tilbake i båten. Havet ligger rolig og klart i ettermiddagslyset, og det er over tre timer til solen faller ned bak det greske fastlandet. I mette mager lurer en stadig stigende følelse av at motorbåtcharter er et supert feriealternativ.

Skal vi si Poros neste&?

Enkelt, men koster

Motorbåtcharter i Middelhavet er et fint og avslappende alternativ til seilbåtleie. I en motorbåt kommer du deg raskere fram på sjøen, du kan besøke flere øyer og havner underveis, og det er lettere å ta spontane avstikkere under ferieturen. Du er heller ikke så væravhengig som du vil være i en seilbåt; dersom det blåser i feil retning, kan en seiltur by både på tidsmessige og fysiske utfordringer. Dermed er det også lettere å planlegge en ferierute med motorbåtcharter.

Til vår båtreise - som startet i Marina Alimos utenfor Athen - chartret vi en Jeanneau 36 Flybridge gjennom Nautic Blue, et datterselskap av det amerikanske charterselskapet Moorings. Leie av en slik båt er relativt ukomplisert, og du kan velge om du ønsker kaptein eller om du vil ta båten ''bareboat'', uten mannskap. En båt av denne typen koster mellom 550 og 800 euro om dagen avhengig av sesong, og skal du ha lokalkjent skipper med deg, koster dette rundt 150 euro per dag i tillegg.

Farvannet rundt det greske fastlandet er imidlertid så oversiktlig og lettnavigert at man ikke trenger å være hardbarket sjøulk for å kunne ta seg fram på egen hånd. Du må for øvrig være forberedt på å kunne bakke båten til brygga i gjestehavnen, slik skikken er her nede. Og du må kunne gjøre deg forstått over VHF dersom det oppstår problemer. Nautic Blue forventer at du har en form for båtførersertifisering, men det holder dersom du kan vise til føring av båter med to motorer.

I god tid før reisen ble vi tilsendt flere skjemaer vi måtte returnere, der vi ble bedt om å føre opp informasjon om mannskapet om bord, og vi måtte også beskrive hovedansvarliges erfaring med båter i denne størrelsen. Ved ankomst i Athen ble vi også bedt om å signere på et skjema vedrørende båtens tilstand ved avhenting, og vi måtte kvittere for en egenandel på 2000 euro i tilfelle skader på fartøyet. Tips: Vær forsiktig med å godkjenne for eksempel skroget, hvis du ikke er sikker på at det er uskadet.

Før du legger ut på en tur med en båt du ikke kjenner, er det selvsagt viktig at du vet hvordan den fungerer. Derfor bør alle som skal være med på turen følge personalets gjennomgang av båten nøye, både med tanke på elektroniske funksjoner, fortøyningseffekter, redningsutstyr, registreringspapirer, papirkart og så videre.

Tips: Sjekk at du har fått med deg de riktige elektroniske kartene, og at kartplotteren virker som forventet. Sjekk også at dørene er låsbare, og at ankeret fungerer som det skal, så slipper du problemene vi slet med.

Charterbåten vår var utstyrt med to Volvo Penta dieselmotorer med rak aksel på til sammen 560 hestekrefter. Med en cruisingfart på drøye 20 knop fikk vi et timeforbruk på nærmere 70 liter, og når dette ganges opp med en avgiftstynget dieselpris på 1 euro literen, sier det seg selv at drivstoffet ble en merkbar utgiftspost i reisebudsjettet vårt. Med en båt som denne vil en aktiv uke gi deg drivstoffutgifter på minst 7000-8000 kroner.

Skal vi være helt ærlige, tror vi nok at du får mer igjen for pengene om du chartrer seilbåt, både med tanke på totalpris over en uke, men også med tanke på at seilbåtflåten som oftest er mer moderne og har høyere prioritet hos utleiere som Moorings. At du har mye igjen for en uke på flybridgen, er det imidlertid liten tvil om: Er utforskning av øyene viktigere enn tiden på sjøen, er det liten tvil om hva du bør velge.

Charterselskap for motorbåter

Reisetips

Denne saken ble første gang publisert 11/12 2007, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også