I båtturismens barndom på 60- og 70-tallet sa man litt spøkefullt at den beste grunnen til å stoppe i Arendal var polutsalget. I en tid da Sørlandet var betydelig mer indremisjonsk enn i dag, var byen et av de få bunkringsstedene for noe sterkere enn pærebrus - for øvrig et annet av byens varemerker på den tiden.

I likhet med mange andre sørlandsbyer, hadde Arendal langsomt, men sikkert vendt ryggen til mange hundre år med maritim tradisjon. De siste 20-30 årene har den utviklingen heldigvis snudd. Men nå er det ikke sjøen som transportåre eller næringsvei som er viktig, men derimot mulighetene skjærgården gir som rekreasjonsområde og trivselsskaper, samt økonomien den økende båtturisme fører med seg.

Du ser det når du seiler inn mot byen, enten du kommer nordfra gjennom Tromøysund eller sørfra gjennom Galtesund: Arendal har fått en vennlig fasade mot sjøen, en som ønsker velkommen og byr sine gjester på et vidt spekter av opplevelser.

Seilskutebyen

Det var på begynnelsen av 1600-tallet at det vokste opp en viss bebyggelse på de seks holmene som Arendal fra gammelt av ligger på. Som så mange andre steder langs sørlandskysten, var det trelasthandelen som satte fart på utviklingen i Arendal, og skipsbygging og redervirksomhet skapte virksomhet på andre områder. I 1768 var det registrert 108 skip i Arendal, noe som utgjorde rundt en tredjedel av Norges tonnasje på dette tidspunktet.

Utover 1700-tallet og inn på 1800-tallet fortsatte byen å utvikle sin velstand og betydning. Den fikk et betydelig patriserpreg med formuende handels-, embeds- og rederfamilier, noe bebyggelsen fortsatt bærer preg av. Arendal var kjent i Norge for sine overdådige selskaper, men også som en by hvor man tok sitt kulturelle ansvar på alvor.

Et av de mest iøynefallende minnene fra denne epoken finner du rett ved gjestehavnen: rådhuset, eller Kallevigs palé. Det er landets høyeste trehus, og bare Stiftsgården i Trondhjem skal være større.

Storhet og fall

Familien Kallevig hadde gjort seg store på kombinasjonen trelasthandel og redervirksomhet. I 1815 sto praktbygget til Morten og Kitty Kallevig ferdig, og historien forteller at store deler av inventaret var hentet fra Paris blant Napoleons etterlatenskaper.

Det var vel symptomatisk både for familiens posisjon og Arendal generelt på denne tiden, at Kitty Kallevig ble fraktet rundt på bærestol når hun skulle på bytur. Paleet var scene for et sagnomsust selskapsliv, og Kallevigene holdt seg med stor tjenerstab. Men familiens suksess varte ikke evig, og i 1844 ble huset solgt til Arendal kommune.

For Arendal fortsatte oppturen helt til "krakket" i 1886. I perioden 1850-85 hadde byen Norges største handelsflåte, målt i tonnasje, og i 1875 var dette den mest velstående byen i Norge, målt i gjennomsnittlig inntekt og formue.

Det var en kombinasjon av overgang fra seil til damp, en generell nedkjøling av verdensøkonomien og et gedigent underslag i Arendals Privatbank som førte til en plutselig bråstopp i byens økonomi.

Bankdirektør Herlofson ble arrestert da han forsøkte å rømme landet, og i kaoset som fulgte gikk ytterligere to banker i Arendal over ende. I løpet av kort tid førte hendelsene til ruin og kollaps for mange av de velstående familiene, reder- og handelshusene i distriktet. I krisesituasjonen som fulgte oppsto arbeiderbevegelsen Samhold. Og det var på Samholds møtelokale i en avholdslosje i Arendal at Det Norske Arbeiderparti ble stiftet 21. august 1887. Men det er en annen historie&

Pollen og kanalene

Det er ikke vanskelig å tenke seg tilbake til et travelt og velstående Arendal midt på 1800-tallet når du lar øynene vandre over Pollen, det eneste gjenværende beviset på Arendals mange kanaler og viker.

I 1933 ble den siste av kanalene mellom Pollen og Kittelsbukt fylt igjen, og i 1949 ble selve Kittelsbukt lukket med sand fra Tromøya. Det gir en underlig følelse å stå foran Trefoldighetskirken og se mot området der det nye kulturhuset ligger: Her kunne det ha vært livlig båttrafikk i stedet for bygninger og biler.

Men asfalten ligger der, og kommer nok til å gjøre det i lang tid fremover. Selv om det har vært diskutert livlig i Arendal rundt en gjenåpning av kanalen og etableringen av et vannområde ved Trefoldighetskirken.

For en båtgjest er det nok viktigere at byen har fått en god og rommelig gjestehavn på utsiden av Tyholmen, og at området rundt Pollen har et livlig og levende miljø. Her finner du hyggelige serveringssteder, samt en fiskehandler som ved siden av sine klassiske fiskekaker, alltid har noe spennende å by på.

Uthavner på nordsiden

Det er ikke bare byen som frister. Skjærgården rundt Arendal har også varierte uthavner for båtturisten. Tromøya ligger som et skjold mot Skagerak, og helt nord i Arendalsskjærgården finner du noen godt skjermede områder. Rett vest for Narestø på Flostaøya ligger Dalsholmen med en beskyttet kile på nordsiden. Her er det fin sandbunn med gode bademuligheter og mange fortøyningsbolter.

Helt på vestsiden av Flostaøya, ut for Birkenes, ligger det noen fine holmer og skjær som går under navnet Klokkerøya. Her er det folksomt om sommeren, men det er mange steder hvor man kan legge til. Farvannet er småruskete, så det er greit med en i baugen når du går inn.

Også Buøya nordøst for Eydehavn er et yndet frilufts- og utfartsområde. Her er det flere tilleggingsplasser, men best skjermet for annen båttrafikk og bølger er du på nordsiden.

Det er flere andre steder langs Tromøysund som egner seg til fortøyning, men bebyggelse og båttrafikk gjør det ikke spesielt fristende. På utsiden av Tromøya er det skrinn skjærgård og Skagerak som virker begrensende. I godvær er det imidlertid en fin opplevelse å ligge i sundet mellom Tromlingene og Tromøya. Rullesteinsøya er en del av raet som oppsto etter siste istid, og det er funnet 29 gravrøyser her ute. Fine gressletter og langgrunn strand får du på kjøpet.

Uthavner på sydsiden

Ved sydspissen av Tromøya finnes flere tiltalende steder. Med en viss årvåkenhet i forhold til tørrfallet på nordsiden av Gjesøya, kan du gå inn mellom denne og Hoveodden. I områdene rundt Hovekilen og Færvikkilen er det flere plasser med god beskyttelse for vær og vind. De mange langgrunne områdene egner seg fint for barn.

Rett sørvest for Tromøya finner du Merdø, Arendalsskjærgårdens ubestridte perle. Dette var lenge den viktigste uthavnen langs Sørlandsskysten, avmerket på hollandske sjøkart allerede fra slutten av 1500-tallet. Merdø var losstasjon helt fram til 1971, og Merdøgaard Skjærgårdsmuseum holder åpent i sommersesongen; der kan du se hvordan et skipperhjem så ut for ca. 200 år siden.

Merdø er også et yndet badested, takket være en flott sandstrand på nordsiden. Det er rutebåtforbindelse til Arendal, men man kan også ligge for svai på utsiden av stranden og bruke lettbåt inn. Selve utstikkerbrygga er som regel for livlig til å bruke som overattingssted. Litt nord for Merdø finner du Søndre Brattholmen hvor Arendal Seilforening har sin "Seilerhytte" med lang brygge.

Vi kan ikke helt komme utenom "de tvende fyr" Store og Lille Torungen. De ble bygd i 1844 som tvillingfyr for å unngå forveksling med Jomfruland og Oksøy. For båtturisten er de spesielt interessante, fordi det arrangeres omvisning i sommersesongen, og det kan stelles i stand arrangementer med servering på fyrene. Fyrvokterboligen på Store Torungen drives sågar som ubetjent turisthytte av Arendal og Omegn Turistforening.

Nidelva og andre herligheter

Har du lyst til å legge båtturen i litt mer landlige omgivelser, kan vi anbefale seilasen rundt Hisøya gjennom Nidelvas utløp. Broer langs ruten begrenser friseilingshøyde til 5,9 m, og minste dybde underveis er ca. 2 m. Vi har gått der med motorbåt på drøyt 30 fot og ruten er relativt god merket i høysesongen, men ekstra oppmerksomhet er påkrevet.

Fra Arendalssiden begynner turen i det smale sundet på nordsiden av Hisøy inn til Hølen. Dernest slynger ruten seg idyllisk ned mot Vippa, hvor du kan velge å gå ut enten øst eller vest for Gjervoldsøya. Vestsiden er litt mer åpen og går delvis gjennom et gøyalt sivfelt, mens østsiden er litt mer svingete og preget av sørlandske knauser. Vil du overnatte, finnes det flest plasser langs østløpet.

Skjærgården på utsiden av Hisøya har også sine favoritter. Lengst øst ligger Havsø med sjarmerende skipperhus og en liten godværshavn på vestsiden. Et langt steinkast lenger vest ligger Ærøy. Den er bevokst og egner seg til en liten tur; her er det friareal med mange fortøyningsbolter.

Området rundt Jerkholmen er også fint. Selve holmen hører til det samme raet som Tromlingene, med rullestein og gravhauger som fremtredende landskapsmerker. Det er lettest å fortøye ved ilandstigningsbryggen eller boltene i nærheten av denne. Ellers kan du prøve deg på nordsiden av de kuperte Skjelbergholmene, der det er fine bademuligheter og mange fortøyningsbolter. Er det fint og stille vær, kan godværshavnen mellom holmene som utgjør Ryvingen være et sjarmerende uthavnsalternativ. Fine svaberg og bademuligheter.

God Arendalstur!

Mer informasjon:
www.arendal.com
www.arendalhavn.no
www.aust-agder.museum.no
www.fyr.no
www.torungen-fyr.no
www.agderposten.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!