I lys og mørke

Skal man overleve i elektronikk-krigen, må man levere kombiløsninger. Lowrance har for lengst innsett dette; de forlot de rene ekkoloddene for flere år siden. Først var det kart som ble plusset på. Resultatet ble fine ekkolodd, med brukbare kartløsninger. Nå er enda en ting lagt til: Radar.

Det er et langt skritt videre. For det første henvender de seg nå til en kundegruppe som har større båter og dermed mer penger å bruke på instrumentering. Men dette er også en mer kresen brukergruppe; de som vil ha radar, vil nemlig ikke i havn straks mørket senker seg - de vil fortsette ferden nærmest uansett forhold. Da er man avhengig av utstyr som tåler å bli brukt.

Vi satte plotteren inn i langtestbåten vår. Undertegnede fikk jobben med monteringen av alt utenom ledningene - de ville nemlig importøren ta seg av selv. Det er mange ledninger som skal settes sammen, og det er viktig å gjøre det riktig. Jeg ble heller ikke helt fortrolig med veiledningen som fulgte med; skal du montere alt selv, anbefaler jeg at du får fremgangsmåten forklart i butikken før du setter i gang.

Det er også mulig å få ekkolodd på samme enhet, men vi har en svinger allerede, som går til Volvo-instrumentet, og droppet derfor det denne gangen. Lowrance har tidligere vunnet ekkolodd-tester hos oss, så vi er heller ikke i tvil om at de løser den oppgaven bra.

Mindre automatikk

Før avreise fikk jeg en rask opplæring hos importøren. Der understreket salgssjefen, Carl Erik Branting, at denne radaren mangler noen av autofunksjonene man finner på dyrere konkurrenter. Den viktigste er innstillingen av følsomhet, Gain. Denne er avgjørende for kvaliteten på skjermbildet; for mye gjør at bildet gror igjen, og for lite gjør at du sitter med blank skjerm. Begge deler er like ille.

Utfordringen ligger i at den også må endres i forhold til rekkevidden. Når følsomheten blir dårligere, blir detaljer borte. Staker, små båter og lave skjær forvinner først. Det kan naturligvis være farlig. Et våkent øye på justeringene er derfor påkrevd, om man vil ha et sikkert bilde.

Kartdelen er vi kjent med fra før; den har alle funksjonene vi forventer. Koblingen mellom radar og skjerm er derimot ikke like utviklet. Markøren vil ikke bevege seg på begge steder samtidig, og radar og kart lagt på hverandre - overlay - er ikke mulig. Sistnevnte er greit i en oppstartfase, men i praktisk bruk har jeg funnet ut at to bilder ved siden av hverandre er bedre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mørkekjøring

Når man er på båttur vinterstid, blir det tidlig mørkt og derfor kommer radaren fort til sin rett. Jeg oppdager umiddelbart at det er nødvendig å jobbe med innstillingen. Med radarbildet som den aktive visningen, er det fint å ha Gain-visningen oppe; litt opp og litt ned gir referansen for rett innstilling.

Den skarpe skjermen gjør bildet lett å tyde og radaren er god. Det tar derfor ikke lang tid før vi stoler 100 % på det bildet vi får opp. Som vanlig når vi er flere på tur, sitter en mann med plotteren og radaren, mens en annen sitter med papirkartet. En liten LED-lampe kommer godt med, og plotteren kan ha så lav lysstyrke at den er behagelig å se på under alle forhold.

Før vi legger oss første kvelden, har vi klart både åpne strekk og Sotenkanalen uten uhell, og uten å ha fått følelsen av å miste kontroll.

Må gi opp

På hjemturen får vi derimot en opplevelse som ville satt de fleste radarer på prøve. Etter et langt strekk innaskjærs i smult farvann og stummende mørke, skal vi ut i åpent hav. Her slår sjøen over båten, og med den følsomhet vi har operert med, gror skjermen helt igjen.

Brottene er bare noen båtlengder unna, så vi trenger rask orientering. Jeg kjenner det koker under topplokket der jeg prøver å finne sjø- og regn-dempingen. Etter et snaut minutt gir jeg opp og vi snur.

Episoden viser at det er avgjørende å ha funksjonen i fingertuppene, i fall forholdene endrer seg. Her kunne menyen også vært mer intuitiv, alternativt hatt noen ekstra radarknapper.

Alt har sin pris

Denne radarpakken er rimeligere enn de fleste konkurrentene, og grunnen til det er at den har mindre automatikk. På alle andre områder er den nemlig fullt på høyde med andre enheter vi har testet.

Radar er et nyttig hjelpemiddel, men det krever litt av brukeren. Skal du ha utbytte av den, må du sette deg godt inn i bruken på fine dager. Hvis du alltid har radaren på, og lærer deg å tolke signalene mens "fasiten" ligger synlig rundt deg på alle kanter, er dette slett ingen heksekunst.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Men her er det altså noen flere knapper du må lære. Er du villig til det, kan du komme deg et hakk videre opp på uavhengighetsstigen. Det gir en ekstra trygghet å vite at du ikke blir blind om tåka eller mørket kommer.

Klikk.no mener

Lowrance har igjen levert en god navigasjonspakke, som også kan bygges ut til et komplett system. Skjermen er lettlest, og menyen er omtrent som på konkurrentene - etter litt tilvenning sitter det. Vi har på flere turer sett at radar er et nødvendig verktøy for alle dem som ikke bare er solskinnskjørere. Denne løsningen har lav inngangsbillett, men terskelen for god utnyttelse ligger litt høyere.

Hvilken antenne skal jeg velge?

Ingen radar er bedre enn antennen. I en liten båt er rekkevidden kun av akademisk interesse. Hvor nært du kan se, er viktigere. Strålebredden er også sentral. Høy strålebredde betyr at signalet som sendes ut har stor utstrekning; da klarer den ikke å skille mellom objekter som ligger tett. Vi hadde den nest minste antennen, med 4,7 grader. Den aller minste, med 7 grader, er egentlig kun egnet som antikollisjonsradar i åpent farvann. Står radarnavigering på programmet, bør man punge ut med de ekstra tusenlappene det koster å kjøpe den vi hadde.

Tekniske data

Globalmap 7500: Skjermstørrelse: 10,4", GPS-antenne: Ekstern, For radar: Ja, NMEA 2000 motordata: Ja, Ethernet: Ja (årets modell), Ytre mål: 23x31 cm, Pris inkl. antenne: 19 900 kr, Radar: LRA-1500, Type: 2kW lukket, Størrelse: Ø 50 cm, Strålebredde: 4,7 grader, Rekkevidde: 24 nm, Pris: 14 990 kr.

Denne saken ble første gang publisert 27/09 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.