Myken fyr
Myken fyr: Lysglimt til havs
Straks vi kommer i land på hovedøya, er velkomstkomiteen på pletten og inviterer oss på en liten matbit på vertshuset. Vi takker selvfølgelig ja, etter flerfoldige timers seilas på åpent hav.
"Karenstua - fullstendig vidåpen" står det på skiltet, og innenfor de solide tømmerveggene blir vi hjertelig traktert med både mat og drikke.
- Helge vil bringe deg over til fyret på andre siden av sundet, men det har ingen hast. Vi ligger tross alt nord for Polarsirkelen, og det er lyst hele natta, forklarer Ulf Skauge.
Som barn og ungdom tilbrakte han mang en lykkelig sommer i bestemors hus på Myken, og i godt voksen alder valgte han å flytte tilbake til utposten i havgapet.
- For meg var det som å komme tilbake til eventyrlandet. Ingenting er så vakkert som å se havet og nordlyset som spiller på stjernehimmelen. På Myken kan du gjøre alt og oppleve alt, men for å trives her, må du ha avklart hva du vil med livet ditt, forteller den tidligere reklametegneren, som nå frister tilværelsen som altmuligmann på Myken.
- Jeg er bestyrer på vannverket og inspektør i gjestehavna, sier han, og ler hjertelig.
Havari
Myken består av et førtitalls større og mindre øyer, holmer og skjær. En gang bodde det 90 mennesker på hovedøya, men det var før katastrofen inntraff.
- Havariet til fiskebåten "Western" for tretti år siden rystet oss. Da tråleren gikk ned, var det laber bris, og det ble aldri sendt opp nødsignal. Det er fortsatt et mysterium hvorfor skuta forliste, forteller vår kjentmann.
Sju fiskere fra Myken mistet livet i denne forferdelige tragedien. Havarikommisjonens offisielle forklaring var at båten kantret på grunn av dårlig stabilitet.
Les også
Havseiler-kurs
Fiskemottaket på Myken er fortsatt en viktig adressat for fangst fra sjarkene i området, og under vår sommerlige visitt var der et yrende liv, både på kaia og i vertshuset. Ulf Skauge kan fortelle at det også er stor kursaktivitet på Myken, der særlig seilerkursene gjør stor lykke. I én uke kurses deltakerne om bord på den 38 fot store seilskøyta "Josefine", hvor de blir godt drillet i de ferdigheter som kreves for å føre en skikkelig havseiler.
- Innimellom dukker det også opp noen skikkelige eksotiske fartøyer ved gjestebrygga. I fjor hadde vi besøk av en tysk skonnert. Det var artig, forteller Skauge.
Forskjell på folk
To solide moloer tar av for vind og sjø, og flytebrygga på Myken er stor nok til å romme både fiskefartøyer og gjestende farkoster. Da vi besøker havna, har seks båter ankret opp. Havnefogd Ulf har merket seg at seilere og motorbåtfolket oppfører seg ganske forskjellig.
- Seilerne kommer ofte alene, blir noen dager og søker gjerne kontakt med oss fastboende. Folk som kommer med motorbåt reiser helst i følge med to-tre andre, og de setter alltid opp campingstoler og grill på brygga. Når vi titter ut av vinduet neste morgen, er de allerede reist.
Les også
Se flere seilbåter i vår katalog
Dobbel pris for sjøsprøyt
Det var fyret på Myken som lokket oss ut i havet, og fra vinduet i vertshuset ser vi den vakre silhuetten av lykta og vokterboligen. Selve fyrstasjonen befinner seg på Jutøya, på andre siden av sundet. Helge Eriksen hjelper oss over. Mens midnattssola synker mot horisonten, tar vi fatt på de hundre trappetrinnene som leder opp til den tidligere fyrvokterboligen.
- Gro Bygdevoll og jeg har restaurert stedet slik at det er mulig å bruke det som overnattingssted. Vi forteller våre gjester at det er dobbelt pris hvis de opplever storm og sjøsprøyt som slår inn over huset, sier vår smilende vert.
I toppen av tårnet har man 360 graders orkesterplass til alle naturens forestillinger, og i sør gjenkjenner jeg silhuetten til fjellkjeden "De syv søstre", én av Helgelandskystens mange severdigheter. I de lyse sommernettene er fyrlyktene i nord slukket, men om vinteren sender lykta på Myken ut en kraftig lysstråle.
- Da kan vi også skimte lyssignalet fra fyret på Skomvær. Lykta kom opp for nesten hundre år siden for å trygge innseilinga til Myken og for å markere at de rike fiskefeltene i Vestfjorden var norsk fiskesone, forklarer Helge.
Kun én gang har det vært murret mot den ensomme tilværelsen på Myken fyrstasjon, og det var den gang fyrvokter Eliassens ku gikk lei av å tygge tang på Jutøya. Helt på egen hånd svømte dyret over sundet for å sikre seg mer innbydende kost på hovedøya.
Les også
Myken fyrstasjon
Opprettet: 1917
Status: Automatisert og avfolket i 1974
Eier: Staten
Beliggenhet: Rødøy kommune i Nordland, 25 km nord for Polarsirkelen, 32 km fra fastlandet
Breddegrad: 66°45, 9'
Lengdegrad: 012°28,6'
Nettsted: www.myken.no
Sjekklisten
Fortøyningsmuligheter: Middels
Havnedybde: Middels
Tilgang til ferskvann: God
Overnattingsplasser: Gode
Butikk/servering: Dårlig
Mobildekning: God
Tilgjengelighet fra hovedleia: Middels
Denne saken ble første gang publisert 07/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.