I tillegg til denne rent geografiske kjensgjerning, hadde jeg en høyst personlig grunn til å oppsøke Sommarøy: Jeg ville forsøke å gjenta en suksess. Én gang tidligere hadde jeg nemlig hatt et uforglemmelig besøk på Sommarøys velkjente - og eneste - spisested, og den gang ble det servert en fiskerett som smakte aldeles fortreffelig.

Det var også noe med stedet og stemningen som gjorde oppholdet minneverdig. Jeg husker ennå himmelen som tidvis eksploderte i et så gnistrende og intenst nordlys at kun restaurantsjefens energiske gitarspill kunne konkurrere om oppmerksomheten.

Når jeg nå på ny vender tilbake til Sommarøy, er vinter og nordlys avløst av sommer og midnattssol, og både gitarist og folkene på fiskemottaket er dratt på ferie.

Intense farger

Heldigvis er det noen som holder stand, for også om sommeren skal både post og aviser leveres. Den slags er det Kjetil Voll som har ansvaret for å overbringe til dem som er bosatt på de omkringliggende øyene. Vi blir hjertelig invitert med på hans postrute, og for meg blir dette en kjærkommen guiding i et farvann som har flust med undervannsskjær.

- Bank i bordet, det er mange år siden vi hadde forlis. Vi tar imidlertid våre forholdsregler, og råder turister til ikke å gå ut i havgapet utenfor Sommarøy, forteller postmesteren, mens to kraftige dieselmotorer spiller opp i hans store og velutstyrte båt. På vei inn til Tussøya, der fem mennesker fortsatt holder hus, oppdager vi en rekke innbydende sandstrender. Det er imidlertid så kaldt at både bading og soling er uaktuelt, et faktum som ikke ser ut til å affisere vår kjentmann.

Vakker og vill natur

- Hvis vi bare får oppleve et par dager med sol, glemmer vi alt det dårlige været. Selv om det kan være kaldt, er naturen her nord mye mer spennende enn på Lanzarote, fastslår Ketil Voll, og han har selvsagt helt rett. Aldri har jeg sett mer utemmede og ville fjell, mer intenst fargerike blomsterenger eller et klarere og mer turkisgrønt hav. Trærne er nærmest fraværende, men vi savner dem ikke, omgitt av lyngheienes mangfoldige grønnsjatteringer. Her er også fiskelykken upåklagelig.

- Vi fikk både sei og kveite, forteller Anne Grethe Kverne, en turist som vi tilfeldigvis treffer utenfor restaurantens kjøkken.

Reiselysten? Se våre reisesider her

© Ukjent

Kveita krøller seg

Under mitt forrige besøk på Sommarøy, spiste jeg mølje. Den var laget av nytrukket skrei som delte seg i flotte flak, og ble servert sammen med mandelpoteter og kokt torskerogn skåret i skiver. Over det hele var det øst opp levermølje og smakfull kokekraft - en delikatesse i høyeste potens, og et festmåltid jeg sent vil glemme.

Dessverre er sesongen for ordentlig mølje ettertrykkelig avsluttet når sommeren kommer, og derfor må jeg denne gangen finne et annet fiskeslag som kan omgjøres til et etterlengtet festmåltid. På kjøkkenet til Sommarøy kurs og feriesenter er kokken godt i gang med å tilberede kveite. Dette gjør meg oppglødd, for de store, tykke filetene er eksklusiv mat.

- Fisken skal bakes i ovn, sammen med potetkaker. Først snitter jeg potetene i tynne skiver, før jeg putter filetene i en form sammen med eggeplomme, salt og brent pepper. Deretter bakes formene i ovn i en halv time, forklarer kjøkkensjef Marko Ilanders, mens han kutter purre, gulrot og paprika. De to sistnevnte grønnsakene blir frest fem minutter i panne, deretter får også purren surre et par minutter i panna, før en spektakulær flambering i konjakk setter sluttstrek for tilberedningen. Kveita er så blodfersk at den formelig krøller seg i panna, og i trygg forvissning om at råvarene er av ypperste klasse, iler jeg inn i restauranten, hopper elegant bukk over alternativene på menyen og går rett på sak.

© Ukjent

Selvfanget er best

- To porsjoner med kveite, bestiller jeg, etter å ha konferert kort med bordfellen. En hvalcarpaccio til forrett blir også notert. De løvtynne skivene med rått hvalkjøtt både smaker godt og er pent dandert med salat og tyttebær. Jeg sluker dem hastig, for nå skal hovedretten til pers. Vi setter gaffelen i fisken.

- Den er nok ikke fanget i dag, sier min bordfelle. Ved vårt nabobord avslutter familien sitt fiskemåltid, og de er storfornøyde.

- Det er jo alltid stas å spise selvfanget fisk, forteller Anne Grethe Kverne, og dermed får vi oppklart mysteriet. Fisken som ble tilberedt da vi besøkte kjøkkenet, var egenhending fanget tidligere på ettermiddagen av våre venner på nabobordet. Vår fisk hadde definitivt hatt en lengre liggetid på land.

Moralen er: Drar du til Sommarøy om sommeren, kan det være lurt å ta med eget fiskesnøre.

Eller kanskje lasso? Kjøtt er også utmerket føde, og på 69º nord finner du beitende reinsdyr helt nede i fjæra.

Fisk til middag? Se oppskrifter her

Om Sommarøy

Sommarøy ligger 58 km fra Tromsø sentrum, og er et levende og tradisjonsrikt kystsamfunn, der jakt, fiske og fangst i uminnelige tider har vært livsgrunnlaget. Fremdeles er fiske den viktigste næringsveien, noe fiskemottakene og båtene i havna tydelig vitner om.

Bebyggelsen finner vi i hovedsak på øyene Sommarøy og Hillesøy, som er knyttet til hverandre og fastlandet med bruer. Og rundt disse ligger det utallige øyer, holmer og skjær. Kritthvite badestrender, lune viker og smale sund krydrer idyllen, og gir samtidig gode forhold for fisk, sjøfugl og mennesker.

Les mer på: www.sommaroy.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!