Sunseeker 47 Portofino

Drømmefanger i fremmed farvann

Sunseekers nyeste skapning er oppkalt etter en italiensk luksuslandsby på vestkysten av Italia. Hva gjør den så her i norsk farvann?

Sist oppdatert

Se for deg følgende bilde: En 50-fots luksusyacht dorger rundt i en idyllisk bukt i Middelhavet et sted. Havet er blikkstille og asurblått, landskapet dekket av grønne sletter med olivenlunder, og på dekk går lettkledde mennesker med rosa paraplydrinker i hånda.

Klipp deretter superyachten ut av bildet og plasser den i vilter sjø, med mektige fjell som stuper ned i havet på alle kanter. De emosjonelle søreuropeerne er dessuten byttet ut med sindige nordmenn, og det eneste som er det samme er den lekre superyachten du sitter om bord i. Ikke fullt så lett å forestille seg, er det vel?

Likevel føles det overraskende naturlig der vi sitter ved foten av Prekestolen, bak rattet på Sunseekers aller nyeste luksusyacht, 47 Portofino.

Typisk norsk?

Portofino er navnet på den kanskje mest luksuriøse byen på den italienske vestkysten. Det er hit kjendiser fra hele verden drar på ferie for å nyte glamorøse feriedager i fred og ro. Hva gjør så båten i våre hjemlige trakter?

47 Portofino er liksom litt "typisk norsk". I hvert fall sammenliknet med de andre Sunseeker-modellene. Ikke fordi den er så stor, men fordi den ikke er for stor. Med en lengde på 49,2 fot ligger den pent plassert midt i Portofino-familien, som strekker seg fra 39 til 56 fot, og er akkurat innenfor grensen for hva som er lovlig å kjøre uten kystskippersertifikat.

Likevel, idet båten kommer drivende mot bykaia i Stavanger, slår det meg at dette ikke er en båt for Ola gjennomsnittsnordmann. I hvert fall ikke hvis han har tenkt seg ut på fjorden alene. Når du står bak rattet, synes den spesialtilpassede åpne pulpiten i enden av baugen å være svært langt unna. Og lyden av de 1100 hestene idet de starter opp, er nok til å ta pusten fra de fleste.

Derfor føler jeg både ærefrykt og en smule angst, her jeg står bak rattet og skal legge fra land. I et brøkdels sekund slår tanken meg: Hva skjer hvis jeg snubler og bakker inn i brygga?

Jeg strammer meg opp og prøver å smile selvsikkert til skipperen ved siden av. Han skal guide oss fra Stavanger inn i den 45 kilometer lange Lysefjorden, et område omtalt av den franske forfatteren Victor Hugo som "den forferdeligste av alle havets korridorer".

På passasjerens premisser

Med få skjær og en fjordbunn på 450 meter enkelte steder er fjorden likevel ikke så skummel å ferdes i som den kan virke. I hvert fall føles det alt annet enn skummelt for passasjerene som slapper av i den store hjørnesofaen i cockpiten. På bordet som er vippet fram fra bak sofaen står iskald drikke, hentet fra den integrerte fryseboksen, med is fra båtens egen ismaskin. Wetbar med grill, brakett til flatskjerm-TV og nedsenkbar badeplattform skal være med på å gjøre livet mest mulig komfortabelt for passasjerene. Og skulle motorstøyen bli for sjenerende for passasjerene lengst akter, kan i hvert fall to av dem ta plass i toseteren vis-à-vis føreren.

Fjellene vokser seg stadig høyere mens vi cruiser i behagelige 22 knop innover i fjorden. Frykten for et femmillionershavari er borte nå, og jeg lener meg tilbake i førersetet og nyter utsikten.

47 Portofino er nemlig ganske avslappende og lett å kjøre - hvis man vet hva man gjør. Båten er ekstremt følsom på spakene, så her gjelder det å være stø på hånda. Førersetet - beregnet for en og en halv person - er montert passe høyt for en person på rundt 1,80, gir god sikt alle veier og har passe avstand til spaker og ratt. Vinduet på førersiden kan åpnes elektrisk for å slippe inn frisk luft. Velger du enkel førerstol, får du bedre sidestøtte, uten at det nødvendigvis er noe du trenger her.

Dashbordet på 47 Portofino er ellers spekket med instrumenter. Med autopilot, kartplotter og radar (!) som standardutstyr kjører nesten båten seg selv. Alt man trenger å gjøre er å overvåke det hele. Pluss å vite hvordan du bruker alle instrumenter, selvsagt. Noe som krever at du setter av tid til å lese deg gjennom de tre tykke bøkene som sammen utgjør manualen til denne båten.

Instrumentene er fornuftig og oversiktlig plassert - kanskje med unntak av knappen som utløser brannslokningsapparatet i motorrommet, som står rett under rattet, i knehøyde. Litt uheldig om båten skulle bråstoppe.

Jeg beveger spakene til de to motorene rolig fremover, og etter ett sekund lyder bulderet fra motorrommet. De to nye Volvo D9-motorene skyver den digre båten opp i plan, på rundt 1600 omdreininger. Vekten gir båten god balanse og trimplanet brukes bare for finjusteringer, som for å presse baugen litt ned og gi bedre sikt fremover.

Det er stille på fjorden denne dagen, så noen krasjtest av 47 Portofino er ikke aktuelt. En tanke farer gjennom hodet mitt: Hva skjer om jeg vrir rattet rundt så raskt jeg greier? Som tenkt så gjort. Det hele blir en nesten skuffende opplevelse. Båten lener seg avmålt og kontrollert inn i svingen, som om den sier: "Husk, du har passasjerer om bord." Her skal det med andre ord mye til for å gjøre noe ordentlig galt.

Ved fullt pådrag når vi nøkterne 30 knop, med litt medvind og fire personer om bord. Tilstrekkelig for sitt bruk, men samtidig noe som vitner om at 1100 hester langt fra er for mye når 16 tonn båt skal dyttes gjennom vannet.

Gjør kjempen liten

Vi har nådd målet: Prekestolen. Et 605 meter høyt fjell, med flat topp og knivskarp kant, som stuper rett ned i havet. Hvert år besøker rundt 100 000 mennesker dette stedet. Noen av dem åler seg ut på kanten, i den tro at den brede sprekken bak dem ikke skal bli større mens de ligger der. Mot en slik kjempe blir selv 47 Portofino liten.

Hva passer vel bedre enn å hive anker akkurat her, med fjell på alle kanter. Her er nemlig soveplass nok til i hvert fall fem personer, fordelt på to lugarer, begge med dusj/toalett. Lugarene er ikke blant de største for båter på denne størrelsen, men svært smakfulle. Midtkabinen kan innredes med dobbeltseng, to enkeltkøyer, som her, eller tre køyer med to i høyden.

Innredningen under dekk gir ellers et mer nøkternt inntrykk enn vi er vant med fra tidligere Sunseeker-modeller. Det glinsende treverket er byttet ut med matt kirsebærtre, og praktiske persienner som kan vaskes har erstattet gardinene der maten skal tilberedes. Mikrobølgeovn, to stekeplater og kjøleskap er selvfølgelig også på plass, og du har godt med skapplass.

En del glamorøse detaljer finnes fremdeles: Lys i klesskap som skrus på automatisk, designervask og store flatskjermer i alle rom. Bordet i salongen kan foldes ut og gir plass til et par drinker når det blir kjølig om kvelden.

Resten av det sosiale livet kan foregå utendørs, under det digre hydrauliske taket, som er selve oppskriften på at Portofinoen kan kalle seg i hvert fall litt norsk.

Og her, med varmeapparatet skrudd på og kanskje verdens vakreste utsikt rett forut, har den eksotiske yachten funnet seg godt til rette - i likhet med undertegnede førstegangsreisende båtjournalist.

Tekniske data

  • Lengde:14,95 m
  • Bredde:4,30 m
  • Dybde:1,20 m
  • Vekt:16,4 t
  • Drivstofftank:1310 l
  • Ferskvann:340 l
  • Motoralternativer:Caterpillar 2xC7 eller 2xC9 og Volvo Penta 2xD9
  • Toppfart:34 kn
  • Pris:Fra 4 950 000 kr

Denne saken ble første gang publisert 04/06 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også