Endelig er dagen opprent! Vi skal seile - etter to ukers kaos ved brygga i Queensferry. Seil og tau spredt utover dekk, verktøy og deler utover bord og benker, dørken blokkert av bokser og poser - joda, vi er på langtur. Alt vi ikke rakk før den hastige avseilingen fra Oslo måtte tas igjen her.

Nå er det bare kosejobb igjen, som vi kan ta mens Havhest går ut fjorden med det velklingende navnet Firth of Forth. Vi skal til Wick, Skottlands nordøstre hjørne, hvor vi må finne noen som vil passe en Jack Russell-terrier, før vi stikker til havs for alvor - Orknøyene, Shetland og Færøyene.

Les alle våre båttester her.

Men først en kaffe på yachtklubben. Yachtklubb - det klinger fjongt, men her i Queensferry er det bare en litt sliten varmestue hvor man kan få kjøpt en pint og skravle litt.

Queensferry er en idyll, men fort oppbrukt: Èn gate med steinhus med ryggen mot havet. Edinburgh, derimot, Nord-Europas Sevilla, der kunne vi brukt mye mer tid. Kaia vil nok savne bussturene inn til Edinburgh med kongelig plass på første sete i bussens toppdekk.

Som dagene har gått, har jeg opparbeidet en snev av bryggesyke. Altfor lenge siden sist jeg var utpå, kjenner jeg. Tore som krysset Nordsjøen i stiv kuling, strutter av selvtillit, mens jeg og Kaia kom med fly og skal ut på vår jomfrutur. Vind og vær skifter ustanselig, plutselig kommer kulingen ut av en sekk. Lavtrykkene står i kø i disse farvannene, bare et stakkars flatt land skal ta av for hele Atlanteren.

Det er på tide for meg å få min dåp, å få lagt noen solide mil under kjølen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!