Takler teakforbudet

De største norske båtprodusentene tar teakproblematikken med stoisk ro.

Adm. dir. i Windy Boats, Knut Heiberg-Andersen:

- Windy eksporterer mesteparten av produksjonen, noe som har gjort oss mer avhengige av å følge internasjonale trender enn noen annen norsk båtbygger. Miljømessig sett er det positivt at myndighetene nå forbyr Burma-teak, men når halve Europa ikke bryr seg om dette, og kundene insisterer på å få teak i båtene, betyr det at vi er inne i en litt turbulent fase. Vi har likevel bestemt oss for å satse på kokt ask som erstatning for utendørsteak, og tilbakemeldingene vi får er positive. Vi tror det handler om å gjøre asken til et varmt salgsargument, presentere det som et eksotisk og spennende alternativ til teaken. Varmebehandling av treverk har tross alt lange tradisjoner her i landet - vikingene varmet jo sine byggematerialer for over 1000 år siden.

Markedssjef i Askviks Sønner AS (Askeladden), Leif Bergaas:

- Det nye importforbudet byr ikke på altfor store utfordringer for oss, for vi har vært forberedt på dette en stund. Nå satser vi i stedet for fullt på vår egen kunstige teak, Teakstylen, som vi mener er et godt og vedlikeholdsfritt alternativ. I de større båtene, der kjøperne er mer opptatt av utseendet, kommer vi til å satse på Steamwood i ask, som vi anser som et veldig godt materiale. Treverk i båt er for øvrig bare en liten del av miljøutfordringene vi står overfor i båtbransjen, for nå må det tenkes miljø rundt hele byggeprosessen.

Daglig leder i Viksund Båt AS, Rune Viksund:

- Det finnes mange miljøbevisste og politisk bevisste båtkjøpere i Norge, så et forbud mot Burma-teak skulle ikke være noen krise for oss. Jeg tror nok uansett at den økende prisen på teaken ville satt en naturlig begrensning på teakbruken i båter, uavhengig av regelverket. Vi har prøvd ulike syntetiske dørkprodukter i båtene våre, men vi har ikke vært spesielt fornøyde, så nå satser vi på steamwood i ask. Den virker bra. I en utstillingsbåt vi hadde monterte vi ved en feiltakelse kokt ask på flybridgen istedenfor teak, men ingen så forskjellen på teaken og asken om bord. Det blir spennende å se hvordan treverket oppfører seg på lengre sikt.

I november i fjor ble EU-ministrene enige om å innføre tiltak mot det som ble oppfattet som grov undertrykkelse av sivilbefolkningen i Burma. Sanksjonene, som iverksettes i disse dager, skal i første rekke være politiske tiltak for å hindre militærjuntaen i å tjene store beløp på grov utnyttelse av naturressursene i det lille asiatiske landet. Norske myndigheter henger seg på importrestriksjonene fra Brüssel; nå gjenstår det bare å finne ut hvor strengt Norge skal praktisere boikotten.

At EU med dette setter en stopper for all import av teakprodukter fra Burma, byr på store utfordringer for den europeiske båtbransjen. Som båtfolk flest er klar over, har teaken lenge vært ansett som det beste treverket å bruke i båtbygging. Den tropiske teaken er et fint underlag på våte dekk; den er robust, letthåndterlig og ikke minst vakker for øyet. Spesielt den burmesiske teaken - med sin gylne farge og høye kvalitet - har vært et ettertraktet emne for båtbyggere i hele Europa. Dersom europeiske og norske myndigheter får det som de vil, kan dette trolig være begynnelsen på slutten for teakens hegemoni i båtbyggersammenheng.

Bra for skogen

Mens enkelte fortviler, jubler miljøforkjemperne, som ser like store miljømessige som politiske gevinster i en boikott av burmateaken. Kampanjeansvarlig i Regnskogfondet, Nils Hermann Ranum, er blant dem som er godt fornøyd med det nye regelverket.

- Et importforbud mot tropisk trevirke fra Burma er nok først og fremst et politisk pressmiddel. Men dette er uansett en seier for den sårbare tropiske skogen i Burma, som er utsatt for noen av de mest omfattende inngrepene i verden. Lokalt sett vil avskoging gi store problemer for fauna og flora, for ikke å nevne de sosiale problemene som avskogingen bringer med seg. Dette er dessuten den siste store tropiske skogen i fastlandsasia, sier Ranum.

At et forbud vil bidra til å dempe interessen for teak i båt, er han ikke i tvil om. Spørsmålet er bare hvor mye.

- Det er fortsatt lovlig å importere plantasjedyrket teak, så med falske papirer kan burmateaken enkelt finne veien til Europa. Mye teak eksporteres for eksempel fra Burma til Thailand, og dersom teaken blir kuttet til plank her, blir den merket som treverk fra Thailand. Regelverket og kontrollen må tilpasses smutthull som disse dersom forbudet skal være effektivt. Dessuten er det ingen garanti for at alle medlemslandene vil følge forbudet mot burmateak til punkt og prikke, mener Ranum.

Alternativer

Men det er ikke bare et forbud mot burmateak som vil begrense teakbruken fremover. Teak er mangelvare, og prisen har økt dramatisk det siste året, noe båtkjøperen allerede merker på pungen. Snart vil nok smertegrensen være nådd, og på den måten regulerer markedet selv etterspørselen etter teak.

Det har dessuten lenge vært mulig å skaffe relativt gode alternativer - i første rekke syntetiske materialer - til den høyt aktede teaken. Et stadig større engasjement blant miljøvernere, mer oppmerksomhet i media og en gradvis økende bevissthet blant båtbrukere flest har gjort at disse alternativene er blitt mer utbredt, og at man også har introdusert "nye" tresorter og trebehandlingsmetoder i den maritime industrien. Og når flere tenker miljøvern, står ikke bare teakbruken i fokus, men også interiøret i sin helhet, form og vekt på skroget, motorisering og alternativt drivstoff.

Tar du en titt på båtene i de største båtmessene i Europa, og fortrinnsvis i Skandinavia, vil du se endringene på kloss hold. Mahognifineren og andre svartelistede tresorter er "ut", mens bjørk, eik, ask, kanadisk valnøtt, kirsebær, lønn og bøk i alle farger og fasonger er "in". Når vi forhører oss om teak- og miljø-politikken til de største produsentene på årets Düsseldorf-messe, er imidlertid tendensen klar: Jo lenger sør i Europa du kommer, desto mindre oppmerksomhet får spørsmålet om teakbruk i båt. De fleste italienske produsentene kjenner ikke engang til problemstillingen; de har både teak og flere andre svartelistede regnskogsorter i båtene sine.

Norsk fokus

- Vi har hatt teak og mahogni i båtene i over 100 år, så nå er vi i ferd med å skrive historie. Utfordringen for norsk båtbransje blir å finne treverk som fungerer i båt og som kundene vil ha, forteller Steinar Lyberg, teknisk sjef i Nansen Produkter AS, som er Norges største produsent av prefabrikert båtinnredning. Med leveranser til store norske båtprodusenter som Windy, Viknes og Skibsplast, ønsker Lyberg å finne gode felles løsninger for båtprodusenter i det norske markedet. Han ser en økende interesse for alternative tresorter blant norske produsenter.

Det er spesielt to produkter Lyberg har tro på. Det mest utbredte alternativet til teak for øyeblikket, er "S teamwood", eller såkalt kokt ask. "Steamwood" finnes allerede i flere norske båter, blant annet i den nye Windy Chinook 44.

- Den varmebehandlede asken går igjennom en prosess som gjør den kompakt, tørr og solid. Ingen alger kan vokse i den, og det er lett å skrape frem en fin overflate etter vintersesongen. Dessuten er den påfallende lik teaken i utseende, sier Lyberg.

Et annet spennende alternativ, er et produkt som fremstilles av selskapet Kebony products DA på Herøya utenfor Porsgrunn. Kebony er lauvtre modifisert med væske utvunnet av rester fra bioavfall, noe som gjør treverket formstabilt og varig. Kjemisk modifisert Kebony brukes allerede blant annet i brygger, terrasser og parkbenker.

- Ingen er helt sikre på hvordan de spesialbehandlede treverkene oppfører seg i båt over tid. Sammen med blant andre Norboat tar vi sikte på å gå inn i et testprosjekt der både kokt ask, Kebony og vanlig teak testes opp mot hverandre. Slik kan vi en gang for alle få kartlagt fordelene og ulempene til de enkelte tresortene, forklarer Steinar Lyberg, som selv har tro på at disse materialene kan være gode alternativer til teaken.

Kunstig best?

Enklere, og i de fleste tilfeller rimeligere alternativer, er de kunstige teak-etterlikningene. Produsentene av kunstig treverk blir bare flere og flere, og av åpenbare grunner har de helhjertet overtatt miljøorganisasjonenes argumenter mot bruk av teak i sin markedsføring.

Selv om mange mener at de syntetiske teakalternativene ser lite tiltalende ut, har de alle åpenbare fordeler sammenliknet med ekte vare. Kunstmaterialene er lettere i vekt, lettere å legge, lettere å holde rene og trenger lite vedlikehold. De trekker ikke til seg fuktighet, falmer ikke og forandrer ikke temperatur, slik ekte teak gjør.

Men samtidig som den kunstige teaken er med på å løse et miljøproblem, er den med på å bidra til et annet. Fremstillingen av syntetiske PVC- og vinylbaserte materialer er ikke utslippsfri.

© © Hans Bakker / sailing-images.eu

Den mest kjente av de kunstige teaksortene er trolig Flexiteek, en norskeid teak-etterlikning som kom på markedet allerede i år 2000. Flexiteek har distribusjon i 30 land, med USA, Italia, Holland, Tyskland, England og Spania som sine største markeder. Båter som Four Winns, Sea Ray og Cruisers Yachts leveres fast med Flexiteek om bord.

Aikona er et britiskbasert merke som i bunn og grunn er basert på de samme syntetiske materialer som Flexiteek, men britene har et hardere underlag i sin versjon.

Nederlandske Bolidt fremstiller Esthec, som i likhet med de andre materialene tåler mye juling og er nærmest vedlikeholdsfritt. Esthec kommer dessuten i flere farger og kan leveres med ulike tegninger og former for å pynte på båtdekket.

Teakstyle er båtprodusenten Askeladdens syntetiske dørkmateriale, bygd på glassfiber og presset papp. Teakstyle er ikke det mest autentiske alternativet på markedet, men det er både solid og brukervennlig.

Tekdek er enda et syntetisk, britiskprodusert alternativ som kommer i to versjoner. Den ene er helsyntetisk PVC-basert, mens den edlere versjonen har 60 prosent tre og 40 prosent PVC i en presset miks. Dette gjør Tekdek til et alternativ med store likhetstrekk til ordinær teak.

Nederlandske Marinedeck2000 og franske Seacork er andre alternativer til teak, men disse er basert på tresorten kork. Korken er slitesterk og isolerende, og fungerer i henhold til produsentene utmerket for våte dekk.

Tilvenning

Om du ikke har fått det med deg: Norge er en svært konservativ nasjon, også i maritim sammenheng. Vi er glade i tradisjoner, også når det kommer til byggemetoder og byggematerialer. Administrerende direktør i Flexiteek International AS, Svein E. Abrahamsen, tror det vil ta tid å venne norske båtfolk til de syntetiske dekksalternativene.

- Fordelene med syntetiske teakerstatninger er mange, men det råder en skepsis mot alle de "uekte" produktene på makedet. I USA, hvor de ikke har de samme tretradisjonene som oss, er ikke overgangen til syntetisk dekksmateriale så stor. Uansett ser vi en stadig økning i interessen for Flexiteek her hjemme, forteller Abrahamsen.

- Folk er sikkert mer miljøbevisste nå enn tidligere, men til syvende og sist er det nok prisen som blir avgjørende, og da taper teaken, avslutter Svein E. Abrahamsen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!