Kort sagt:

+ Førerplass

+ Manøvreringsdyktighet

+ Innovative løsninger


- Plassering av motorinstrumenter

- Stor og kostbar

- Sittegruppen

Det vi ble mest imponert over da vi så båten første gang, var førerplassen, med den gedigne kartskjermen og elektrisk justering av instrumentbordet. Akkurat derfor lar jeg meg ikke be to ganger om å ta plass i den skinnkledde Recaro-stolen.

Det hele er like imponerende nå. Det store instrumentbordet siger sakte akterover til jeg trykker på bryteren enda en gang for å stoppe det, i ideell posisjon. Nå kan stolen og tiltrattet finjusteres til en perfekt sittestilling. Fin-fint.

LES ALLE VÅRE BÅTTESTER HER

Båten er utstyrt med Mercruisers nye Zeus-drev, og med det følger helt nye motorkontroller jeg aldri har sett tidligere. Blanke og fremmede. Motorkontroller er motorkontroller og ikke noe stort å skrive hjem om, men her er det mange ukjente knapper, i tillegg til en kraftig "joy-stick" som er betydelig større enn den Volvo Penta bruker på sin IPS. Enda et bryterpanel til motorene sitter til høyre, og her er det enda flere knapper å finne betydningen av.

Kjekke knapper

En knapp heter "trolling"; med denne kan man koble inn et sluregir som gir en nesten umerkelig innkobling av propellene. Helt supert for dorging og myk manøvrering i havn.

Man har også en knapp for å sette motorspaken til venstre ut av funksjon, slik at begge motorene kan kjøres på høyre spak. Dette er praktisk når kursen er satt og man bare skal justere farten, samtidig som motorene skal synkroniseres på tilnærmet samme turtall.

På det andre panelet sitter knappen "skyhook". Før den knappen trykkes inn, bør man helst ligge stille; den holder båten i den posisjonen du har idet knappen trykkes inn. Har du fart fremover akkurat da, slår båten brått revers for å komme tilbake til den aktuelle posisjonen. Dette er et utmerket hjelpemiddel, for eksempel når du ligger og venter på å komme inn til bunkersstasjonen, når du venter på at en bro skal åpne seg eller dersom du trenger litt tid til å henge ut fendere og ordne fortøyningene før du går til kai. En stor nyvinning. Volvo Penta har et tilsvarende system på IPS som de kaller "GPS-anker".

Autopilot og joy-stick

I tillegg har du innebygd autopilot og joy-stick som får båten til å gå den veien joy-sticken peker - på skrå, akterover, fremover, helt rundt eller sideveis. Etter et kvarter har jeg forstått rundt halvparten av tingene systemet har innebygd og så er det bare å prøve det ut.

Den første praktiske testen kommer kjapt, da kollegaene Frederik Finnes og Terje Haugen skal settes i land på en stenbrygge og finne seg en egnet plass for fotograferingen. Ettersom jeg ikke har særlig lyst til å krasje Commuteren i brygga på første forsøk, velger jeg å ta det forsiktig og bruke joy-sticken. Det fungerer bra og så er det bare å gå noen meter ut fra brygga, trykke på "skyhook"-knappen og vente til gutta er på plass. Behagelig system, er førsteinntrykket. Vi blir liggende stand-by inntil vi får klarsignal om å starte foto-kjøringen.

Kraftfullt i plan

2x380 hk spiller opp til dans og C 11 suser kraftfullt opp i plan. Styringen er lett og presis, jeg sitter svært behagelig i førerstolen og har super sikt. I første 180-graders sving drar jeg ned på turtallet og får klar beskjed fra Georg Askvik at det er helt unødvendig. "Bare legg full sving!"

Neste gang gjør jeg det, og båten svinger bestemt og med tett svingradius fra høy hastighet. Den ligger stabilt og fint igjennom, men turtallet går litt ned på slutten av den krappe svingen. Etter en del krappe 180-graderssvinger føler jeg meg trygg på båtens presise manøvreringsegenskaper og sikre grep. Dette forteller meg at båten klart kan tåle flere hester og at skroget er langt fra sine yttergrenser.

Vi stikker kursen utover og møter litt småkrapp sjø, og passerer hekkbølgene vi selv har dratt opp. Vi får akkurat litt luft under bunnen, men har langt fra forhold som virkelig kunne satt C 11 på prøve. Hvor kjørevennlig og tøft skroget er, må vi teste mer under helt andre forhold. Men det er liten grunn til å tro noe annet enn at C 11 tåler mye før den skremmes i havn.

"Flare"

Fribordet i forskipet er ganske høyt og i baugen ligger sidene kraftig utover - såkalt "flare" - og det bør gi en tørr båt. Skulle det komme sprut eller grovere sjø over forskipet, vil vannet raskt følge sidedekkene akterover og kjapt dreneres ut over akterdekket og badeplattformen.

Helt forut på dekk har båten enkle sitteplasser - to på det vesle fordekket og én på en utsparring i kabintaket. Her kan man slenge seg nedpå med kaffekoppen, men det forutsetter at man kan sette opp et lite bord.

Sidedekkene er gode å gå på, belagt med høytrykksbehandlet treverk som ligner teak i utseendet, men som ikke er "rødmerket". Det samme går igjen på det store akterdekket og badeplattformen.

Rett innenfor skyvedøra er det nedgang til gjestelugaren. Her er det en fin dobbeltseng, og i skapet ute i "g angen" er et marinetoalett kamuflert i en skuff. Man må altså ikke fram til hovedtoalettet om behovet melder seg nattestid.

Får 10 cm mer takhøyde

Akterkabinen avskilles med en sjalusidør og får lys gjennom to koøyer i skutesiden. Kabinen vil bli bedre på produksjonsmodellen, for hele sittegruppa i dekksalongen skal heves ca. 10 cm og det betyr at kabinen får det samme i økt takhøyde.

Forut ligger eierens lugar, med en fin dobbeltseng litt på skrå. Madrassene er trukket i behagelig Alcantara og køyene i båten har komfortable Tempture-madrasser. Det er god og luftig plass i forkabinen, som har et stort hengeskap og mange andre stuverom. Toalettrommet, med dusjkabinett, er ganske stort. Det har et moderne formspråk med en elegant glassvask plassert oppe på skapseksjonen.

Én skyvedør for mye?

Styrehuset har tre skyvedører, akter og på sidene. Skal man ut på sidedekket fra førerplassen, er det ensbetydende med at man må trykke på knappen og kjøre instrumentbordet helt fram. Skyvedøren i babord side er der, men spørsmålet er hvor mye den vil bli brukt. For skyvedøren akter er bred og ikke langt unna. Og skipperen har en dør i styrbord side om han vil kjapt ut på dekk.

Hadde man sløyfet babord dør, kunne man utformet sittegruppen annerledes. Her er det nå en L-formet sofa, og nedgangen til akterkabinen tar en del plass. Derfor er sittegruppen neppe god for mer enn fire.

Tekniske data

  • Lengde: 11,20 m
  • Bredde: 3,90 m
  • Dypgang: 0,90 m
  • Vekt: ca. 7800 kg
  • Drivstofftanker: 900 l
  • Ferskvannstank: 200 l
  • Motorer: 2x CMD QSB 5,9 l 380 hk
  • Fremdriftsystem: Zeus 3500
  • Toppfart: 36,4 kn
  • Antall køyer: 2+2
  • Pris, fra: Kr 3 750 000
  • Pris testbåt (Top-line): ca. Kr 4 400 000
  • www.askeladden.no
Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent Askeladden
Pris 4400000

Konklusjon

Som turbåt for 2-4 personer er Askeladden Commuter 11 ideell. Man har førsteklasses komfort, en flott forkabin med stort toalettrom, et velfungerende pantry - i en tøff båt som opplagt tåler en støyt. I tillegg gir Zeus-systemet enkel manøvrering.

Eiere av den mindre Commuter 8 drømmer selvsagt allerede om en C 11, men prishoppet er formidabelt. Vil det kanskje komme en C 9 eller C 10 neste gang?

At Commuter 11 er beregnet for lange og komfortable etapper, forsterkes ytterligere da vi setter kursen mot Flesland-kaia. Jeg nyter å sitte i skipperstolen, og har neppe sittet bedre i noen annen båt. Det eneste som irriterer meg, er at turen er altfor kort¿

Vår karakter

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!