trebåt

RATT: Så langt det lar seg gjøre har båteier beholdt opprinnelig utrustning. Rattet er opprinnelig hentet fra en bil og har i et snaut hundreår fungert som dugelig styringsmekanisme om bord i båt.

- Går det for sakte blir hun rank og vinglete. Plattgatteren trenger fart for ikke å gynge i bølgene, forteller båteier Einar Joe Taraldsen.

I dag er den opprinnelige maskinen på 12 hestekrefter byttet ut med en noe mer heftig motorisering på 48 spreke gamper. Når farten kommer opp i seks–åtte knop kjennes båten svært stødig og når all maskinkraften hentes ut går båten over 12 knop. 

Langt og smalt

Havstad er sjøsatt i 1920 og formgivning er helt i tråd med datidens ideal for motorbåter. For å oppnå høy fart skulle skroget være langt og smalt slik at det skled gjennom vannet med minst mulig motstand. Ulempen med denne type båt er at den kan oppleves som svært rank. Av den grunn er fartøyet best egnet til innaskjærs seilas og hyggeturer i farvann hvor bølgene aldri blir truende. 

I den skjermede skjærgård oppfører den seg til gjengjeld helt eksemplarisk. Båteier bruker den mye til skjærgårdsturer og under ekteparet Taraldsens bryllupsreise gikk turen fra Arendal til Lyngør – en strekning med flere åpne strekk. Havstad er innredet med fører- og passasjersete samt to langbenker. Det er ingen ting å utsette på utearealet og det burde være god plass til hele fotballaget om bord i den rommelige 30-foteren. Den vakre og lange farkosten har også vært brukt som Arendals offisielle representasjonsbåt.

- Etter at kong Haakon hadde vært om bord fikk den tilnavnet "kongebåten".

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

trebåt

I BÅTHUS: Den gamle dame har tilhold i et godt skjermet båthus og når isen legger seg heises Havstad opp av vannet. Båtens eier mener opphold i fuktig klima hindrer sprekkdannelser i skroget.

Ærerik fortid

Havstad er bygget i Arendal – en by som engang var hjemmehavn for et stort antall seilskuter. Dessverre for sørlendingene er konjunkturene for skip drevet av vindkraft for nedadgående og på slutten av 1800-tallet er det slutt på moroa. Når det store krakket kommer slås flere banker konkurs og skipsverft må innstille virksomheten.

Heldigvis er kunnskapen om båtbygging intakt. Dugelige skipsbyggerne snur seg rundt og starter opp med bygging av mindre farkoster. Nils Roland er én av de mange som håndverkerne som skal legge grunnlaget for den senere så omfattende armadaen av fritidsbåter. Roland slår seg først opp som produsent av livbåter før han i 1919 starter Skilsø Baatbyggeri. Året etter kommer Havstad på vannet som én av båtbyggeriets første plattgattere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

trebåt

LEDENDE: Ifølge båteier Einar Joe Taraldsen er det ingen ringere enn Richard Furuholmen som har tegnet den linjelekre båten. Furuholmen var virksom til fram til 1960-tallet og regnes fortsatt som én av landets ledende konstruktører.

trebåt

IDEAL: Havstad er sjøsatt i 1920 og formgivning er helt i tråd med datidens ideal for motorbåter.

Fuktige omgivelser

Ifølge båteier Einar Joe Taraldsen er det ingen ringere enn Richard Furuholmen som har tegnet den linjelekre båten. Furuholmen var virksom til fram til 1960-tallet og regnes fortsatt som én av landets ledende konstruktører.

Både formgiver og båtbygger har satt solide spor etter seg i norsk båtbransje. Båtene fra Skilsø er i dag en del av modellutvalget til Viknes. Selv om Havstad er et unikt stykke kulturhistorie er den på ingen måte noe museumsbåt.

Da Taraldsen overtok plattgatteren var den alt annet en pen. Tidligere eier hadde vært uheldig med fortøyningen og båten var gått ned.

Flinke båtbyggere

Etter at båten var blitt hevet ble den saumfart fra baug til akter. Overraskende nok var det bare nødvendig å skifte ut et par bord. Alt av det øvrige treverk er uten skade og båten viser ingen tegn til lekkasje mellom bordgangene. Taraldsen tror kombinasjonen av en solid konstruksjon, flinke båtbyggere og korte opphold på land er årsaken til at den fortsatt er i god stand.

- Når Havstad ikke er i bruk ankres den opp inne i båthuset. Jeg har den på vannet helt til isen legger seg og da heises den opp i sjøbua. Her er det høy luftfuktighet og båten sprekker derfor ikke opp, sier han.

Båten er enkel å vedlikeholde og når våren kommer blir skroget utvendige påført to strøk med maling. Innvendig får det oljede treverket et par strøk med lakk. Deretter settes båten tilbake i sitt rette element.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Reddet fra tyskerne

Også tidligere har opphengning i sjøbu reddet Havstad. I 1940 var den såpass godt gjemt at det aldri ble aktuelt for okkupasjonsmakten å beordre den til krigstjeneste. Det er først i 1945 den igjen blir heist ned på vannet, forteller båteier. Året etter kommer kong Haakon på besøk til Arendal for å inspirere gjenoppbyggingen. Byen med lange og solide maritime tradisjoner vil selvsagt invitere majesteten på tur i havna og rekvirerer derfor Havstad.

- Jeg er sikker på at det ble en hyggelig tur. Hvis båtfører holder en anstendig fart er den stødig som et stuegulv. Det er kun når Havstad ligger stille – eller går svært sakte – at det kan kjennes at plattgatteren er en smule ustødig.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!