Norges vakreste vei

Norges verdensberømte vei var én stemme unna å bli nedstemt

Atlanterhavsveien er blitt en verdensberømt veistrekning. Kjører man over den imponerende Storseisundbroen i dag, kan det være rart å tenke på at «veien i havet» nesten ikke ble noe av.

<b>VEIEN I HAVET:</b> Atlanterhavsveien forbinder Averøy med fastlandet over øyer, holmer og skjær ved hjelp av åtte broer over en strekning på 8274 meter. Hele Atlanter-havsveien er på 36 kilometer.
VEIEN I HAVET: Atlanterhavsveien forbinder Averøy med fastlandet over øyer, holmer og skjær ved hjelp av åtte broer over en strekning på 8274 meter. Hele Atlanter-havsveien er på 36 kilometer.
Sist oppdatert

I 2005 ble Atlanterhavsveien kåret til århundrets byggverk. Den er omtalt som verdens vakreste bilreise av den engelske avisen The Guardian.

Det populære bilprogrammet «Top Gear» har testet biler på den, og scener fra den nyeste James Bond-filmen «No time to die» er spilt inn på noen av de mest imponerende partiene av veien.

Verdens vakreste

Bilprodusentene elsker den. Da Mercedes-Benz skulle presentere sin ekstreme SLS AMG E-Cell for verdenspressen i 2010, valgte de Atlanterhavsveien.

Det valget har de ikke vært alene om. En ny Porsche Cayenne ble lansert i 2017. Lanseringsbildene var fra Atlanterhavsveien.

– Atlanterhavsveien kan ikke beskrives, men må oppleves. Det er umulig å kjøre på denne veien uten å bli berørt av en natur som er helt ubeskrivelig vakker, sa biljournalisten Steve Sutcliff da han testet heftige Ford GT på Atlanterhavsveien i 2017 i forbindelse med serien «Europe’s Greatest Driving Roads».

– Jeg er ikke sikker på om det er noen steder som er vakrere på Jorden, og jeg er heller ikke sikker på om det finnes noen vakrere veier i verden, mente Sutcliff.

<b>BILTEST:</b> Ford GT på Storseisundbroen i 2017. Foto: Daimler AG
BILTEST: Ford GT på Storseisundbroen i 2017. Foto: Daimler AG

Siden mat- og drikketilbudet trakk litt ned, fikk Atlanterhavsveien 53 av i alt 60 poeng.

Det kan muligens virke besynderlig i dag, men forslaget om å bygge veien ble ikke møtt med stor velvilje. Tvert imot.

<b>BILTEST:</b> Mercedes-Benz SLS AMG E-Cell på Atlanterhavsveien i 2010. Vi Menn var med og testet den ekstreme bilen. Foto: Daimler AG
BILTEST: Mercedes-Benz SLS AMG E-Cell på Atlanterhavsveien i 2010. Vi Menn var med og testet den ekstreme bilen. Foto: Daimler AG
<b>FISKEVÆR:</b> Bud lengst sør på Atlanterhavsveien. 
FISKEVÆR: Bud lengst sør på Atlanterhavsveien. 

Én stemmes overvekt

Motstanden var stor. Naturvernere var skeptiske og interessen lokalt var beskjeden. Veiprosjektet ble ikke anbefalt av veisjefen i Møre og Romsdal, som mente trafikken ville være så beskjeden at den knapt kunne lønne folkene i bomstasjonen.

Da forslaget om Atlanterhavsveien ble fremmet i fylkesutvalget, ble den vedtatt med minst mulig margin – med én stemmes overvekt.

Byggingen av Atlanterhavsveien startet 1. august 1983. Etter seks år og 12 orkaner, ble «veien i havet « åpnet 7. juli 1989 til en prislapp på 122 millioner kroner. Den var delvis bompengefinansiert, men bommen ble fjernet i juni 1999.

Tusenvis besøker Atlanter-
havsveien hvert år. Trafikkmålinger viser at veien hadde i underkant av 605 000 bilpasseringer i 2015. I 2019 var antall passeringer økt til 657 000 i 2019 – 320 000 av dem i sommermånedene mai til og med august.

<b>KJENDIS:</b> Storseisundbroen er Atlanterhavsveiens største attraksjon. 
KJENDIS: Storseisundbroen er Atlanterhavsveiens største attraksjon. 

Best utbytte

<b>HUSTADVIKA:</b> Utkikksplatt-formen på Aksevågen. 
HUSTADVIKA: Utkikksplatt-formen på Aksevågen. 

Atlanterhavsveien er ikke spesielt lang. Bare 36 kilometer, mellom Bud og Kårvåg. Du kan altså gjøre turen unna på en halvtime. Det er ikke slik at hele strekningen er like spektakulær som hovedattraksjonen, den karakteristiske Storseisundbroen.

Strekningen som virkelig er spesiell, og som alltid brukes i markedsføringen av Atlanterhavsveien, er kanskje ikke mer enn et par kilometer lang.

For å få et skikkelig utbytte av en tur på Atlanterhavsveien, må den nytes langsomt der den er på sitt vakreste og mest storslåtte. Og det er da også rimeligvis her det er mest tilrettelagt for opplevelser.

Stans på utkikkspunkter. Gå ut av bil eller bobil. Gå turer, kjøp en kopp kaffe og litt å spise, eller ta en piknik på en av småøyene der man kan hvile blikket på skjær og sjø.

Du kan fornemme de ville kreftene som finnes i havet utenfor. Kast ut fiskesnøret fra fiskebroen på utsiden av Myrbærholmbrua. Eller ta en fottur til 769 meter høye Melen ved Hustadvika, eller andre lokale topper der du belønnes med spektakulær utsikt over havet.

Vi tok turen med bobil. For mange vil det være naturlig å stanse i byene som flankerer denne strekningen – Molde og Kristiansund.

<b>ÅPNING:</b> Samferdselsminister William Engseth klippet snoren 7. juli 1989, flankert av de lokale ildsjelene Ivar Hoel og Bjørn Wangensten Øye.Foto: Tidens Krav/Stiftelsen Nordmøre Museum
ÅPNING: Samferdselsminister William Engseth klippet snoren 7. juli 1989, flankert av de lokale ildsjelene Ivar Hoel og Bjørn Wangensten Øye.Foto: Tidens Krav/Stiftelsen Nordmøre Museum
<b>MYE VÆR:</b> Deler av Atlanterhavsveien ligger værutsatt til. Her er det uværet Gyda som hamrer løs på konstruksjonen. 
MYE VÆR: Deler av Atlanterhavsveien ligger værutsatt til. Her er det uværet Gyda som hamrer løs på konstruksjonen. 

Tett på Molde

Kviltorp Camping er åpen hele året og ligger så nær sentrum av Rosenes by at du går dit på få minutter.

De cirka 30 bobilplassene nede ved sjøen ble ferdig høsten 2016. Grønt gress mellom oppstillingsplassene for bobiler hever kvaliteten på plassen og opplevelsen.

Her står man oppstilt like ved Moldefjorden, med nydelig utsikt over mot Romsdalsfjellene. 410 kroner døgnet for bobil med strøm og internett inkludert. I tillegg finnes leiligheter, sjøhus og hytter.

Campingvert Terje Nakken bestyrer Moldes største campingplass, og forteller at Kviltorp camping satser mye på bobilfolket. Plassen byr også på en moderne sanitær- og tømmeplass for bobiler, så vel som gassflaske-automat.

– Det er jo ingen tvil om at det er bobilturismen som øker mest, forklarer Nakken.

<b>FISKE:</b> På begge sider av Myrbærholmbrua er det laget egne fiskebroer. 
FISKE: På begge sider av Myrbærholmbrua er det laget egne fiskebroer. 
<b>PÅ PÅLER:</b> Svevestien bølger seg over 550 meter, og er laget av rister montert på påler.
PÅ PÅLER: Svevestien bølger seg over 550 meter, og er laget av rister montert på påler.

Balldag på Bud

Etter et kort stopp, drar vi videre mot reisens egentlige begynnelse hvis du starter sørfra, nemlig fiskeværet Bud. På 15-1600-tallet var Bud det største handelsstedet mellom Bergen og Trondheim. I dag er Bud et trivelig lite tettsted med rundt 800 innbyggere. Buffeten på Bryggjen i Bud er ikke å forakte, og hver torsdag er det balldag.

Bud kystmuseum kan også varmt anbefales dersom man ønsker innsikt i omgivelsenes historie siden 1600-tallet. For den med krigshistorisk interesse, er Ergan kystfort et must. Fortet ble bygget av tyskerne i perioden 1941–1945 og omfatter anlegg i fjell med operasjonsrom, kommandosentral og forlegningsrom.

«Festung Bud» var ett av rundt 1500 tyske forsvarsstillinger fra Norges grense mot Sovjetunionen i nord til den spanske grensen mot Frankrike i sør. Langs norskekysten ble det bygd i alt 293 kystfort.

Pluscamp Bud er en populær campingplass. Bommen er nede når vi ankommer. Men en liten spasertur på området viser at det her er flust med oppstillingsplasser, 150 totalt – 120 med strøm, med utsikt mot havet.

I tillegg finnes større og mindre hytter. Det er særlig godt tilrettelagt for fiske her, med både fryser og røkeri for gjester, så vi antar at fiskeglade tyskere i bobiler er hyppige gjester på Pluscamp Bud.

<b>VRAK:</b> Under en storm i 1989 slet sandfraktskuta Sanda Sug seg fra fortøyningene i Vevang og strandet i fjæresteinene ved Hulvågen. Der har skuta ligget siden. Foto: Getty Images
VRAK: Under en storm i 1989 slet sandfraktskuta Sanda Sug seg fra fortøyningene i Vevang og strandet i fjæresteinene ved Hulvågen. Der har skuta ligget siden. Foto: Getty Images

Beryktet vik

Utkikkspunktet på Kjeksa er det første vi kommer til på Atlanterhavsveien. Veien dit har vært smal, og oppfordrer absolutt ikke til stresskjøring.

<b>GOD PLASS:</b> Eldhusøya er den største rasteplassen langs Atlanterhavsveien.
GOD PLASS: Eldhusøya er den største rasteplassen langs Atlanterhavsveien.

På Kjeksa er det satt opp benker og bord. Trapper og en sti i betong fører helt ned til sjøen der man kan fiske eller bare sette seg ned og nyte utsikten til skipsleia og storhavet. Fra Kjeksa går veien videre til utkikksplattformen på Askevågen.

Vi nærmer oss den ti nautiske mil lange og grunne Hustadvika, som regnes for å være Norges kanskje farligste havstykke. Der er det grunt, med holmer og skjær, og Norskehavet presser på utenfra. Mangt et skip har forlist i denne leia mellom Molde og Kristiansund.

Dramatisk ble det så sent som i 2019 da det 228 meter lange cruiseskipet «Viking Sky» i dårlig vær og med 1373 personer om bord fikk motorstans på den beryktede havstrekningen.

For oss går turen videre til Farstadsanden der du kan ta den 2,5 kilometer lange kyststien ut til Nordneset fyr.

<b>SANDDYNER:</b> Farstadsanden skal være verdens nordligste sanddyneområde av den sørlige typen. Toalett-anlegget er fra 2020.
SANDDYNER: Farstadsanden skal være verdens nordligste sanddyneområde av den sørlige typen. Toalett-anlegget er fra 2020.
<b>KYSTSTI:</b> Fra Farstadsanden er det tilrette-lagt tursti ut til Nordneset fyr ved Hustadvika.
KYSTSTI: Fra Farstadsanden er det tilrette-lagt tursti ut til Nordneset fyr ved Hustadvika.

Den største attraksjonen

Men Kjeksa, Aksevågen og Farstadsanden blir liksom bare oppvarming. Det er ett sted på Atlanterhavsveien som i manges bevissthet er Atlanterhavsveien: Storseisundbroen. Dette er en arkitektonisk verdensberømthet som alltid fronter presentasjonene av Atlanterhavsveien. Og antageligvis er den Norges mest fotograferte bro siden det er flere muligheter for å stanse og ta den vakre betongbuen i øyesyn. Storseisundbroen er 260 meter lang fordelt på tre spenn der det største spennet er 130 meter langt. På broens høyeste punkt er det rundt 25 meter til havoverflaten på Storseisundet, det høyeste du kommer på Atlanterhavsveien.

Like før Storseisundbroen ligger Myrbærholmbroen. Der er det laget fiskeplasser på hver side av veien, inkludert et sirkelformet endestykke med benk. Her kan man prøve å dra torsk, lyr og makrell ut av den sterke tidevannsstrømmen, eller bare sitte og nyte vær og utsikt.

Like etter Storseisundbroen ligger det en enorm parkeringsplass. Eldhusøya er rigget for å ta imot hundrevis av kjøretøy på en gang. Mange av dem som stopper her, går den 550 meter lange svevestien som er laget av rister fundamentert på påler. Stien strekker seg som et sølvbånd rundt høyden ved parkeringsplassen, og gir en unik mulighet til å strekke på bena. Servicebygget med Eldhuset kafé er også spesielt, men er stengt den februardagen vi kjører strekningen.

<b>FLOTT SYKKELTUR:</b> Atlanterhavsveien ble i 2010 kåret til Norges flotteste sykkeltur av DNT-nettstedet ut.no. Foto: Terje Rakke
FLOTT SYKKELTUR: Atlanterhavsveien ble i 2010 kåret til Norges flotteste sykkeltur av DNT-nettstedet ut.no. Foto: Terje Rakke
<b>HÅHOLMEN:</b> Det verneverdige fiskeværet Håholmen har både hotell, restaurant kro og museum.Foto: Visit Norway
HÅHOLMEN: Det verneverdige fiskeværet Håholmen har både hotell, restaurant kro og museum.Foto: Visit Norway

Sjøstuer og bobilplasser

Etter at vi forlot Bud, fant vi ikke noen som tilbød bobilplasser med eller uten strøm. Og det er da også fricamping som gjelder langs den mest kjente delen av Atlanterhavsveien, noe ikke alle lokale krefter er begeistret for.

Først noen kilometer lenger nord for Storseisundbroen, støter vi på Atlanterhavsveien Sjøstuer. I likhet med Kviltorp Camping, satser stedet friskt på bobilturisme. Her er det i alt tjue oppstillingsplasser for bobiler, og elleve av dem er plassert i båthavnen.

– Da vi åpnet her i 2007, hadde vi kun plass til to–tre bobiler i båthavnen, men vi så fort at behovet for flere plasser var økende siden antallet bobiler har blitt større de senere årene, sier Morten Holen hos Atlanterhavs-
veien Sjøstuer.

– Vi har mange forbipasserende som tar en natt her, mens andre blir en stund og fisker. Bobilsesongen blir også lenger, så her kan det stå bobiler året rundt i helgene, så lenge været er bra.

Kilder: visitmr.com, Tidens Krav, Romsdalsmuseet og Statens vegvesen

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 25 2022

Denne saken ble første gang publisert 18/05 2022, og sist oppdatert 22/05 2022.

Les også