Det finnes luksus-SUV-er med firehjulsdrift og automatgir som er oppgitt til å bruke rundt 0,6 l/mil. Det høres for godt ut til å være sant.

Og det er det også.

I våre egne forbrukstester har disse bilene som regel brukt nærmere 0,9 l/mil. Det passer med en rekke forbruksundersøkelser som er gjennomført de siste årene, for eksempel fra forskningsinstituttet ICCT (International Council of Clean Transportation). ICCT har sjekket reelt forbruk på en halv million biler. I snitt er differansen mellom oppgitt og reelt forbruk på 38 prosent. Aller dårligst ut kommer de tyske merkene som lager såkalte premiumbiler.

Knep

Dagens test, som har forkortelsen NEDC, blir kraftig kritisert for å være virkelighetsfjern. Blant annet er akselerasjonen altfor treg, og den forutsetter en nærmest perfekt økonomisk kjørestil. Testen foregår innendørs på såkalt rullende landevei, og testpremissene gir så store muligheter for tilpasninger av en testbil at en ICCT-forsker ifølge tyske Der Spiegel bruker ordet lureri om bilfabrikkenes metoder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

drivstofforbruk bil

HØYT: I våre egne forbrukstester ser vi at et fåtall biler havner omtrent på oppgitt forbruk, mens mange bruker betydelig mer. FOTO: Terje Bjørnsen

BMW X5 forbruk

OVERSKRIDER: Ifølge ICCT står tyske premiummerker for de største overskridelsene av oppgitt forbruk. BMW X5 xDrive40d har oppgitt forbruk på 0,6 l/mil, men brukte 0,91 l/mil i vår test. FOTO: Terje Bjørnsen

Enda en norm

Parallelt med WLTP planlegger EU enda en normering av nye biler. Utslipp av nitrøse gasser (NOx) skal etter planen kontrolleres etter en standard kalt Real Driving Emissions. Her er det snakk om at biler til typegodkjenning skal testes på ekte veier i ekte trafikk med et avgasskontrollsystem som bokstavelig talt henges bak bilen. Først da får man reelle utslippstall, og ikke et lab-resultat. NOx er helseskadelig, særlig når konsentrasjonen er høy i byområder.

Stikkord er tetting av karosseriåpninger for å bedre luftmotstand, lettrullende dekk med høyt lufttrykk og smøremidler med ekstra lav friksjon. ICT finner også eksempler på uortodoks vektslanking og dataprogram som slår bilen over i sparemodus. Slikt blir det lavt forbruk av.

Slike knep skal det ikke lenger være mulig å ty til. En ny forbrukssyklus er på trappene, og her skal smutthull tettes. Testen kalles Worldwide Light Vehicles Test Procedure (WLTP), og meningen er at den på sikt skal gjelde for biler fra hele verden.

Noen blir dyrere

Selve kjøredelen skal bli langt mer realistisk. Vanlige personbiler slik vi kjenner dem i dag, skal igjennom en syklus med fire nøye sammensatte deler. Først simuleres bykjøring med mange stopp, deretter forstadskjøring, så landeveiskjøring og til slutt en bit simulert motorvei. Til sammen er runden på 23 km, og snittfarta med stoppene er 53,8 km/t.

Eksperter regner med at forbruket i gjennomsnitt vil øke med rundt 25 prosent sammenlignet med den utgående NEDC-metoden.

Det er et anslag Jon Olav Alstad, leder for politisk avdeling hos NAF, synes virker fornuftig. I NAF har de jobbet lenge med overgangen til WLTP, som etter alt å dømme vil finne sted i en overgangsperiode fra september 2017 til 2020.

Det norske avgiftssystemet hviler tungt på CO₂-komponenten, i likhet med systemer i stadig flere andre land. NAF er tydelige på at høyere oppgitt utslipp ikke skal bety dyrere biler totalt sett, og de har fått klare signaler fra politikerne på at det heller ikke vil skje.

– Men det vil bli utslag for enkelte biler, sier Alstad.

Det er de bilene som i dag har de mest urealistiske tallene for oppgitt forbruk som vil bli dyrere. Samtidig er dette i stor grad modeller der nye ladbare hybriderversjoner er varslet eller til og med allerede på plass. Om rekkevidden på strøm er tilstrekkelig lang, vil de komme godt ut av WLTP-syklusen også, og følgelig beholde avgiftsfordeler.

Alstad forteller at norske politikere vurderer å knytte avgiftsfordelen opp mot rekkevidde på strøm, men at antall kilometer ikke er fastsatt.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!