Hva er dun?

- Det isolerende laget under fjæret til fuglen.

- Et naturmateriale med de beste egenskapene til å holde på luft på av alle isolasjonsmaterialer på markedet.

- Det isolerer ekstremt god i forhold til sin egen vekt, samt puster godt.

Sølvi Nilsen, produktdirektør i Bergans og North Face

Dunjakke er nærmest et må-ha vinterstid i Norge, men hva slags skal du velge?

Sølvi Nilsen, produktdirektør i Bergans, synes det er viktig å tenke over hva slags aktivitetsnivå og bruk dunjakken skal brukes til når du skal velge dunjakke.

- Dette avgjør hvor varm dunjakke man bør kjøpe, og hvilke funksjoner man skal vektlegge.

Øystein Beyer-Arnesen i North Face stemmer i, og følgende spørsmål bør du stille deg:

- Det viktigste er vel å finne ut hva man ønsker å bruke den til. Til by eller tur? Hvordan type tur? Holder det at jakken er varm, eller er det viktig at den veier lite og er komprimerbar? Eller skal den være slitesterk?

Ingun Grimstad Klepp, tekstilekspert og forskningsleder ved SIFO, råder deg til å gjøre deg opp en mening om hva som er viktig for deg.

- Er varmest mulig viktigst? Eller er det greit med en litt tynnere jakke og så heller bruke en genser under når det er skikkelig kaldt? Hvordan er det med rengjøring?

- Dunjakke er noe som ikke så lurt å vaske så ofte. Kombinasjon dun, vann og vindtette stoff gjør vasking mye vanskeligere, fordi tørkingen blir så langsom. Stoffet bør derfor være slik at skitt ikke vises for fort.

Hvor varm jakke bør du kjøpe?

Nilsen forteller at det er blandingsforholdet dun kontra fjær, sammen med dunspenst (cuin: forteller noe om kvaliteten/spensten på dunet), som er med på å bestemme hvor varm dunjakka er.

- Den varmeste dunjakka har blandingsforhold 95/5, det vil si 95 % dun og 5% fjær, i tillegg til en høy dunspenst, for eksempel 750 cuin.

Ifølge Beyer-Arnesen har en god dunjakke som regel en fordeling på 90/10 mellom dun og fjær.

- Dunen gir varme, mens fjær blandes inn for fukttransport og for å holde dunen sammen. Jo høyere dunspenst, jo mindre dun behøver man for å få en varm og komprimerbar jakke.

- I tillegg er selvfølgelig mengden dun vesentlig. Ytterstoff kan også spille inn; har jakken for eksempel et vindstopper-membran, vil den holde bedre på varmen. På en annen side blir da jakken tyngre, større og «tettere», legger han til.

Beyer-Arnesen informerer videre om at det finnes både europeisk og amerikansk standard, hvor man kan legge på rundt 50-100 dunspenst på europeisk standard kontra amerikansk standard. Med andre ord er en 600EU omtrent tilsvarende 650-700 USA standard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dunjakke

KORTE DUNJAKKER (f.v.): J. Lindeberg Lightspeed Pertwx Q Genser, kr 3500. Cubus dunjakke 90% dun og 10% fjær, kr 599. Kappahl dunjakke, kr 699. Bergans Eggen Down Lady Jkt Dusty Lt Blue 90% dun og 10% fjær, kr 2000. Colmar Ladies Down Jacket/Miinto, 90% dun og 10% fjær, kr 4000. H&M dunjakke, 70% dun og 30% fjær, kr 799. © FOTO: Produsenten

Videre er måten jakka er sydd på avgjørende for hvor varm den er. Det benyttes enten bokskonstruksjon eller gjennomgående sømmer.

- Bokskonstruksjon betyr at det er sydd inn delevegger mellom inner- og ytterstoffet. Dette skaper bokser som dunen ligger i. Slik elimineres kuldebroer, forteller Nilsen og legger til:

- Et dunprodukt med bokskonstruksjon utnytter dunens isolerende egenskaper på en optimal måte.

I dunprodukter med gjennomgående sømmer ligger det ikke dun der sømmene går. Dette gir områder med mindre isolasjonsevne, som derfor gir en "kaldere" jakke.

- Denne typen konstruksjon egner seg derfor best på dunprodukter som ikke er ment for de kaldeste dagene, sier Nilsen.

Ulike typer dunjakker

Dunjakker defineres ofte etter hva slags aktivitet de ulike jakkene er utviklet og designet for.

- Enkelt sagt er dunjakke dunjakke, men detaljene utgjør den store forskjellen på hva en dunjakke er egnet for og hva slags jakke det er, sier Nilsen.

Der finnes utallige varianter; både korte og lange dunjakker- og kåper, tynne og tykke, med eller uten hette, lengre ermer utviklet for klatring, og kortere foran enn bak for ikke å komme i konflikt med hoftebøyere, jakker til helårsbruk, til ekspedisjoner, toppturer, fjellsport og ski.

Med andre ord er det som nevnt hvor og til hva du skal bruke jakken som avgjør hva slags type du går for.

Mange ønsker en dunjakke som de kan bruke til hverdags uten å se for sporty ut, og da kan dunkåper være et flott alternativ.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dunkåpe

DUNKÅPER (f.v.): Bergans Bodø Down Lady Coat Navy 90% dun og 10% fjær, kr 3000. InWear Dunkåpe Wyuna 80% dun og 10% fjær, kr 2499. Ellos Collection Dunparkas 80% dun og 20% fjær, kr 1299. The North Face W Upper West Side Parka/Outnorth.no, kr 2809. © FOTO: Produsenten

Smarte spørsmål å stille ved kjøp

- Avklar først hva slags bruk og aktivitetsnivå du ønsker jakke til: Høyaktivitet eller lavintensitet? Skal den være vanntett? Lav vekt? Dunblanding og dunspenst versus varmeisolasjon?

- Ser du etter en dunjakke som skal gi en viss varme kan du høre om blandingsforholdet, hvor du minst bør ha 80/20.

- Dunspenst bør ligge på over 500.

- Dunmengde spiller også inn, men dette oppgis ikke alltid av produsenter. Da kan man heller se på vekten av jakken i forhold til ytterstoff og dunspenst.

- Slitestyrke på ytterstoff over langvarig bruk?

- Hvor mye penger skal du legge i dunjakka?

- Selv om en rimelig variant ser varm ut på grunn av tykkelsen, har den ofte laveredunblanding og dunspenst.

Kilde: Øystein Beyer-Arnesen i North Face og Sølvi Nilsen, produktdirektør i Bergans

Syntetiske jakker versus dunjakker

Ifølge Beyer-Arnesen er i hovedsak forskjellen på syntetisk og dun at dunen er lettere, varmere og mer komprimerbar, men at den takler fuktighet dårligere.

- Synteten derimot har ikke de samme varmevekt-fordelene som dun, men tåler fuktighet godt. Isolasjonen holder deg fortsatt varm i våt tilstand og tar ikke skade av å bli gjennomvått. Den kan også enkelt vaskes.

Nilsen forteller at det finnes flere gode, varme og syntetiske alternativer til dun som isolasjonsmateriale, og stemmer i med North Face.

- Den største fordelen, og også forskjellen mellom syntetisk og dun, er at syntetisk materiale beholder isolasjonsevnen og varmer godt også under fuktige forhold. Syntetisk isolasjon har også god fukttransporterende evne, lav vekt og er komperimerbare.

Kan en billig, syntetisk variant funke helt greit gjennom vinteren – eller er vinterjakke et plagg du bør investere litt i? Hva kommer det i tilfelle an på?

- En syntetisk jakke vil ikke varme like mye som en dunjakke med høy dunblanding og dunspenst. I tillegg skal man ikke undervurdere varmefølelsen man selv opplever ved å ta på seg en tjukk og god dunjakke, kontra en tynnere syntetisk jakke, forteller Nilsen i Bergans.

- Dun isolerer best i forhold til sin egen vekt, i tillegg puster det bra, og er absolutt et plagg man bør investere litt ekstra i, legger hun til.

Aktiviteten jakken skal brukes i er viktig å tenke på, men bruk av dun kontra syntetisk har ikke så mye å si da det finnes både dun- og syntetiske jakker som har lav vekt, er enkle å komprimere og varmer godt.

- Ved kvalitet på innerforet vil som regel også materialet ellers i ytterplagget være av høyere kvalitet og levetid, sier Beyer-Arnesen og legger til:

- Fra vårt ståsted vil vi heller anbefale folk som skal ha en jakke til kun by-bruk og ikke henge seg opp i hvor lett og komprimerbar jakken er. Dette øker ofte pris og reduserer levetid.

- Kjøp heller en solid og varm jakke i syntet eller dun. Ellers så ser vi mange fornøyde kunder med tynne syntet og dunjakker som kan brukes hele året, og i kombinasjon med andre plagg. Som for eksempel under ullkåper på de kalde dagene, legger han til.

Tekstilekspert Klepp mener at siden en ordentlig dunjakke kan være vanskelig å vedlikeholde, kan du klare deg helt fint uten.

- I og for seg er jo en ullgenser med en anorakk bortimot gratis og funksjonelt like godt.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!