I Kamille nummer 14 skriver vi om Åsta E. Gurandsrud som har syklet i noen av verdens mest eksotiske land. Her er flere bilder fra turene hennes.
Elina Larsen på vei oppover mot Tram Ton Pass som er Vietnams høyeste fjellovergang, 1900 moh.
Ris høstes inn på markene mellom Muong Lay og Lai Chau.
Ingen 17.mai uten is! Vi syklet i 17.mai-tog fra Dien Bien Phu til Muong Lay. Her er alle fem foreviget på en kafe i Muong Lay. Fra venstre: Øystein Hestad, Ståle Brekka, Elina Larsen, Åsta Gurandsrud og Erik Herfjord
En person per sykkel er for pyser!I Vietnam kan en transportere hele søskenflokken på en sykkel.
Vi fikk mye oppmerksomhet langs veien i Vietnam. Her det Øystein som er populær blant de lokale barna.
Elina Larsen på vei oppover mot Tram Ton Pass som er Vietnams høyeste fjellovergang, 1900 moh.
For en vietnamesisk fire-femåring er det ingen sak å håndtere en diger vannbøffel!
Denne statuen av Che Gevuara står i byen Santa Clara hvor det også er mausoleum og stort monument over Cubas store helt fra revolusjonen i 1959.
I den lille byen San Diego de los Banos ble vi kjent med Pedro. Han inviterte alle turister som gikk forbi inn til sin lille cigarfabrikk i bakgården til det store kolonihuset hvor han bodde med familien sin. Han hadde en stor samling postkort fra hele verden. Snart får han også et fra Norge. Neste morgen ble vi invitert på frokost før vi syklet videre. Pedro disket opp med kaffe, brød og egg fra hønene som trippet på gårdsplassen.
Gamle amerikanske biler var det mange av på Cuba. Denne er knipset blant sukkerplantasjene på veien mellom Remedios og Sancti Spiritus.
On the road again. En litt frossen Åsta med Altanbulag i bakgrunnen.
Hvilepause langs landeveien. Foran: Åsta, bak: Øystein, Ståle og Bjørn Tore.
Klar for en ny dag? Bjørn Tore utenfor geren hvor vi fikk bo i Altanbulag.
Fireåringen i familien var ikke sjenert særlig lenge og snart hadde Åsta fått en liten venn.
Her er vi på vei gjennom Hustai National Park med følgebilen i bakgrunnen. Fra venstre: Bjørn Tore, Elina, Åsta og Øystein.
Åsta på vei mot Hustai National Park. Store flokker med husdyr som beitet var vanlig følge langs veiene i Mongolia.
På hjul i juli Syklene våre parkert utenfor geren vi bodde i på gercampen på grensen til Hustai National Park.
Åsta kjøper Kahn Cola (mongolsk variant av cola) på et lokalt "samvirkelag" langs veien.
Vi spiser middag etter den første dagen på sykkel. Fra venstre: Elina, Ståle, Åsta og Øystein.
Marte Glanville
Sist oppdatert
Tips til langveisfarende
Ha en sykkelveske som er lett å hekte av foran på sykkelen til verdisaker go fotoapparat.
Ikke slurv med hjelmbruk
Sykkelsko er ikke nødvendig, de oftest ikke gode å gå i ellers.
Sykkelhansker beskytter hendene.
Sykkelbusker hjelper mot øm bakende, men er ingen mirakelkur..
Husk at du skal frakte alt, så pakk lett (men det er lov å ha med seg fem underbukser eller mer!)
Dagsetapper på 4-6 mil går greit.
Det kan være strabasiøst å få med seg sykkel på fly, særlig til utlandet. Sjekk om det er mulig å leie sykler der du skal.
Gode nettsteder:
Åstas venninne, hun som syklet hjem fra Vietnam, har samlet mengder av gode linker på hjemmesiden erdetlangtigjen.no.
For en vietnamesisk fire-femåring er det ingen sak å håndtere en diger vannbøffel!
Foto: Foto: Elina Larsen
Denne saken ble første gang publisert 16/06 2009, og sist oppdatert 06/05 2017.
