Tidvis naken, med ro i sjela

Restene etter årets nyttårsraketter ligger fortsatt strødd på den sørpete januarbakken, og allerede er det noen av oss som har brutt et par nyttårsløfter. Selv tenker jeg alltid at dette skal bli året der jeg leser minst én artikkel i Morgenbladet hver uke, at jeg skal begynne å skrive leserinnlegg og kanskje prøve meditasjonsappen jeg har fått så varmt anbefalt, men som får det til å klø i hele kroppen. Dessuten skal jeg bli en mer tålmodig og harmonisk mamma, som aldri eksploderer over fireåringens eksepsjonelle evne til alltid å skulle bare (danse litt, høre en sang, lese en bok, flytte en stein, stå på hodet i senga, ta på badedrakta utenpå strømpebuksa) før tannbørsten i det hele tatt får nærme seg munnen eller støvlene kan tas på. I min totale uperfekthet er det i det hele tatt enorme muligheter for forbedring. Førti års forskning på meg selv, viser imidlertid at det å stadig se etter forbedringspotensial, ikke er den beste veien til økt livskvalitet. Man blir litt muggen av å minne seg selv på egne svakheter. Derfor vil jeg heller starte året med å tenke på det jeg er glad for og har lært av andre.

 

Noe av det beste jeg gjorde i året som gikk, er å starte podkasten Bra damer. Jeg har møtt en haug med kvinner som på hver sin måte lærer både lytterne og meg noe nytt. Journalist Ingeborg Senneset, for eksempel, har et enormt engasjement, noe jeg virkelig beundrer. Hennes råd: Finn noe som gjør deg forbanna! For Ingeborg er det gjerne ytringsfrihet og helsevesen, for deg kan det være barns rettigheter, kollektivtilbud eller dårlig folkeskikk. Men bli forbanna, og når du blir det – si ifra! Redaktør Trine Eilertsen og hennes mantra om å ikke bry seg om det man ikke kan gjøre noe med, har jeg skrevet om før i denne spalten. Hun mener det er tullete å sammenligne seg med andre hele tida. Da er det bedre med en alternativ inspirasjonskilde. Som da Bertine Zetlitz ikke passa inn i pen-jente-med-langt-hår-boksen. For henne ble det en befrielse å finne et bilde i mammaens Vogue, av en modell med kort, farget hår og briller. En sånn en vil jeg være! tenkte unge Bertine – klippa håret og fant seg en plass utenfor boksen. Og jeg håper mange lar seg inspirere av henne. Kadra Yusuf er en viktig stemme i samfunnsdebatten, men kan lære oss noe også på hjemmefronten: Én gang i uka går hun nemlig naken rundt hjemme. For å vise barna hvordan en vanlig kropp ser ut, i en verden hvor det et sjeldent syn. Eller – ett sted er disse normale kroppene med små og store skavanker svært synlige: I prøverommet. Og der tilbringer 2017s første Bra dame mye tid – sammen med vordende bruder og spente kjolekjøpere. Designer Cecilie Melli har, siden hun startet sitt eget merke i 2001, sett flere slitte bh-er, bleke lår og myke mager enn de fleste av oss. Et liv i motebransjen har derfor ikke, som man kanskje skulle forvente, gitt henne høye krav om kropp og utseende. Tvert imot blir hun stadig minnet om at vi alle er ulike, har skavanker – og kan kle oss vakre! Cecilie jobber mer enn de fleste, og når hun er oppslukt av arbeidet, kan hun glemme både å spise og sove, men har noen teknikker for å hente seg inn igjen. Når hun venter på rødt lys, er det en mulighet til å slappe av. Når hun fletter datterens hår, finner hun ro, og hun husker alltid på å kose med barna om morgenen. Hun søker situasjonene som gir henne go’følelse i kroppen og nye krefter. Praten med den inspirerende og kule Cecilie finner du på iTunes, sammen med alle de andre bra damene som har gjort 2016 til et nydelig år for meg – og som gjør at jeg går 2017 i møte, klar for å være småforbanna, tidvis naken og vente på grønn mann med ro i sjela. Jeg håper du slår følge!

Denne saken ble første gang publisert 17/01 2017, og sist oppdatert 05/04 2018.