Janne Tyldum
Janne Tyldum om Hollywood-livet og kjærligheten
Oscar-suksess, overgrep og trekantforhold. Filmprodusenten mener det er på tide med større åpenhet.
Janne Tyldum (45):
BOR: I Los Angeles.
YRKE: Kreativ utvikler og produsent i det nystartete produksjonsselskapet Norse Code.
SIVILSTATUS: Gift med regissør Morten Tyldum (48) som hun har sønnen Benjamin (7) med. Har døtrene Jeanette (24) og Karoline (19) fra tidligere forhold.
AKTUELL MED: Skal sammen med ektemannen lage tv-serie av Lars Myttings roman «Svøm med dem som drukner». Var også involvert da Morten Tyldum laget det historiske dramaet «The Imitation Game» – som tidligere i år fikk hele ni Oscar-nominasjoner og vant pris for beste manus.
(Denne artikkelen sto på trykk i Kamille i 2015. Red.anm)
I starten var vi fascinerte. Rent ut stolte. Ikke bare ble regissør Morten Tyldum (48) nominert til Oscar for beste regi – en kraftprestasjon i seg selv.
Nei, sotraværingens film «The Imitation Game» klinket til med hele ni Oscar-nominasjoner.
På rollelisten sto superstjerner som Keira Knightley og Benedict Cumberbatch. Neste film blir en sci-fi med Jennifer Lawrence og Chris Pratt.
Ved sin side gjennom raset av prisutdelinger og fester hadde Tyldum kona Janne. Høyreist, blond og vakker som en old school Hollywood-stjerne. Kjolepolitiet jublet. På verdens mest berømte røde løpere sto plutselig en av våre egne!
Ikke typisk Hollywood-frue
Men Janne Tyldum smilte ikke bare pent som Hollywood-fruer flest og lot sin mann snakke. Hun åpnet munnen. Supplerte Morten Tyldum i intervjuer. Snakket om «vi» og tok unorsk stor plass.
NRK satte komikerne på saken. Et debattpanel i VGTV sammenlignet henne med en logrende hund, halsende etter rampelyset.
- Jeg ble såret av det, men samtidig fandenivoldsk. Har vi ikke kommet lenger? undrer Janne Tyldum før hun selv tilbyr svaret over en flaske vann og et fat med tørket mango og nøttesnacks på spisebordet hjemme i Los Angeles:
- Nei, vi har vel kanskje ikke det. Parodien har jeg forresten ikke sett, men det er jo egentlig en ære å bli parodiert.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Stemningen rundt deg surnet?
- Ja, den gjorde det. At jeg er tydelig og litt ukontrollerbar er skummelt for folk. Jeg passer ikke stereotypien på en Hollywood-frue og her i L.A. lever vi jo i stereotypiland.
- Har du et sug etter rampelyset?
Janne kaster hodet bakover og skratter av latter.
- Er du gal?! Helt ærlig: Overhodet ikke! Men jeg ser at det med dagens medievirkelighet er nødvendig å stå i rampelyset for å promotere Mortens film og produksjonsselskapet vårt Norse Code.
Sparringspartner
Sistnevnte er hovedgrunnen til at Janne Tyldum ikke ligger og dupper på en luftmadrass i svømmebassenget i hagen eller bruker dagene på skjønnhetspleie, shopping og fitness, slik Hollywood-fruer med suksessfulle menn gjerne har anledning til.
I stedet er neglene upolerte, mens hun setter seg inn i filmkontraktlovverk og søker å knekke Hollywood-kodene – noe som krever nettverk og tid
Med nystartede Norse Code ønsker paret Tyldum å bringe skandinaviske historier til et internasjonalt publikum. Første prosjekt er å lage en tv-serie av Lars Myttings roman «Svøm med dem som drunker».
- Her borte er det ingen som ser på meg som bare Mortens kone. Hjemme i Norge er det kanskje fordi de ikke forstår hvordan Morten og jeg jobber her, at folk lurer på hva som egentlig er min rolle. Det er forståelig, jeg forsto heller ikke industrien fult ut før jeg flyttet hit til L.A. selv, sier Janne og fortsetter:
- Rollen min nå er å være kreativ utvikler og filmprodusent. I de tolv årene vi har vært sammen har vi alltid jobbet sammen, understreker Janne som både har design- og kunstbakgrunn, samt film og medieutdanning.
- For at folk skal forstå: Hva er det du egentlig gjør?
Om pressemøtet på den norske festen:
- Det var helt surrealistisk. Da vi steg ut av bilen ved Moods of Norways lokaler, trodde jeg ikke det var sant. Et hav sto klart! «Vent litt, vi er live nå! 5-4-3 …»
For en helt vanlig norsk dame som ikke er vant til media… Jeg holdt på å tisse på meg.
Samtidig som jeg var lettere brisen på champagne og både Morten og jeg var som emosjonelle, åpne kjøttsår fordi «The Imitation Game»-manusforfatter Graham Moore hadde holdt Oscar-talen om hvordan han relaterte til filmen fordi han selv var så deprimert da han var 16 år at han hadde tenkt å ta livet av seg. Noe ingen av oss, selv ikke hans nærmeste, var klar over.
- Jeg er en visuell, konseptuell og idéskapende sparringspartner for Morten. Vi diskuterer alt fra casting til produksjonsdesign til fotograf, crew, cast. Beslutningene rundt alt dette deltar jeg på. Jeg har fått bruk for hver eneste forelesningstime og utdanning som jeg har tatt. Timer jeg gjerne ikke fattet hvordan jeg skulle bruke da jeg satt i salen. Det er rart hvordan livet legger seg til rette.
Lidenskapelig hverdag
Tiltrekningen mellom dem var umiddelbar. Morten Tyldum droppet kvinnen han skulle gå hjem med og Janne lot i stikken en fransk forsker høstkvelden for tolv år siden da de møttes på utestedet Lorry i Oslo.
Nå lyser en gigantisk rød rosebukett opp stuen hjemme i nabolaget Brentwood i L.A. der Morten og Janne bor med sin felles sønn Benjamin (7) og Jannes yngste datter Karoline (19).
Om skjønnhetskulturen i L.A.:
- «Grooming» var et ord jeg ikke visste eksisterte før vi flyttet hit. Hjemme går man til frisøren, liksom. L.A. er fascinerende fordi det er så ekstremt i alle retninger. Filmindustrien gjør at plastiske kirurger etablerer seg her. Det er ikke sikkert stjernene gjør drastiske ting, men man har en aura med lettvinte løsninger som er skummel. Det har blitt klart for meg hvor vakkert det uperfekte er.
- Det var bryllupsdagen vår i går, forklarer Janne glad.
- Morten er romantisk og flink til å vise oppmerksomhet. Han er på jobb i Spania nå.
Ekteparets Hollywood-billett kom med Morten Tyldums kritikerroste thriller «Hodejegerne» (2011) – som også skaffet skuespiller Aksel Hennie en internasjonal karriere.
Janne beskriver regissørmannen som en både lidenskapelig og disiplinær hærfører på jobb og en bauta på hjemmebane
- Morten er ekstremt opptatt av menneskelige psykologiske prosesser. Han vil aldri gi seg og gå til sengs før vi har løst en konflikt for eksempel. Det er veldig deilig i et ekteskap og bidrar til at vi unngår at ting bygger seg opp til store eksplosjoner. Man trenger ikke krangle høylytt, men meningsutvekslinger er nødvendige i et ekteskap. Har man ikke det, er en av partene undertrykket, er min mening.
- Var det stormfullt eller stille på veien til Oscar-utdelingen?
- Ha, ha, det var stormfullt, kan jeg love deg! Det er så mye nerver en slik dag at det vibrerer her. Hele huset blir nærmest et elektrisk spenningsfelt.
Opp- og nedturer
Så lenge hun kan huske har Janne Tyldum levd med høye fjell og dype daler.
- Jeg svinger veldig. Å ha et mørke i seg kan vi alle kjenne oss igjen i, men jeg tror det kan brukes konstruktivt. Jeg leste en bok som heter «Moody Bitches» om hvordan det vestlige samfunnet medisinerer vekk humørsvingninger – særlig hos kvinner som er frampå og ukontrollerbare i forhold til hvordan vi tenker den perfekte kvinnen skal oppføre seg. Det finnes ingen land som kjører mer antidepressiver gjennom sine kvinner enn Amerika. Men i mørket ligger det en sensitivitet som ikke nødvendigvis er negativt, mener Janne.
- Å medisinere bort svingninger er ikke alltid bra. Det kan ta bort skarpheten. Det kan være de svingningene som gjør at man har en ekstra følsomhet, evnen til å se bakenfor overflaten.
Janne mener vi må tilbake på barrikadene og regner seg som feminist, selv om hun mener ordet feminist er fylt av så mange motstridigheter at hun foreslår å finne opp et nytt begrep som dekker feminisme som begge kjønn er enig om – likhet i forhold til forutsetninger, toleranse og samarbeid.
- Jeg er ikke imot mannen, jeg elsker mannen! De mannlige feministene jeg kjenner ønsker heller ikke kamp, men god dialog, ærlighet og konstruktivt samspill mellom kjønnene. Gutteklubber eksisterer fremdeles i beste velgående, men det har jo vist seg at de aller mest suksessfulle virksomhetene fokuserer på variasjon på tvers av kjønn. Det er de ulike egenskapene som individet bidrar med, som er det viktigste.
Om Oscar-utdelingen:
- Jeg er overbevist om at vi blir Oscar-nominerte og vinner igjen. Jeg tror det er en slags rettferdighet i universet. Vi skulle ikke bli overøst med Oscars selv om vi hadde ni nominasjoner. Vi er jo helt ferske. Det er ikke riktig å nå toppen med en gang.
- Men Morten kommer til å få Oscar for beste regissør en dag, det vet jeg. Kanskje vi til og med får for beste film. Det hele dreier seg om å tiltrekke seg de dyktigste menneskene. Filmskaping på dette nivået kan sammenlignes med Premier League, det handler om å sette sammen det rette laget.
Overgrepsutsatt
Når det er sagt, mener hun det ikke er til å komme fra at seksualisering av kvinner i samfunnsdebatter en ufin hersketeknikk og hun føler med treningsekspert Kari Jaquesson som tidligere i år ble parodiert i «Trygdekontoret» – i den mye omtalte sekvensen der amerikanske pornoskuespillere var hyret til å spille programleder Thomas Seltzers erotiske drøm med Jaquesson.
- La oss ta tilbake vår seksuelle kraft. Det er viktig. La oss selv ta kontrollen. Ikke la oss bli manipulert av andre.
- Hvordan bærer du din seksuelle kraft selv?
- Jeg har jobbet ekstra hardt for å ta tilbake min seksuelle kraft. Min seksualitet ble stjålet fra meg som barn. Når man blir voldtatt, er det vanlig å få et rart forhold til sex. Seksualiteten blir ikke fri og naturlig slik den skal være.
Ifølge Janne ble hun utsatt for en voldtekt og senere invaderende atferd fra autoritetspersoner utenfor hjemmet i ungdomstiden.
Hun anmeldte aldri og fortalte verken foreldre eller venninner hva som hadde skjedd, men endret atferd og ble ei jente med mye sinne og et sterkt forsvarsverk.
I trekantforhold
- Det var én mann som voldtok, men flere som invaderte meg senere. Man drukner jo i skam. Skammen er så sterk. For meg ble det veldig viktig å ta det som var frarøvet meg tilbake. Jeg brukte tjueårene på å ta tilbake seksualiteten. Hele det tiåret. Jeg fortalte ikke noe fordi jeg ikke orket å bli oppfattet som et offer.
- Jeg har fjernet meg fra offerrollen. Den er stigmatiserende og svekkende. Man er seg selv absolutt nærmest, og selv er jeg intet unntak. Når jeg blir dømt av mennesker jeg aldri har møtt på grunnlag av mitt blonde hår, min dype utringning og tunge øyesminke, lar jeg meg lett provosere. Da blir jeg fandenivoldsk og føler en intens trang til å vise langfingeren! En impuls som kanskje ofte ikke hjelper så godt.
- Er du et offer?
- Jeg var jo det da overgrepet skjedde, men ikke nå lenger! Jeg tok kontrollen tilbake og det førte jo til at jeg ble ekstrem i enkelte retninger. Jeg ble ekstrem politisk, ekstremt feministisk. Det er som en pendel som jevner seg ut og slår roligere og roligere.
Kanskje har det også gjort henne uredd. Selv kaller Janne seg for vågal. Hun er den som løper utenfor et stup og tenker etterpå. Hun er også åpen. «The Imitation Game» handler om diskriminering av homofile.
I likhet med Cate Blanchett som nylig fortalte om romantiske forhold til andre kvinner, mener Janne det er på tide med større åpenhet.
- Jeg har ikke noe problem med å være åpen om at Morten og jeg i et års tid sammen har hatt et forhold til en annen kvinne. Vi har hatt en elskerinne og vært i et trekantforhold. Tidligere ønsket jeg ikke å belaste barna mine med åpenheten, men begge døtrene mine er voksne nå og innen sønnen vår på sju er voksen tror jeg slike ting er mye mer vanlig.
- Hvem tok initiativet til trekantforholdet?
– Det var jeg. Jeg er leken i min seksualitet. Jeg elsker Morten og ville aldri levd med en annen, men seksuelt kan jeg også tenne på kvinner. Om man vil sette meg i bås, er jeg nok biseksuell, svarer Janne og pauser litt før hun konkluderer:
- Jeg tenner på mennesker, rett og slett.
Følg Kamille! På Instagram @kamillenorge og @kamillepuls. For å følge oss på Facebook klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2015, og sist oppdatert 03/03 2020.