Reise
Italiensk øyliv
På Sardinia får du deilig mat, god vin, vakre strender og pittoreske småbyer. Ikke rart alle snakker om denne italienske øya nå!
Det er rart hvordan livet plutselig tar nye vendinger. I 2012 reiste jeg til Bangkok for å undervise i engelsk, og der forelsket jeg meg i en italiener. Nå tilbringer jeg plutselig sommeren på Sardinia og vinteren på Bali sammen med kjæresten min. Det er et deilig liv, sier Isabelle Perrault (29) og smiler.
Sjekk gode tips til reisen lenger ned i saken
Paradisstranda
Den solbrune jenta på stranda i Stintino er opprinnelig fra Canada, men livnærer seg ved å produsere og selge smykker her. Stranda kalles både Stintino Beach, La Pelosa og «James Bond»-stranda, og er ifølge mange ikke bare Sardinias, men hele Middelhavets vakreste strand. Den er populær blant både italienske og utenlandske turister, og allerede tidlig på formiddagen popper fargerike parasoller opp overalt i den kritthvite sanden. Det krystallklare vannet og det turkisblå havet minner nesten om Karibia.
– Sardinia er vakkert. Jeg elsker selvsagt stranda, men ser du fjellet der borte, sier Isabelle og peker.
– Der pleier jeg å meditere.
Solnedgangen fra fjellet er magisk.
Sardinia er den nest største øya ved Middelhavet. I tillegg til fine strender, lokker også øya med grønne fjell, olivenlunder og sjarmerende småbyer. Og mengder av deilig mat og vin, selvfølgelig. Etter noen avslappende timer på stranda, er det klart for lunsj. Vi finner en plass ute på terrassen til restauranten Lu Fanali ved den lille bystranda i Stintino by. Her er det flere sardinske spesialiteter på menyen. Alt fra klassiske pizzaer til hummer og pastaretter med sjømat.
– Spaghetti vongole er en sikker vinner, forteller Eva. Hun er guide på Sardinia og kjenner den sardinske kulturen godt.
– Sardinere spiser helst sardinsk mat sammen med sardinsk vin. De sier at «smakene gifter seg». Lokal sardinsk mat betyr både sjømat og grillet kjøtt, og hver vin har sin egenart. Vermentino er den viktigste druen. Den er frisk og god, og inneholder visstnok mye antioksidanter. Sammen med japanere er faktisk sardinere blant verdens lengstlevende folk. Særlig nord på øya er det mange som blir 100 år, og de mener selv at det er fordi den sardinske vinen inneholder mye antioksidanter. Forskerne mener at det er genetisk, sier Eva og smiler.
Vin og mat
Vi tar en tur til Sella&Mosca som er den største vinprodusenten på øya, og den tredje største i Italia. Sella&Mosca har holdt på med vinproduksjon siden 1899, og holder til på en av de største private vingårdene på Sardinia. En gang bodde det 20 familier her. De hadde sin egen skole, en butikk og et eget kapell, og fungerte som en liten landsby.
I dag bor det ingen her, men vin-nerder tilbys både omvisning og vinsmaking på kveldstid. Og en liten tur på vingården er en ypperlig start på en helaften på Sardinia. Like ved, i Nurra, ligger nemlig den vakre gården Sa Mandra. Den store bondegården satser på «agriturismo», eller bondegårdsturisme. Den rustikke gården har noen få rom for overnatting, men er åpen for alle som er nysgjerrig på sardinsk kjøkken. Og det er mange. Her serveres det kun lokale retter laget av familien sjøl.
I hagen på gården mingler allerede kveldens gjester med vinglass i den ene hånda og salt flatbrød med peccoriniost og oliven i den andre. På det åpne ildstedet i huset rett ved, grilles spedgriser på rekke og rad, og lukten brer seg i luften og får folk til å se lengselsfullt mot bordene under seilene like ved. Når gjestene har satt seg ved bordene, begynner et etegilde jeg nesten ikke har sett maken til.
Kveldens kelner kommer til bordet med antipasti. Antipasti er forretter, og er en viktig del av et italiensk måltid.
Grillete auberginer. Ricotta. Peccorini. Pølser. Skinker. En liten gryterett. Vi er høflige, og sultne, så vi spiser alt. Mens vi klapper oss fornøyde på magen, forberedes første rett på kjøkkenet og ut kommer kelneren med to digre fat. På det ene fatet er det ravioli med urter og på det andre er det makaroni med en slags tomatsaus. Vi spiser, og kelneren kommer først bort når fatene er tomme.
– Jeg håper dere fortsatt er sultne, sier han og smiler. Han blir møtt med vantro latter.
Så plasserer han kveldens hovedrett på bordet. Grillet spedgris med et vell av grønnsaker. Jammen har han ikke med seg en liten lammegryte også.
Det er varmt i lufta, lavmælt musikk høres fra hagen sammen med latter og summingen på forskjellige språk. Ved langbordene sitter turistene, og ved småbordene regjerer de lokale. Vi har det til felles at vi spiser. Og spiser. Og når de italienske småkakene kommer på bordet, så spiser vi fortsatt. Etter fire timer ved bordet klarer vi ikke annet enn å stavre oss i seng.
Pittoreske Alghero
Vi våkner til strålende sol, og er utrolig nok sultne ved frokostbuffeen. Vi tar turen til Alghero. Byen blir omtalt som øyas perle, og den er sjarmerende med sin ekte sardinske stil. Alghero er en middelalderby preget av tårn og festninger, trange gater og små torg. Man kan ane den katalanske innflytelsen i de mange kirkene og bygningene fra det lå under kongedømmet Aragon. Midt i byen er det en marina, og langs sjøen er det en gigantisk bymur med et bredt fortau voktet av enorme palmer. Her er det et yrende liv om kvelden, og et perfekt sted å se solnedgangen.
Gamlebyen er et must. De er som en maurtue med sine smale gater og torg. Her er det mange små butikker med lokal design, smykker og lokale delikatesser. Den som fortsatt er sulten bør definitivt handle med seg pesto, ost, olivenolje og vin fra Alghero.
Jet, set, go
Etter noen døgn omgitt av det ursardinske, frister det med den rake motsetning. Vi reiser til Smaragdkysten. Smaragdkysten er lekegrinden for de rike og velstående. Etableringen av denne kyststripen har en spesiell historie. I 1961 kjøpte nemlig den styrtrike playboyen Aga Kahn og noen av hans rike venner, en stripe kystlinje av noen fattige bønder. Den var 10 kilometer lang og 8000 hektar stor, og «hovedstaden» er Porto Cervo. Her ligger de gigantiske yachtene tett i tett, og i handlegata ligger butikker som Gucci og Prada side om side.
Manuel har jobbet som sjåfør ved Smaragdkysten i mange år og har hatt alt fra Leonardo DiCaprio til gale russiske rikmannsdøtre i bilen. Han har mange gode historier på lager.
– Det aller villeste var nok en veldig rik og gammel dame som bodde på en av de største yachtene her. Hun ba meg om å barbere meg to ganger om dagen, og ga med en spesiell parfyme som jeg måtte bruke når jeg kjørte henne rundt. Hun bodde altså på en gigantisk yacht, men ble ironisk nok sjøsyk om bord, så jeg måtte kjøre henne til forskjellige strender hver dag. Av en eller annen grunn ville hun ikke kjøre i samme bil som badehåndkleet sitt, så badehåndkleet ble fraktet i en egen bil, sier han og rister på hodet.
– En dag da jeg skulle hente henne, kom hun ikke til avtalt tid. Jeg ventet lenge, men ble etter hvert engstelig og kjørte til yachten hennes for å sjekke om mannskapet om bord visste hvor hun var.
«Hun ville plutselig til Toscana og tok nettopp privathelikopteret sitt dit», var svaret. Manuel ler.
– Rikdom gjør i hvert fall ikke folk lykkelige. Jeg synes aldri de smiler, de som kommer ut av disse luksusbåtene.
– To russiske rikmannsdøtrene jeg kjørte, ble så fulle og gale at de kastet champagneflasker ut av bilvinduet den ene kvelden, og gråt på skulderen min den neste. Familien deres var aldri med dem på feriene, så jentene hadde bare hverandre og mannskapet, sier Manuel og kjører oss sakte forbi havna.
Denne kvelden er de største yachtene på havna rundt 75 meter lange. I høysesongen, for eksempel når eieren for det britiske varehuset Harrods kommer med sin 150 meter lange yacht, blekner selv cruiseskipene. Da han i tillegg åpnet sitt eget mini-Harrods i Porto Servo for å ha tilgang på det han trengte da han ferierte i byen i fjor sommer, nådde galskapen sitt klimaks.
– Jeg tror vi skal være glad vi har det som vi har det, sier Manuel og slipper oss av på den hyggelige pizzarestauranten litt ovenfor brygga.
Her er det laidback og koselig, og vi får pizza og husets rødvin for noen hundrelapper.
Smaragder for alle
Smaragdkysten er morsomt å se, men det er jo en plass der de færreste av oss har råd til å feriere. I de små feriebyene like ved kan du likevel nyte godt av det gode livet og det smaragdgrønne vannet. Du kan bade, sitte under parasollen og lese, eller kanskje ta en båttur ut til de fantastiske Catharinaøyene. Og når man har spist godt og badet lenge, er det bare å slappe av. Akkurat som de rike ...
Gode tips til reisen
Reis
Star Tour er eneste nordiske operatør som har charterturer til Sardinia. De har også turer i kombinasjon med besøk på den franske øya Korsika. Ryan Air kjører direkte fra Torp til Alghero. Norwegian kjører Gardermoen – Olbia. Kamilles reise er dekket av Star Tour.
Sov
Baia de Conte blir nytt Blue Village hotell sommeren 2015, og ligger rett ved stranda. Sjekk også Baia Sardinia. Det er et koselig italiensk hotell litt utenfor Porto Cervo.
Spis
Restauranten på den rustikke gården Sa Mandra er et must om du er glad i italiensk mat og er nysgjerrig på lokale spesialiteter. Pizzarestauranten Hivaoa i Porto Cervo har nydelig pizza og god vin for oss med normale lommebøker. Ta heller en drink på en av barene langs promenaden i Porto Cervo, og se på yachter og rikfolk.
Opplev
Ta en guidet omvisning på vingården Sella&Mosca. Smaksprøvene er ikke å forakte. Nyt solnedgangen fra strandpromenaden i Alghero og ta en kaffe på en av de små torgene der.
Bad
Sardinia er kjent for sine fantastiske strender. La Pelosa i Stintino går for å være øyas fineste strand. Det er også mange fine strender langs Smaragdkysten.
Denne saken ble første gang publisert 25/06 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.