Arveklær på topp

Kle deg som mora di!

Hashtaggen #engangtil og #gjenbruksdagen trender på Instagram.

Vilde F. Haram i moren Ingers gamle kjole.

Vilde F. Haram i moren Ingers gamle kjole. Foto: Jannecke Sanne Normann

Publisert Oppdatert

Det er i vinden som aldri før å tenke på miljøet - også når det gjelder klær. Heldigvis!

Flere kjendiser, og til og med kronprinsesse Mette-Marit, har satt søkelyset på å bruke klær flere ganger og kjøpe brukt.

Og mange har hevet seg på Fretex sitt initiativ «Gjenbruksdagen», og oppfordrer hverandre til å vise frem klær de elsker og har brukt mange ganger med hashtaggen #engangtil på Instagram.

Blant andre har motedesigneren Leila Hafzi viste frem sin skinnveske som hun har arvet av moren sin, som igjen har arvet den av sin mor - og som hun håper niesen en dag vil overta.

For det er noe helt spesielt å bruke ting mammaen vår brukte som ung. Møt Vilde og Karianne som elsker kjolene de har arvet.

Varig kvalitet

Fakta

Vilde F. Haram (25)

Avdelingsleder Høyer Luxury. Bor i Oslo med samboer Philip J. Bjørkesett. Driver bloggen Vildeharam.com.

Inger Frogg Jørgensen (55)

Skribent og psykiatrisk sykepleier.

Jobber som aktivitør. Bor på Stabekk med ektemann Pål H. Christiansen.

Vilde (25) og moren Inger (55) er skjønt enige: Kjøp sjeldent og dyrt.

Inger forteller:

Da jeg så Kenzo-kjolen i butikken Le Chalet i Bogstadveien, jobbet jeg som psykiatrisk sykepleier og hadde dårlig råd. Men den kjolen bare måtte jeg ha. Den har gjort nytten sin, den er like fin i dag.

Den svarte kjolen av merket Chacok kjøpte jeg som 25-åring. Jeg hadde tatt med meg avisa Le Figaro hjem fra en ferie i Frankrike. I motebilaget var det et bilde av kjolen. «Den skal jeg ha!» tenkte jeg og satte himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvor jeg kunne få kjøpt den. Én butikk i Oslo førte merket. Den kostet 3000 kroner. Det var mye penger i 1986, penger jeg egentlig ikke hadde. Beltet som hørte til måtte jeg ­selvfølgelig også ha.

Den er veldig anvendelig, et unikum. Jeg har brukt kjolen i bryllup, begravelser og på fest, og har aldri angret på kjøpet.

Stilen min er så å si den samme som da jeg var yngre. Men jeg bruker ikke lenger Kenzo-kjolen, den synes jeg er for kort for alderen min.

Jeg setter pris på kvalitet og liker ikke dill. Jeg kjøper heller sjeldent og dyrt. Jeg vet veldig godt hva jeg ikke liker: Trange skjørt er ikke min greie.

Det er en lykke å se Vilde i mine gamle klær. Det bekrefter at det var rett å kjøpe dem. Og de er for lengst nedbetalt.

Dette sier Vilde:

Jeg liker så godt snittet på Chacoken. Alt stoffet og skulderputene gir en fin silhuett. Og beltet gjør jo hele kjolen!

Kenzo-kjolen er også helt fantastisk. Det er den perfekte sommerkjole. Sleng den på og du er «good to go». Jeg bruker den til alt, fra bryllupsfest til en tur på stranda.

Mamma er glad i sigøynerstilen. Skjørtet hun har på seg i dag er henne i et nøtteskall. Selv har jeg en mer rocka, klassisk stil. Du ser meg oftest i svarte bukser eller blyant­skjørt med en dressjakke til.

Både lillesøsteren min og jeg bruker mange av mammas gamle klær. Vi låner av hverandre, og mamma av oss. I likhet med mamma investerer jeg i plagg som ikke går av moten og har god kvalitet. Chacok-kjolen er like fin 30 år etter at den ble kjøpt, nettopp på grunn av snittet og kvaliteten.

Selvgjort er velgjort

Vilde i Kenzo-kjolen hun har arvet. Øverst til høyre: Moren Inger i den samme kjolen som 32-åring. Bildet nederst  til høyre: Vilde har på kjolen er av merket Chacok som Inger kjøpte da hun var 25.

Vilde i Kenzo-kjolen hun har arvet. Øverst til høyre: Moren Inger i den samme kjolen som 32-åring. Bildet nederst til høyre: Vilde har på kjolen er av merket Chacok som Inger kjøpte da hun var 25. Foto: Jannecke Sanne Normann

Inger (67) sydde den turkise kjolen til et bryllup i 1967. Karianne (36) bruker den også i festlige lag.

Fakta

Karianne Thomassen (36)

Bor i Drøbak med samboer Thomas Hansen og datteren Julie (3).

Inger Thomassen ((67)

Bor i Tvedestrand med faren til Karianne, Edgar Thomassen.

Inger forteller:

Jeg har sydd siden tenårene. Det startet rett og slett med at vi hadde dårlig råd, og jeg ønsket meg fine klær. Den turkise kjolen sydde jeg til min eldste søsters bryllup i 1967. Jeg kjøpte stoffet hos Larsen & Lütken, jeg husker at det var dyrt og at jeg gruet meg for å klippe i det. En må være nøye med hvordan man klipper stoff, ellers faller ikke plagget riktig.

Jeg følte meg virkelig fin i bryllupet og fikk mange komplimenter. Det som er så fint med å sy egne klær, er at hvert plagg er unikt. Ingen har maken.

Det er utrolig gøy å se Karianne i mine gamle klær og fint at plaggene kan brukes på ny.

Stilen min da er ganske lik den jeg har nå. Jeg har alltid vært smal over ­baken og litt bred oppe, så har likt å framheve førstnevnte. Jeg kunne tenkt meg en lignende kjole som den turkise. Selv om jeg er blitt pensjonist, tenker jeg ikke at jeg må kle meg som en eldre dame. Men det hender jeg spør Karianne om det jeg har på meg ser greit ut.

Dette sier Karianne:

Jeg liker fasongen på kjolen. Jeg har brukt den i flere bryllup, og folk synes alltid det er gøy at den har vært mammas. Jeg får alltid komplimenter.

I likhet med mamma liker jeg plagg som er lange og smale. Jeg har brukt mange av klærne hennes siden ungdomsskolen. Jeg vokste opp i Tvedestrand, et lite sted hvor alle kledde seg likt. Seilerstilen er ikke helt meg, og etter hvert syntes jeg det var gøy å kle meg annerledes. I russetida gikk jeg mye i en hjemmesydd boblevest. Jeg tror de fleste syntes det var artig at jeg hadde min egen, rare stil.

Jeg husker mamma som alltid gjennomført stilig. Hun hadde en klassisk 70-talls stil med drakter og bluser, eller bukser med høyt liv. Faren min ­jobbet på cruisebåt, så hun hadde mange gallakjoler som ble brukt når vi besøkte ham.

Det har vært morsomt å arve klær fra henne. Jeg liker generelt gamle ting. Det å vite plagget eller tingens historie og kjenne de som har brukt dem før, gir en ekstra verdi.

Les også:

Trendy å gi tilbake når vi shopper

Stoffet til den turkise kjolen var dyrt, og mamma Inger grudde seg til å sette saksa i det i 1967. På bildet til høyre er Inger 21 år. Skoene og hanskene var sølvfargede.

Stoffet til den turkise kjolen var dyrt, og mamma Inger grudde seg til å sette saksa i det i 1967. På bildet til høyre er Inger 21 år. Skoene og hanskene var sølvfargede. Foto: Jannecke Sanne Normann

Slik sjekker du kvaliteten på klærne du kjøper

Miljøvennlige nøtter som vasker klærne dine rene

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag