makeup artist Tove Eggen

Tove Eggen

Tove Eggen (31) er utdannet makeupartist og hårstylist ved Art Complexion Make Up Skole, samt motejournalist ved London College of Fashion.

Ved siden av over et tiår med frilansvirksomhet, jobber hun også som makeuplærer og stylist, og har de siste fem årene bodd og jobbet i London og Barcelona.

De aller fleste av oss opplever at vi stadig får flere likhetstrekk med vår egen mamma etter hvert som årene går.

Kanskje er det en frase hun ofte sier som vi plutselig benytter oss av. Eller at verdiene vår egen mor har holdt høyt, kommer snikende inn i vårt eget liv - uten at vi egentlig merker det.

Som svigermor, så kjæreste

"Nå hørtes du akkurat ut som moren din" - er vel en setning de aller fleste av oss har hørt kjæresten si en gang eller to. At vi også blir mer og mer like våre mødre utseendemessig er vel dermed ikke til å unngå heller?

- Den indre aldringsprosessen som hele tiden pågår, følger et arvemønster, altså vil datter kunne få samme rynkemønster som mor eller som far. Det hele avgjøres av hvem man i utgangspunktet ligner på, forklarer hudlege Bjørn Bondevik.

Ny forskning

For å forstå dette nærmere, tok vi en prat med Lars Olson, professor i nevromedisin ved Karolinska Institutet - et av Europas støste medisinske universiteter.

Olson publiserte nylig en forskningsartikkel i den vitenskapelige journalen Nature, som omhandler muterte mitokondrielt DNA, og hvorvidt disse kan fremskynde aldringsprosessen, samt forringe hjernens utvikling.

- Vi arver ett sett med "vanlig" DNA fra mor og ett fra far. Derfor har vi to kopier av alle vanlige gener, og det er disse genene som i stor grad dikterer våre liv, påvirker sykdomsutvikling og aldring. Men; alle celler har et slags kraftverk som kalles mitokondrier, som produserer energirike molekyler som cellene trenger. Mitokondrier har litt eget DNA, og de arves bare fra mor via egget. Sperm tilfører kun vanlig DNA, men ingen mitokondrier til det befruktede egget, forklarer Olson og fortsetter:

- Dermed arver alle, totalt sett, litt mer DNA fra mor enn fra far. Vår forskning har vist at mutasjoner i mitokondrie-DNA (fra mor) kan påvirke aldring og selv hjernens utvikling hos mus.

Blir vi alle som vår egen mor?

SOM MOR, SÅ DATTER: Hva har egentlig mest å si for rynkene vi får - gener eller miljø? © FOTO: Colourbox.com

Rynker

  • Rynker er en del av hudens naturlig aldring.
  • Huden blir tynnere og mister etter hvert noe av sine elastiske egenskaper.
  • På overflaten vises dette som tynnere eller mer grove rynker.
  • Alle vil oppleve rynker i større eller mindre grad, men lys hud med liten pigmentmengde er mest utsatt.
  • Arvelige forhold spiller en stor rolle ved rynker.
  • Rynker oppstår når blodsirkulasjon, og dermed ernæringen til huden, blir dårligere. Dette fører til at hudens tykkelse avtar.
  • Røyking hemmer og ødelegger de fine små blodårene som ernærer huden, dermed utvikler røykere hyppigere rynker.
  • I tillegg til aldring er solstråler den viktigste hudnedbrytende faktoren.
  • Både UVA- og UVB stråler fra solen lager forandringer i underhuden som over tid fører til at huden blir tynnere. Solstråler er ved siden av tobakksbruk de viktigste ytre årsakene til at rynkeproblematikken er økende.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

- Menn er heldige

Med denne forskning som legger til grunn for at vi arver mer DNA fra mor enn fra far, betyr dette også at vi arver rynkene til mor?

- Det aller meste arver vi fra både mor og fars normale gener. Det er mulig at mutasjoner i DNA fra morens mitokondrier også kan ha en viss virkning på aldring hos mennesker. Men det finnes trolig en tidlig utsortering av dårlige mitokondrier og egg for å minimere disse potensielle problemene, oppklarer Olson.

Grunnen til at jenter får flere av de samme ansiktstrekkene og linjene som sine mødre enn det gutter gjør, kan også forklares med anatomi og hudtekstur.

- Menn er heldige. De har et naturlig høyt innhold av sebum (talg) i huden som gjør at små uttrykkslinjer ikke like enkelt utvikles. De får derfor ikke alltid de samme rynkene som mor. Men ansiktsanatomi (benstuktur og fordeling av fett) er av faktorene som bidrar i forhold til hvor rynker og søkk dannes med tiden, forklarer Silje Austnes, kosmetisk dermatologisk sykepleier ved Beth's Medispa.

Ekspertene uenige

At vi ligner på våre foreldre, og da kanskje hakket mer på mor, kan vi altså være enige om. Men når det kommer til hvilke faktorer som spiller mest inn i forhold til aldring av huden og rynker, så er ekspertene noe uenige.

- Gener er ikke det mest avgjørende med tanke på hvor og hvordan rynker utvikler seg. Kosthold og livsstil er det som synes først i et ansikt. Røyking, sol, stress og en usunn livsstil setter ofte sitt preg i ansiktet først. Det er først etter dette at mimikk og ansiktsanatomi kommer inn i bildet, mener Austnes.

Mens professor Olson er tydelig i sin sak:

- Med mindre man bor i ekstreme miljøer, er det genene som har størst innvirkning, forteller han oss.

Kosmetisk sykepleier ved Teres Nobel klinikken, Kari Anne Eik, har en litt annen vinkling:

- Den type hud du har er genetisk bestemt, slik at man kan ofte se på sin mor, og forutse hvordan man vil se ut når man blir eldre. Derimot er hudtilstanden du har, et resultat av livsstil og miljøpåvirkninger. Soleksponering og røyking er det verste du kan utsette huden din for, og vil gi deg tidligere aldringstegn som rynker, ujevn hudtone og slapp hud. Det er også viktig å spise antioksidanter, få nok søvn og bruke riktige produkter til huden din.

Bondevik forklarer derimot at:

- Aldring skjer innenfra og utenfra, og den indre prosessen fører til redusert produksjon av bindevev, tynn og "gjennomsiktig hud", rynker og mangel på spenst, sier han.

arver vi våre mødres rynker?

NY FORSKNING: - Totalt sett arver alle litt mer fra mor enn fra far, forklarer senior professor i nevromedisin, Lars Olson ved Karolinska Institutet. © FOTO: Karolinska Institutet.

arver vi rynkene fra vår mor?

SER FELLESTREKK: - Jeg har behandlet tusenvis av mennesker, og ser ofte likhetstrekkene mellom foreldre og barn. Mange bekymrer seg og sier: "Å, jeg har hengende øyelokk, helt sikkert arvet fra min mor...". Det stemmer ofte, forteller hudlege Bjørn Bondevik. © FOTO: Dr. Bondeviks Hudklinikk

Forebyggende tiltak

Hvis det nå er slik at vi kan ta en titt på mor og kanskje mormor, og finne fellestrekk som vi kanskje ikke har så lyst at skal oppstå hos oss. Som en kraftig "sinnarynke" eller hengende øyelokk, finnes det ifølge ekspertene forebyggende tiltak vi kan ta.

- Den beste måten å forebygge enhver aldring, er å ha et riktig type kosthold uten for mye sukker og transfett. Av ytre behandling, kan for eksempel begynnende hengende øyelokk opereres før dette blir veldig synlig. Begynnende rynkedannelse i panne og rundt øyne kan behandles med Botox, gjerne før rynkene "setter seg", men dog ikke i altfor ung alder, påpeker Bondevik og legger til:

- Her er man (eller bør man) komme i et etisk dilemma som behandler, og ikke overbehandle unge jenter fordi at mor har rynker. Det er nå engang naturlig å ha rynker, og ikke noe i veien med å bli som sin mor. Men ofte kommer aldringsgenene fra en forelder til syne gjerne i voksen alder, det vil si i 30-40 årene. Jeg synes at behandling av et aldrende ansikt skal begynne når det begynner og eldes, og her på klinikken avviser vi 18-19-åringer som vil ha Botox eller annen kosmetisk operasjon, unntaket er laserbehandling av aknearr.

Selv om muskellammende behandlinger har den effekten at rynker og linjer ikke får laget varige merker i huden, finnes det også enklere tiltak. Eik råder til:

  • Dagkrem som inneholder antioksidanter - beskytter mot UV-strålene.
  • Solkrem - bør brukes året rundt da vi har UVA-eksponering når det er lyst ute.
  • Omega 3.
  • Hudpleieprodukter med retinol - kan ha effekt på finere linjer.
  • IPL anti age behandlinger.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!