10 ting du bør vite om E-stoffer

Hvor utbredt er egentlig tilsetningsstoffer?

Det fins mer enn 300 tilsetningsstoffer som er godkjent i EU.

Hvert år får du – og alle andre gjennomsnittsforbrukere – i deg seks-sju kilo av disse stoffene.

Hvorfor brukes de?

For å unngå at maten blir dårlig, og for å beskytte oss forbrukere mot matforgiftning, sier matvareprodusentene.

Men det er bare en liten del av disse stoffene som har reelt har denne funksjonen, når du ser på den samlede mengden av tilsetningsstoffer.

Ni av ti stoffer er i stedet brukt av rent kosmetiske grunner.

Hva gjør de kosmetiske stoffene med maten?

De får den til å se mer innbydende ut, ved for eksempel å forandre fargen, smaken eller konsistensen.

Meningen er å gjenskape det som er gått tapt i den industrielle prosessen, eller brukes som en billig erstatning for en råvare.

Stoffene kan også forlenge produktets levetid på butikkhylla og i kjøleskapet.

Les også: Dropp dietter - prøv heller disse 10 smarte rådene!

Fortsetter under faktaboksen!

Hvilke tilsetningsstoffer er typisk i maten min?

Stivelse brukes som fyllstoff i for eksempel yoghurt eller babymat. Emulgatorer og stabilisatorer gjør at væsker som normalt skiller seg (som olje og vann) blir blandbare, som i produksjon av sjokolade og bakverk.

Brus og godterier kan få litt ekstra fargestoff for syns skyld. Kunstige søtningsmidler som aspartam, saccharin og HFCS brukes ikke bare i lightbrus, men også smørepålegg og skinke.

Smaksforsterkere og aromastoffer brukes til å booste smaken i for eksempel ferdigretter, så den blir sterkere eller mer naturlig.

Hvorfor trenger jeg å bekymre meg om stoffene?

Fordi du ofte ikke aner hva som er i maten du tar med deg hjem fra butikken. Det er nemlig de færreste som finleser varedeklarasjonen for E-stoffer, og dermed «lures» du til å kjøpe produkter som ikke er det de gir seg ut for å være.

Den «friskpressede» juicen som egentlig er 11 måneder gammel, vaniljeisen som aldri har vært i nærheten av en ekte vaniljestang, men får smaken fra råttent grantre (ja, du leste riktig!), eller skinkeboksene med kun 71 % skinke, og resten er fyll og E-stoffer.

Hvordan påvirker E-stoffene maten?

Oftest påvirker det både smak og næringsinnhold når maten er spekket med tilsetningsstoffer.

Selv om en kartong med appelsinjuice for eksempel selges som «nypresset», kan den i virkeligheten ha blitt produsert lenge før den havner på frokostbordet ditt.

Smaken forringes, og innholdet av C-vitaminer minker så snart saften kommer ut av frukten.

Les også: Er frukt og bær egentlig sunt? 

Og hva gjør E-stoffene med helsa?

Det vet ingen helt sikkert. Fordi vi baserer kunnskapen vi har om tilsetningsstoffenes effekt på forsøk på rotter, mus eller mikrober, er det vanskelig å tolke hvordan de påvirker menneske-kroppen.

Dessuten har forskningen hittil fokusert på et enkelt stoff om gangen, og derfor vet vi ikke så mye om effekten av å få i seg flere stoffer over lengre tid – den såkalte cocktaileffekten.

Men tilsetningsstoffer mistenkes å være skyld i alt fra allergier og ADHD til kreft, og flere stoffer er da også allerede blitt fjernet fra matvarene våre, nettopp på grunn av dette.

Hvordan finner jeg E-stoffene?

Studer varedeklarasjonene, og ta utgangspunkt i disse grunnreglene: Styr unna tilsetningsstoffer med så kompliserte, tekniske navn at du ikke kan uttale dem.

Vær spesielt skeptisk overfor smaksforsterkere, aromastoffer og fargestoffer, og still deg selv kritiske spørsmål.

Hvorfor har produsenten tilsatt dem? Og hvor mye ekte råvare (for eksempel kjøtt eller jordbær) inneholder produktet egentlig?

Vær også oppmerksom på at økologiske produkter ikke nødvendigvis er – i motsetning til hva mange tror – helt fri for tilsetningsstoffer.

Les også: Slik blir du kvitt søtsuget

Lyst på denne sjokoladekaka? Oppskriften finner du her!

Hvor finner jeg de «rene» varene?

Du må nesten sette av litt tid til å finne dem. Det er sjelden nok å bare gå i én butikk, så kartlegg alternativene, og stikk innom de gode bakerne, slakterne, fiskehandlerne og grønthandlerne.

Dette er selvsagt lettest for dem som bor i en større by ...

Vær klar over at disse «ekte» varene ofte koster mer enn de med tilsetningsstoffer. Grunnregelen er at jo flere kjemikalier, jo lavere pris.

Vil framtidas matvarer ha mindre kjemikalier?

Kanskje. I hvert fall krever stadig flere forbrukere rene, friske matvarer uten tilsetningsstoffer.

Dette vet matvarebransjen, og «uten tilsetningsstoffer» er derfor blitt et godt salgsargument. Men det er dyrt for industrien å legge om produksjonen.

Dessuten gir sunne og mindre bearbeidede produkter som frukt, grønnsaker og noen meierivarer mindre profitt, og dermed skrus prisen i været.

Til slutt er det altså vi forbrukere som skal avgjøre om vi vil fortsette å spise varer med E-stoffer, eller betale for rene og dyrere varer.

Denne saken ble første gang publisert 03/11 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.