Det er så utrolig mange å sammenligne seg med. Ja – folk som er bedre enn meg selv mener jeg!

For dessverre er det slik at jeg ofte taper sammenligningen mellom meg selv og andre.

Hun er tynnere enn meg, hun er mer populær enn meg, hun er lykkeligere enn meg og så videre. En trist statistikk egentlig. For meg mener jeg.

Sammenligningsmani

Jeg lurer på hvordan det hadde vært dersom vi hadde sluttet med denne sammenligningsmanien?

I første omgang tenker jeg at det må være deilig. Tenk deg å kunne møte mennesker uten å ta en slags vareopptelling i personlige egenskaper og utseende allerede før dialogen er i gang?

Å stå på en plattform der vi er like verdifulle på hver vår måte og at ulikhetene oss i mellom er det som blir interessant for videre vennskap?

Forut for at dette kan skje, ligger en god dose med selvrefleksjon. En må kjenne seg selv for å kunne opptre på en trygg måte. Og en må kunne stole på seg selv for å stå støtt i møte med andre.

Kunsten å kjenne seg selv

Ved å kjenne seg selv, vil en også kunne forutsi eget reaksjonsmønster.

Hvis jeg vet at jeg er introvert (innadvendt), kan jeg lettere forstå hvorfor jeg blir sliten av å ha mennesker rundt meg hele tiden.

Eller hvis jeg vet at jeg er ekstrovert (utadvendt), forstår jeg at det er nettopp mennesker som gir meg påfyll og energi. Grovt skissert.

Poenget er at kunnskap er makt også når det gjelder seg selv. Makt til å stoppe negative sammenligninger med andre som ikke fører noe godt med seg! Vite at ting ofte er mer nyansert enn som så.

Misforstå meg rett. Å sammenligne seg med andre kan også være inspirerende.

Dette gjelder dersom det er mennesker som gir deg lyst til å strekke deg litt lenger. Hjelper deg til å oppnå noe, eller fyller deg med en energi som gjør meg godt.

Alle strever med sitt!

I bokhylla mi står det noen kloke ord som hjelpe meg til å minne meg på hvor feil det er å hele tiden sammenligne seg med andre – og føle at man kommer til kort.

Der står det «Everyone is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always».

Jeg minner meg selv på dette ofte. At det jeg sammenligner meg med er et tilsynelatende lykkelig menneske som kjemper sine kamper. At smil og fine ferieturer på Instagram ikke alltid reflekterer en enkelt sannhet. Det setter ting i et annet perspektiv.

Lykkelig på Facebook?

For det er greit å minne seg selv på at vi sammenligner oss med andre ut fra det bildet vi tillegger vedkommende.

Å være lykkelig på Facebook er dessverre ikke det samme som å være lykkelig i virkeligheten.

Å ha en fin fasade på bilder hjelper ikke, når det er Photoshop som står for designet.

Vi må lære oss å være mer nyanserte i hvordan vi ser mennesker. Å møte annerledeshet med nysgjerrighet er en god start. Å kunne fokusere på det som virkelig er viktig er en god fortsettelse.

Konklusjon

Det bringer meg tilbake til utgangspunktet. Ønsket om at vi møter hverandre med ærlige utgaver av oss selv. Her er jeg – hverken mer eller mindre liksom! Meg unplugged. 

Så får vi tåle i stå i det at noen ikke synes om oss. En helt grei affære.

Alt i alt er det mindre energitappende enn å tape enhver sammenligning!

Kommentaren er skrevet av Kamille-leser Hilde Merete Klungerbo. Les bloggen hennes her!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!