Hysj, lille jente

Hysj lille jente. Ikke snakk.

Du har ingen verdi.

Ikke stå opp for deg selv.

Ikke si meg i mot.

Du får ikke lov til å gjøre en forskjell.

Du får ikke lov til å si nei.

Fra nå er du min.

Og jeg bestemmer resten av ditt liv.

Jeg er ikke den samme Emilie jeg var etter at jeg ble kjent med jentene i Stuck. Jeg kan ikke lenger si at jeg ikke vet hvor brutal og urettferdig verden kan være eller hvor heldig jeg er som er jente i Norge.

Hvert år blir 15 millioner unge jenter i verden blir tvunget inn i ekteskap. Jenter som akkurat har nådd puberteten, som så vidt har lært gangetabellen, som forstår at de skal være kona i huset til en fremmed mann i det de får mensen for første gang. Mor har verken fortalt hvordan man blir gravid eller hvor barnet kommer fra, hvor vondt det gjør eller hvor mange ganger barnet skal mates om dagen.

Vi kan fordømme en kultur så mye vi vil, og si at det er grusomt. Og ja, det er det – men det er ingen av foreldrene jeg har møtt, som ønsker å selge barna sine. Fakta er at de opplever at de ikke har noe valg. Og kulturen deres om at jenter er mindre verdt, er like sterk som vår kultur om likestilling. Det skremmer meg fortsatt at til og med politiet ikke ville snakke direkte til meg vi var i Bangladesh. De henvendte seg til andre menn for å stille meg spørsmål – selv om jeg sto rett foran dem.

Fattigdom er et så utbredt problem at ekteskap fort blir den eneste muligheten man har til å redde datteren sin. Å gifte henne bort kan gi henne mat på bordet og trygghet. Hvis mannen er snill, er det jo bare en bonus. Jo yngre jenta er, dess mindre skal brudgommens familie ha for å ta henne inn i familien. En ung jente er mer verdifull.

Jentas plass er i huset, med barna, ved mannens side. Det har liten verdi å utdanne jenter i land der barneekteskap er utbredt. Jeg var i Kambodsja, Bangladesh og Vietnam. Hvis foreldrene skulle ta opp lån til noe for datterens ve og vel, er det som oftest for å sikre at hun blir gift. Ikke for at hun skal fullføre skolen. Hvorfor skal en jente gå på skole når hun allikevel skal være hjemme å ta vare på husholdningen hele voksenlivet?

I min oppvekst har familien min oppmuntret meg til å tørre å si meningene mine og gjøre det jeg føler er rett. Tørre å drømme, ha høye mål, være uredd og stå med rak rygg i et samfunn med mye sosialt press fra alle kanter. I oppveksten har jeg trodd at dette var like vanlig som å ha smør på brødskiva. Derfor slo det meg som en bøtte med iskaldt vann at det er millioner av jenter der ute som ikke blir oppfordret til å stå på egne ben og ha egne meninger. Det gjorde så vondt i hjertet å forstå at jenter faktisk fra første åndedrag kan være uønsket.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Heldigvis finnes det friske pust i en håpløs verden, og jeg fikk møte jenter som ennå ikke hadde blitt bedt om å tie. Chonda på femten år nekter å gifte seg, og mener at landet hennes, Bangladesh, plikter å støtte jentene i samfunnet. Hun er fylt med pågangsmot, og drømmer om å bli lærer. Keya er atten år, og med i gruppa «Wedding Busters» organisert av Plan i Bangladesh. Slike ungdomsgrupper har spredt seg til flere og flere lokalsamfunn i landet. Keya vil bli advokat, og moren hennes oppmuntrer henne til å tro på seg selv, noe som gjør at hun faktisk tror på seg selv også! Hun er fast bestemt på ikke å gifte seg før hun er klar for det.

Keya og «Wedding Busterne» går fra landsby til landsby og informerer uskolerte foreldre om de negative sidene med barneekteskap og tidlig graviditet. Jeg var så heldig å få være med på noen av deres samtaler med foreldre som ville gifte bort døtrene sine, og ingenting har gitt meg mer håp for fremtiden enn disse høflige, smarte og energiske ungdommene. De redder jenter fra tidlig ekteskap og overtaler foreldrene til å ta seg råd til at jentene kan fullføre skolen og få egen jobb, slik at de da kan ta vare på familien når de selv tjener egne penger. Målet er å få slutt på den onde sirkelen der ingen får muligheten til å fullføre utdanning eller komme seg ut i jobb på grunn av tidlige ekteskap. Disse ungdommene er store forbilder for både meg og andre unge i landet, og i all ydmykhet har de bidratt til å redusere barneekteskap i sitt lokalsamfunn fra 70 til 20 prosent de siste fire årene.

Jeg er ikke den samme Emilie jeg var før jeg reiste. Det er umulig å sette seg inn i hva barneekteskap er, og virkelig forstå det, før du ser det med egne øyne. Før du ser jenta gråte og klamre seg fast til foreldrene sine i det øyeblikket hun forstår at hun nå skal til en ny, ukjent familie og starte et nytt liv i en landsby langt fra der hun vokste opp. Livet som barn er over, og skolegangen slutter på dagen. Vennene vil hun se sjeldnere, og fra nå må hun spørre om lov til alt hun foretar seg. Hun blir snakket til som en kone. Dekket til som en kone. Tiet som en kone. Hun biter tennene sammen og godtar alt – som en kone. Drømmene om å kunne utrette noe, bli noe, lære noe er fjernere enn noen gang. For i det øyeblikket hun slipper farens armer, og blir båret inn i ektemannens bil på vei til hennes nye hjem, er hun en fremmed manns eiendom.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Da jeg så dette, og ble kjent med jentene bak den påtatte masken på bryllupsdagen, alle lagene med sminke og de fargerike plaggene, forsto jeg virkelig hvor viktig det er å kjempe for jenters rett i samfunnet, jenters verdi og jenters meninger. Jeg forsto hvor lite vi kan lene oss tilbake og nyte likestillingen i eget land. For folkens, vi har fortsatt en lang vei å gå.

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2016, og sist oppdatert 03/05 2017.